Haaland i Ddortmund-drakta til høyre, i en kamp mot russiske Zenit. Foto: Vyacheslav Evdokimov (CC BY-SA 3.0)

Trenger Braut en Pep-talk?

De som har fulgt internasjonal toppfotball tett de siste årene har fått med seg at Guardiola tok seg et sabbatsår sesongen 2012-13 (som han tilbrakte i New York).

Av  HAUGEN og KNUT PEDER HEEN (medforfatter)

Kjetil Kåre Haugen er professor ved HiMolde.

Gjennom sabbatsåret spiste han middag med flere berømtheter som blant annet Alex Ferguson, Garry Kasparov, og Woody Allen. Ryktene skal ha det til at Guardiola ikke forstod hva Ferguson sa, og derfor avslo tilbudet om å ta over etter ham på Old Trafford . Guardiola møtte derimot Kasparov flere ganger for å se om ideer fra sjakk kunne overføres til fotballbanen. Sannsynligvis var det av lignende grunner at han møtte Woody Allen.

Etter en helg hvor Braut Haaland var borti ballen hele åtte ganger i løpet av en kamp City dominerte fullstendig (og vant 4-0) mot Bournemouth, mens den tidligere City-floppen Gabriel Jesus herjet vilt i Arsenals 4-2 seier over Leicester, må vi stille spørsmålet: vil den sjakkinteresserte Guardiola ofre en bonde fra Jæren på samme måte som han ofret Jesus for å vinne? Det er åpenbart at både Haaland og Jesus er svært gode spisser, men det er ikke åpenbart at City-suksess er synonymt med Haaland-suksess i City. En av grunnene kan være at Guardiola har fått med seg sjakkfrasen «trusselen er sterkere enn utøvelsen ». Poenget er at Brauts jobb ser ut til å være å true bakrommet og være en trussel ved innlegg uten at Guardiola planlegger å benytte seg av hverken bakrom eller innlegg i særlig grad.

Guardiola svarte engang på spørsmålet om hvorfor han ikke brukte høyreiste spisser ved å si at (fritt oversatt fra Spansk): «Høyreiste spisser kan ha sin verdi i slutten av kamper når mål er en nødvendighet. Det er lett å bli fristet til å sette inn slike spillere, tidligere og tidligere, mål er tross alt noe som gjennomgående alltid er viktig i fotballkamper. Men, jeg hater å ødelegge et finslipt og gjennomtrent spillsystem ved å bruke høyreiste spillere som kan score mål enten på kontringer eller på innlegg. Det strider mot grunntanken i både fotballen som spill og i min filosofi. Jeg ønsker ballbesittelse og spill på tredje, fjerde eller aller helst femte bevegelsen. Derfor vil jeg unngå å falle for fristelsen til å innlemme den klassiske engelske spiss i lagene mine.»

Vi kan derfor se for oss en sesong hvor det blir svært mange mål fra midtbanen og tynn suppe fra Brauten selv. Spørsmålet er hvordan Haaland vil håndtere kritikken som vil komme fra alle de som er opphengt i hvor mange mål superspissen scorer selv. Kanskje vil en slik kynisk bruk av Haalands talent i et noe lengre perspektiv drepe Brautes spilleglede og sjøltillit.

Dermed blir valget av Erling Braut Haaland et stort mysterium, kanskje både for Erling selv og for klubben. Kollega Knut P. og undertegnede inviterte til seminar etter at salget av Haaland fra Borussia Dortmund til Manchester City var et faktum. Vi ønsket å lufte våre tanker vedrørende dette paradokset for et større publikum. Seminaret ble avholdt i naturskjønne omgivelser denne sommeren. Riktignok hadde vi ikke værgudene helt på vår side, men fikk kalt inn teamet på toppen av Haugen midt i sommerferien. Endel team-medlemmer ble litt sure for å bli revet ut av sommerdvalen, men forandret fort oppfatning når temaet kom opp.

Etter at problemstillingen var lansert ble det stille i seminarrommet. Flere tok ordet og antydet at de var enige i mysteriet, men ingen hadde gode svar. Jeg liker sjelden å skryte, men denne gangen hadde jeg ideen.

«Kan det tenkes», innledet jeg lett retorisk. «Kan det tenkes at Pep har kjøpt Haaland for å sette ham på benken. Kan det tenkes at han har kjøpt Haaland for å unngå at andre klubber skulle få ham og utfordre Manchester City?», fortsatte jeg. «Dette er selvsagt en både konspiratorisk og nokså destruktiv strategi, men en strategi som slett ikke burde være fremmed for hel-profesjonelle aktører i fotballnæringen. Hva om Manchester United hadde sikret seg Haaland?».

Jeg avsluttet den korte talen med et bredt glis om munnen.

Dette var selvsagt ingen særlig fremmed tanke for det oppmøtte persongalleriet. Vi hadde eksempelvis reflektert tilsvarende tankebaner da «Pelle-Pellegrino» vendte hjem fra et (ikke uventet) lite vellykket utenlandsopphold etter megasuksess i KBK. Hvorfor i himmelens navn kjøpte ikke MFK gutten. Hvorfor skulle Bodø/glimt stikke av med spilleren som sikret seriemesterskap i fjor og nå play-off til Champions League, mens vi i MFK må nøye oss med Conference League.

Etter at applausen hadde lagt seg, og jeg spaserte (fortsatt) smilende ned dra podiet, inviterte vi gruppa til å synse om de mer langsiktige konsekvensene; om vår hypotese skulle vise seg å være korrekt. Uten lang diskusjon ble vi enige om at Haaland da ender på benken i City – en spiss som ikke scorer mål gjør gjerne det. Noe han og hans far neppe ville bli overvettes begeistret over. Kanskje er det ikke verdens dårligste prognose å spå at Ole Gunnar Solskjær vender tilbake som sette-manager i United, gjenforent med Haaland, og etter hvert kan utfordre Pep og Manchester City med kontringsfotball av aller ypperste merke. Solskjærs kontringsfotball fungerte faktisk svært så bra, i alle fall i den den første perioden som manager i verdens mest berømte fotballklubb

Selv om Conference League er en blek kopi at Champions League nøler vi ikke med å ønske hjemmelaget i blått og hvitt all mulig lykke til mot Wolfsberger i Play-off-kampene om gruppespill. Vi har (egentlig) for lengst sluttet å gremme oss over MFK’s unnfallenhet når Glimt fikk hentet Pelle, og velger å se framover mot det som fort kan bli MFKs beste sesong gjennom tidene.

HEIA MOLDE!

–> Jeanette Varpen Unhjem, Arve Hjelseth, Synnøve Stokke Fidje og Kjetil Kåre Haugen skriver fast i Panorama.