Onsdag 20. var det duket for markering av Nordens dag i kantina på Molde campus — for første gang vel, og merke, og i regi av HiMolde.

Kan du fortelle oss litt om Nordens dag?

— 23. mars i 1962 ble Nordens grunnlov, Helsingfors-avtalen, vedtatt. Avtalen gir befolkningen i nordiske land flere rettigheter: passfrihet mellom land, fritt arbeidsmarked og helse- og sosialhjelp når man oppholder seg i andre nordiske land. Det er ca. 28 millioner som kan kommunisere på nordiske språk. På Grønland, Island og Færøyene lærte man dansk på skolen. Det er et krav i Helsingfors-avtalen at skoleelever i de nordiske landene skal få opplæring om de andre landenes språk og kultur, men dessverre kan det se ut til at stadig flere ikke er vant med å innstille øret til å forstå for eksempel dansk og svensk, forteller Beinta í Jákopsstovu, som er professor emerita ved HiMolde og leder Foreningen Norden Molde og omegn.

Du tenker at det er viktig at Norden kan kommunisere med hverandre til tross for ulike språk?

— Ja, og som studenter og forskere kan det være en svært positiv opplevelse å diskutere faglige spørsmål på «skandinavisk», med nordiske kollegaer. Det gir nære og nye perspektiv på det vi jobber med. For de som er interessert i å undersøke mulighetene, kan man gjerne begynne med hjemmesidene til Nordplus og Nordforsk, forteller Beinta.

Er du fornøyd med arrangementet?

— Jeg syns oppmøtet i dag var fenomenalt, vi hadde ikke lagt ut så mye informasjon i forkant. Jeg håper dette kan bli et årlig arrangement, sier hun med et smil.

— Jeg syns det er fint at folk kan bli nysgjerrig på de ulike nordiske kulturene,. Selv er jeg glad i å fortelle om mitt hjemland, Island. Grunnverdiene i de nordiske landene er jo veldig like, men det finnes kulturforskjeller, sier Birnir Egilsson, som har en doktorgrad i logistikk fra HiMolde.

Hvordan opplever du at kulturen er ulik i Island kontra Norge?

— Om du er fra Island og vil bli for eksempel lege, artist, idrettsutøver, eller i det hele tatt har store ambisjoner, så vil man gjerne oppdage verden utenfor øya. Det opplever jeg som en veldig islandsk mentalitet — man er modig og hopper uti det, forteller Birnir.

Under arrangementet ble det servert små nordiske retter: blant annet norsk laks, danske rugbrød med stekt flesk, ålandsk pannekake og svenske kjøttboller. Maten ble sponset av høgskolen, og forberedt i SiMoldes kantine.