Hva jobben som rektor går ut på – del 3.

Av STEINAR KRISTOFFERSEN, professor

Enkelte har uttrykt bekymring for at man ved et gjenvalg av meg kan ende opp med en rektor som får en urovekkende såkalt «regjeringstid» på 10 år.  Det har vært sagt at det er sunt med et skifte – også av personer som selv har lang fartstid i sine og lignende verv, og peker på det som en fordel.

DEL 1: Hva gjør rektor, egentlig?

DEL 2: Forenklig kan lett bli feil

En av de mest sentrale personene i Universitets- og høyskolerådet (UHR) og blant de mest respekterte nestorene i vår sektor, ble rektor i 2005 og har fungert veldig godt i 17 år. Det samme kan sies om rektor ved USN, som har sittet i stolen i 16 år. Anne Husebekk, som etter å ha fratrådt nå er visepresident i International Science Council (ISC) satt i 8 år, før Dag Rune Olsen fikk jobben – etter å ha vært rektor i Bergen i to perioder. Johann Roppen ønsker å være rektor i 16 år, vil jeg anta?

Det er faktisk kort funksjonstid og avbrutte rektorperioder som er unntaket.

Rektor har ikke den viktigste jobben ved Høgskolen i Molde, men likevel en viktig jobb for at alle andre skal kunne yte sitt beste.

Rektor skal bidra til at alle har gode arbeidsvilkår. Det innebærer også en trygg økonomi, og strategisk disponering av ressursene vi har tilgjengelige. Siden 2017 har vi gått fra 2 330 til 3 355 studenter, en vekst på 44%. For sektoren i gjennomsnitt har veksten vært ca. 8%. Det har selvfølgelig vært enormt krevende, og jeg er imponert over måten utfordringene er blitt løst på.

Jeg tror den måten vi jobber på i dag, vil gi oss nye rekorder i fremtida. På denne måten har vi fått økt overføringene med ca. 100 millioner. Med disse pengene har vi fått nesten 70 flere kollegaer. Det er jeg veldig glad for.  Jeg er enig i at vi må ruste oss bedre for å takle det økte arbeidspresset, men alle signalene nå peker på en annen utvikling de neste årene.

Det ser ut til at den vedvarende situasjonen med vekst i offentlige budsjetter ikke fortsetter som før. Det er antageligvis et generelt trekk i samfunnsøkonomien. Det er varslet et direkte trekk i overføringene til oss.

Med todelt ledelse er det høyskoledirektøren som har det økonomiske ansvaret, men det er den faglige virksomheten som skaffer oss inntekter, og den er rektors ansvar.

Vi kommer allerede fra neste år av til å få redusert bevilgningene vi fikk i forbindelse med «kunnskapsløftet» under Covid 19-pandemien med opptrappingseffekten av 98 studieplasser med ca. 10 millioner, og det fortsetter til en samlet uttelling på 38,5 millioner er reversert.

Statsråden har sagt at IT og helsefagene skal skjermes. Det er i og for seg godt nytt for oss – siden vi har veldig mange studenter på disse områdene. Vi er bedt om å ta nedtrappingen der etterspørselen er mindre – ikke der vi fikk plassene. På den annen side, om det skulle gå så galt at vi må redusere virksomhetens omfang, så er det kanskje ikke usannsynlig at det først vil innebære reduksjon i innleie til emner og seminarer, vikarbruk og oppdrag, utstyr og reiser, i tillegg til at stillinger ikke blir utlyst igjen når ansatte går av med pensjon eller slutter.

I en slik situasjon mener jeg at den strategien og den erfaringen som har bidratt til å skaffe oss en så suverent god finansiering sammenlignet resten av sektoren, også er best egnet til å hegne om arbeidsplassene og programmene våre.  Den beste forutsetningen for fortsatt utvikling i samme retning, er kontinuitet i ledelsen. Når det vi har gjort hittil, har virket så bra – hva skulle problemet plutselig ha blitt, slik at det trengs endring for endringens skyld?

Endringsønsket som sådan virker, i alle fall for meg, rimeligere først dersom man faktisk ønsker en utvikling i motsatt retning. Den “bestillingen” har ikke jeg fått.

Høgskolen i Molde må nå tilpasse seg en stor reduksjon i finansieringen som en følge av at internasjonale studenter skal betale studieavgift. Det skjer allerede fra høsten 2023, og forestillingen om en «tenkepause» er en misforståelse. I verste fall kan det dreie seg om 7,5 millioner kroner per år for vår del – før vi tar høyde for kompenserende tiltak.

Fra 2024 skal vi flytte inn i et splitter nytt, fantastisk flott bygg på Campus Kristiansund. Det ser vi frem til, og tror det vil styrke rekrutteringen, samarbeidet med arbeidslivet, synlighet og forskningen. Det vil også koste mer enn 15 millioner mer per år, i tillegg til engangsutgiftene. Økonomi er ikke viktigere enn fag, heller ikke i Kristiansund, men faglig virksomhet bygges best med en sunn og forutsigbar budsjettsituasjon over flere år.

Vi må sammen finne en måte å løse dette på, som ivaretar det høye faglige nivået, den regionale og nasjonale betydningen og arbeidsmiljøet ved Høgskolen i Molde. Det blir lettere – ikke vanskeligere – om rektor er godt innsatt i detaljene rundt økonomisk og faglig utvikling hos Høgskolen i Molde, har tilstrekkelig erfaring, politisk nettverk, økonomisk forståelse og ambisjoner på høgskolen vegne.

De siste 6 årene har hele organisasjonen i felleskap produsert fantastiske resultater for denne institusjonen.  Rektor har på ingen måte den viktigste jobben ved Høgskolen i Molde, det gjentar jeg gjerne, men kanskje er det òg ganske usannsynlig at rektors innsats ikke spiller noen rolle i det hele tatt? I det minste med å tilrettelegge for at alle andre skal kunne yte sitt beste.