Klagesaker har avslørt at forskjellige sensorer kan vurdere de samme eksamensbesvarelsene svært ulikt. Enkelte studenter har opplevd karakterhopp fra D til A etter klage. Hvordan er det mulig at samme eksamensbesvarelse kan få vidt forskjellige karakterer?

Når det er store forskjeller på hvordan sensorer vurderer enkeltbesvarelser, sår det tvil om hvor riktig og rettferdig karaktersetting er. Sensur skal ideelt sett fungere slik at studentene får som fortjent. Gode og grundige besvarelser skal belønnes med gode karakterer. Hva som er en god besvarelse, skal sensorveiledningen si noe om.

Sensorveiledning

Sensorveiledningen er oppskriften på hvordan eksamensbesvarelsene skal vurderes. For en rekke fag kan sensorveiledningen være en enkel sak hvor det er to streker under riktig svar. 2 + 2 = 4, det kan vi være enige om. For disse fagene kan eksamensoppgavene gjerne være konkrete spørsmål som skal ha konkrete svar i form av for eksempel en definisjon, en utregning eller en avkrysning. Sensorveiledningen angir hvilke svar som er korrekte, gjerne med poeng for de enkelte svarene. Slik kan riktig karakter settes ut fra total poengsum.

Min erfaring er at det i høy grad er samsvar mellom vurderingene til sensorer når sensorveiledningen er detaljert og bruker poeng. Selv om det kan være noe avvik i poengsettingen på deloppgaver, blir det ofte en ganske lik totalsum – og dermed lander begge sensorene på samme karakter for eksamensbesvarelsen.

I andre fag må sensorveiledningen i større grad legge til rette for skjønnsvurderinger fordi eksamensoppgavene kan løses på flere måter. I tillegg kan det være viktig å vurdere studentenes evne til å reflektere og trekke inn andre aktuelle kunnskaper. En sensorveiledning kan ikke dekke alle mulige løsninger og alle mulige refleksjoner, derfor er det nødvendig å åpne for sensorenes skjønnsvurderinger.

Skjønnsvurdering

Å gjøre en skjønnsvurdering vil si at sensor bruker sin faglige kompetanse til å vurdere om studenten svarer godt på eksamensoppgaven. Noen sensorveiledninger bruker læringsutbyttebeskrivelser; beskrivelser av hvilke kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse en student skal ha etter å ha fullført et emne eller en utdanning. Sensor må da gjøre en skjønnsvurdering av i hvor stor grad studentens besvarelse tilsier at studenten har oppnådd læringsutbyttene.

Skjønnsvurderingen tar utgangspunkt i føringer fra sensorveiledningen, for eksempel forventet kunnskapsnivå, men skjønnsvurderingen vil også kunne være preget av sensorens faglige interesser, holdninger og prioriteringer. Sensorenes interesser, holdninger og prioriteringer kan komme til uttrykk ved at sensorene har forskjellige meninger om hva som er relevant kunnskap for å besvare eksamen, og hvorvidt studentene har vektlagt ulike argumenter på en fornuftig måte.

Ord og begreper

Oppgaveteksten i eksamenssettet vil ofte gi en nyttig pekepinn på hva som skal prioriteres i besvarelsen. Gjennom etablerte spørreord og begreper får studentene vite om de skal skrive gi et kort eller langt svar på oppgaven.

Eksamensoppgaver bruker gjerne begreper som å gjøre rede for, forklar, beskriv, nevn og definer. Hva det vil si å forklare eller beskrive, kan være oppgitt sammen med eksamensoppgavene. Vanligvis vil eksamensoppgaver som ber studenten gjøre rede for, drøfte eller forklare, kreve en mer omfattende besvarelse enn om studenten bes om å definere eller nevne.

Uansett vil sensor måtte gjøre en skjønnsvurdering av hvorvidt studenten faktisk har gitt et såpass omfattende svar som oppgaveteksten legger opp til. Her kan sensorer ha ulike oppfatninger av for eksempel hvor mange ord som er nødvendige for å gi en god redegjørelse.

Interne og eksterne sensorer

En del eksamener vurderes av både intern og ekstern sensor. Intern sensor sitter med en helt annen forståelse av hva studentene har vært gjennom. Intern sensor kan være faglærer som har god innsikt i hvilken undervisning studentene har fått, og hvordan eksamensfaget forholder seg til andre fag i utdanningsløpet. Intern sensor kan for eksempel ha vært studentenes veileder på bacheloroppgave, og ha erfaringer med hvordan studentene har forholdt seg til veiledning og prosessen med bacheloroppgaven.

Ekstern sensor derimot, har gjerne kun sensorveiledningen å forholde seg til. Det er lett å tenke at ekstern sensor vil gjøre en mer ren og rettferdig vurdering av eksamensbesvarelsene, men det kan være grunn til å stille spørsmål ved om det er ekstern sensors øyeblikksbilde (i form av den enkelte besvarelsen) eller intern sensors overblikk (ved å ha sett prosess i kontekst) som gir grunnlag for den mest riktige vurderingen av studentenes prestasjon.

Å la tvilen komme studenten til gode

Studenter kan iblant få inntrykk av at sensor har en «streng, men urettferdig»-filosofi når de bedømmer eksamensbesvarelser. Min erfaring er derimot at de aller fleste sensorer er mer enn villige til å la tvilen komme studentene til gode.

Som sensor er det alltid en glede å sette en god karakter. Jo flere, jo bedre. Det er ikke slik at jeg sitter med en Gauss-kurve i skuffen og innbitt tvinger mitt lille utvalg av besvarelser inn i normalfordeling. De gode karakterene blir ikke brukt opp. Det er nok av dem til alle – men selvsagt på én betingelse. Eksamenen må være godt besvart for å få god karakter. Og da er vi tilbake til start. For hva er godt besvart?

Ta sjansen

Med god kjennskap til at forskjellige sensorer vurderer den samme besvarelsen fullstendig ulikt, kan det virke som et sjansespill både å ta eksamen i det hele tatt, men også å klage når karaktersettingen virker urimelig. For hvordan kan studenten være trygg på at neste sensor er mer rettferdig i sin vurdering enn den første? Klagingen kan gjøre vondt verre, og frykten for å ende opp med dårligere karakter kan føre til at studenter ikke klager på svakt begrunnete karakterer.

Når alt kommer til alt, er karakterer en mager tilbakemelding til studenten. Selv en A-besvarelse innebærer ikke at studenten har gjort alt riktig på alle måter. Studenter kan skriftlig be om begrunnelse for karakter innen en tidsfrist, men jeg tror flere hadde lært mer dersom begrunnelsene kom samtidig med karakterene.

–> Jeanette Varpen Unhjem, Arve Hjelseth og Kjetil Kåre Haugen skriver fast i Panorama.