Haugen viser vitnemålet. Foto: Haugen

Hvem ansetter preseterister?

Martin Hall Larsen skriver i VG (1/9-22) (Lucia har bare toppkarakterer: Superstudentens beste triks) om NHH-studenten som oppnådde A i alle fag unntatt Etikk, som hun fikk B i ved bachelorstudiet på NHH.

Kjetil Kåre Haugen er professor ved HiMolde.

Hall Larsen beskriver en usedvanlig effektiv, målrettet og «karakterambisiøs» student som også fikk seksere i nesten samtlige fag både på ungdoms- og videregående skole.

Jeg bet meg mest merke i følgende uttalelse fra studenten:

«Hun forteller at hun ser mange studenter som leser hele pensumbøker og kaster bort mye tid. Skaven mener man i stedet bør gå rett på eksamensoppgaver og andre relevante aktive og praktiske oppgaver.»

Jeg innrømmer det. I min egen studietid benyttet jeg alltid den motsatte strategien. Jeg løste aldri gamle eksamensoppgaver, men leste alltid alle pensumbøker fra perm til perm, og gjerne flere ganger. Hvem har valgt rett strategi? Er det undertegnedes «tids-bortkastings-strategi» eller er det stjernestudentens effektive?

Svaret er egentlig ganske så enkelt. Dette dreier seg om hvilken målsetning en student har med studiene. Jeg har alltid studert og forsket for å forstå verden bedre, og tenkt, kanskje naivt, at en ekstra fagbok fortært slett ikke er å kaste bort tid. I alle fall om boka har gitt meg mer innsikt. Eller om man vil, at den har lært meg mer. Studenten i VG synes imidlertid uinteressert i å lære, det er karakterer som betyr noe. Jeg tror ikke hun oppnår det hun ønsker med sin strategi.

I virkelighetens verden er det nok tross alt den samlede kompetanse (altså det en faktisk har lært) som betyr noe, men jeg innser at det kan være delte meninger om saken.

«Men, jeg har lyst til å bli tannlege eller lege pappa, og da trenger jeg veldig gode karakterer!».

Dette kunne vært en uttalelse fra egne barn og jeg ville selvsagt respondert noe som: «Hva? Stå og grave i kjeften på ukjente mennesker, det må vel være en skjebne verre enn døden. Kjære barn, les bøkene du har fått utdelt og gi blanke i karakterene. Da kan jeg (nesten sikkert[1]) garantere at du ved hjelp av den innsikten disse bøkene gir deg heller vil bedrive resten av livet med ganske andre ting enn odontologi eller medisin.»

Den intelligente leser vil nok nå lure litt på min egen tilnærming til undervisning. Løser jeg gamle eksamensoppgaver med mine studenter? Driller jeg dem i eksamenstekniske triks? Svaret, selv om det sitter ganske så mangt inne å innrømme det, er nok ja. Men, jeg passer samtidig på å minne dem om at de går her for å lære noe, noe som forhåpentligvis endrer deres syn på seg selv og andre, og at det er lite lærdom i et ark med A-er og B-er.

Avslutningsvis kan det være en grunn til litt ettertanke rundt spørsmålet jeg stiller i tittelen på artikkelen. Hvem ansetter preseterister[2]?

Jeg har etter hvert levd et ganske så langt profesjonelt liv, og må nok innrømme at jeg gjerne blir litt mistenksom til en person som har utført utdannelsen helt perfekt. Hva har personen forsaket og dermed mistet av øvrig relevant kompetanse? Har alle disse karakterene blitt oppnådd med bare ærlige midler? Er det virkelig mulig å være like interessert i både religion, gym og matte? Har denne personen egentlig lært noe som helst utover hvordan få gode karakterer?

Slike spørsmål melder seg gjerne, og mine svar innebærer ikke alltid favør for kandidaten. Ellers er det jo heller ikke utenkelig at enkelte personalsjefer både her og der kan se slike kandidater som potensielle konkurrenter for egen status og prestisje, og derfor velge dem bort i ansettelsesprosessen.

Det er med andre ord ikke åpenbart at en student skal ha en målsetning om å maksimere karakterkvaliteten. Jeg velger (selvsagt) å holde på min målsetning om læring, selv om jeg stadig vekk synder i praksis. Det er som kjent av og til noe avstand mellom liv og lære.

[1] Joda, jeg innser at både leger og tannleger er etterspurte varer i samfunnet, og derfor må noen tross alt bekle disse rollene. Men, det kan kanskje tenkes at preseteristene ikke er de riktige aktørene for å fylle opp disse profesjonene.

[2] For den yngre garde av lesere er kanskje preseterist et ukjent begrep. Opprinnelig var dette en tittel som omfattet alle elever som oppnådde Meget Godt eller bedre på alle karakterer ved examen artium (datidens videregående skole).