— Historisk er den medisinske forskningen basert på menn og menns kropper, sier sykepleier og forfatter Liv Bjørnhaug Johansen.

Tirsdag 7. mai arrangerer Avdeling HS og sykepleieutdanningen ved HiMolde det åpne seminaret Kvinnehelse i medisinens blindsone. Johansen, som er en av foredragsholderne på seminaret og bokaktuell med Diagnose: kvinne, sier at forskningsfokuset på mannskroppen vedvarte frem til 90-tallet.

Men hvorfor? Ifølge Johansen var tidligere tiders forskere f. eks. bekymret for fosterskader i forbindelse med studier, eller for at kvinners menstuasjonsstkluser og/eller hormonelle endringer gjennom livet kunne påvirke forskningsresultater negativt. Og man mente tidligere at forskningen på menn kunne overføres på kvinner.

— På cellenivå kan man se at kvinner har et annerledes immunforsvar enn menn. Det medisinske grunnlaget passer ikke på oss, og det fører til at det ofte kan gå lang tid før kvinner får riktige diagnoser, sier Johansen.

Som eksempler på typer lidelser kvinner har hvor det kan ta lang tid å få diagnose og behandling (som ikke alltid er effektiv), nevner Johansen eksempler som endiometrose, irritabel tarm (IBS), muskel- og skjelettlidelser, hodepine, utmattelse (ME) og fibromyalgi.

Tre forskere fra høgskolen bidrar også på seminaret:

Thea Beate Brevik, førsteamanuensis og viserektor for utdanning, skal holde foredrag på som hva som skal til for å forebygge og utrydde livmorhalskreft.

Høgskolelektor og studieleder Liv Bachmann skal fortelle om perspektiver på kvinnehelse i sykepleieutdanningen.

Seminaret er en del av kurset Strukturelle vilkår for utøvelse av sykepleie, som førsteamanuensis Jeanette Varpen Unhjem er emneansvarlig for.