Høyesterett har i en ny dom sagt at straffen skal skjerpes når en handling har vært æresmotivert.  Dette er i dommen begrunnet i allmennpreventive hensyn. Men vil det få ønsket effekt?

Av LINDA Y. BØYUM-FOLKESETH, førstelektor
og  ANN HELENA BØYUM-FOLKESETH, bachelorstudent

Høyesterett avsa en dom 16. juni i år hvor det ble diskutert hvilken betydning æresmotiv har ved straffeutmålingen. Saken gjaldt straffeutmåling for grov kroppskrenkelse, grove trusler og frihetsberøvelse (HR-2026-1343-A).

Høyesterett kom i dommen til at æresmotivet i seg selv skulle tillegges selvstendig betydning for straffeutmålingen i skjerpende retning.

Kort om sakens faktum:

Fornærmede er født i Norge og har foreldre fra Pakistan. Hun giftet seg med sin fetter og fikk to barn. De ble etter en tid separert og skilt. Konfliktene i deres ekteskap, hadde over tid skapt spenninger i storfamilien. Bakgrunnen for at hun ble utsatt for straffbare handlinger, var at de tiltalte (fornærmedes slektninger) mente at hun hadde hatt upassende kontakt med en annen mann, og at dette hadde krenket familiens ære. De straffbare handlingene ble begått for å fremtvinge bevis og innrømmelser fra fornærmede om utenomekteskapelige forhold.

Handlingene ble begått i fornærmedes eget hjem, og både volden og truslene var grove. Volden besto av slag, spark, herunder spark i underlivet, lugging samt alvorlige trusler om at barna skulle tas fra henne, om å bli drept og om at hun måtte ta sitt eget liv.

Begrunnelse i dommen:

Høyesterett viser i dommen til at det er satt inn særskilt innsats i å bekjempe æresmotivert vold fra myndighetenes side. HR viser til at det trer i kraft en lov om særskilt innsats mot negativ kontroll og æresmotivert vold den 1. juli 2026. HR viser til definisjonen i denne loven når de beskriver æresmotivert vold.

Retten viser videre til NOU 2024:13, hvor det beskrives at samfunn preget av æreskultur vanligvis er preget av kollektivisme, patrikalske normer og sterk religiøsitet. Den skriver at det ikke er sikre tall på utbredelse av den type kriminalitet i Norge, men at det uansett er et vedvarende problem.

Retten anser æresmotivert vold som et alvorlig samfunnsproblem, og viser til at dette ofte kan ha store negative konsekvenser for fornærmede og ofte innebærer betydelig inngrep i personlig frihet — kan føre til langvarig frykt, tap av reell mulighet til å leve fritt og selvstendig liv, samt risiko for sosial utestengelse.

Høyestrett skriver i dommen at det ikke er særskilt lovregulert hvilken betydning æresmotiv skal ha for straffeutmålingen. Retten viser til at det i NOU 2024:13 ble foreslått å ta inn æresmotiv som eget straffeskjerpende moment i straffeloven § 77, men denne delen er ikke fulgt opp.

Retten skriver også at det ikke har kommet andre lovgiversignaler om et generelt høyere straffenivå på området, og det er heller ingen internasjonale konvensjoner som pålegger at æresmotiv skal ha skjerpende vekt. Dommen peker på at flere av særtrekkene ved de æresmotiverte handlingen vil fanges opp av de straffeskjerpede momentene i straffeloven § 77, men selve æresmotivet er ikke fanget opp av bestemmelsen. Retten viser til at synet på æresmotiv har utviklet seg gjennom tiden. Tidligere kunne slike motiv være formildende, men i dag er det ikke tvil om at det er skjerpende, se HR-2019-440-A, avsnitt 45.

Dommerne skriver videre at æresmotivert kriminalitet bygger på et særlig klanderverdig motiv. Slike handlinger gir uttrykk for holdninger som strider mot grunnleggende rettsstatlige verdier, herunder respekt for den enkeltes selvbestemmelse og frihet. Retten fremhever at slik kriminalitet er et alvorlig samfunnsproblem og har store negative konsekvenser, og at allmennpreventive hensyn tilsier at det må fastsettes en straff som kan få avskrekkende virkning og over tid virke holdningsdannende.

Retten sier at æresmotivet i seg selv må tillegges selvstendig betydning i skjerpende retning, men at de alminnelige prinsipper for straffeutmåling likevel er å foreta en samlet vurdering av de skjerpende momentene.

Høyesterett kom i denne saken til at de skjerpende momentene tilsa en økning i straffen på mellom 7 og 8 måneder for den ene tiltalte. For de to øvrige tiltalte kom retten til en økning på rundt 6 måneder i straffen.

Vil straffeskjerpelse ved æresmotiv være et effektivt middel mot å hindre æresmotivert vold?

Straff i vår kultur har som formål å styre atferd i fremtiden. Straffens tilsiktede virkninger kan deles i tre hovedgrupper; individualpreventive virkninger, allmennpreventive virkninger og å bidra til den sosiale ro. Gjengjeldelse og hevn er ikke en del av begrunnelse for straff i et moderne samfunn.

I høyesterettsdommen vises det særlig til allmennprevensjon som begrunnelse for å skjerpe straffen i saker med æresmotiv. Med allmennprevensjon menes at straffens skal bidra til avskrekkende virkning hos allmennheten og at den skal virke holdningsskapende.

Vi stiller derfor spørsmålet om straffeskjerpelse i saker med æresmotiv vil kunne virke avskrekkende og holdningsskapende.

Når det gjelder den allmennpreventive effekten av fengselsstraff viser en del forskning at det er empirisk grunnlag for å hevde at straffesystemet kan ha og i en del tilfeller har allmennpreventiv effekt, men at norsk strafferetts allmennpreventive plattform fortsatt bygger på et noe usikkert empirisk fundament (Jacobsen, 2004).

Det som er særlig interessant å se på er om den allmennpreventive virkning ved straff vil ha særlig gjennomslagskraft i æreskulturer, da dette brukes som en del av Høyesteretts begrunnelse for straffeskjerpelse ved æresmotiv. Så vidt oss bekjent er det ikke gjort noe særlig forskning på dette i Norge. Selv om utvalget i NOU 2024-13 Lov og frihet (s 167 flg) foreslår at æresmotiv bør inntas som en straffeskjerpende omstendighet, inneholder ikke utredningen solid empirisk grunnlag for at strengere straffer vil virke avskrekkende i miljøer med æreskultur.

Vi synes det kunne ha vært interessant å se nærmere på dette. Kan det tenkes at allmennprevensjon har mindre virkning i æreskulturer på grunn av handlinger henger sammen med den kollektive gruppen man tilhører og press derfra?

Det er også slik at oppdagelsesrisiko og anmeldelsestall er lavere knyttet til æresrelatert vold, og da vil strenge straffer i seg selv ikke ha særlig allmennpreventiv betydning.

Vår hypotese er at å sette inn ressurser på oppdagelse av den type kriminalitet, samt å bygge tillit til myndighetene i form av holdningsskapende arbeid, langt på vei vil være enda mer effektfullt.

—> Jussbluss er en bloggserie der rettsvitenskapsmiljøet ved Høgskolen i Molde ser nærmere på ulike juridiske temaer.