Veien mot demokrati i Burma hemmes av en grunnlov som favoriserer militæret.
Det fortalte advokat Kyaw Min San – leder for Myanmar Legal Aid – i sin gjesteforelesing om Burmas grunnlov fra 2008 på HiMolde i dag. Arrangementet er en del av årets Bjørnsonfestival.
Han startet med å peke på at selv om menneskerettigheter som vern mot diskriminering på grunn av rase, kjønn, religion m.m. er forbudt i grunnloven, så blir kvinner diskriminert. De får i praksis ikke ledende stillinger i landets lokale administrasjoner. Tvangs- og barnearbeid er forbudt – ifølge grunnloven, men er likevel fortsatt utbredt.
Grunnloven forbyr heller ikke tortur, sa han.
25 prosent militære
Grunnloven har en rekke paragrafer som sikrer at de militære fortsatt har makten i landet, og uttrykker spesifikt at forsvaret skal delta i den politiske ledelsen av landet.
Parlamentet, f.eks., består av 25 prosent militært personell, som blir nominert av den øverstkommanderende i landets forsvar. Og av landets president og to visepresidenter, må minst én komme fra de militæres rekker.
– Vi må bort fra dette ikke-demokratiske prinsippet, sa San.
Han sa at grunnloven beskytter landets president i så stor grad at denne verken må svare for parlamentet eller rettslige instanser. Grunnloven krever også at presidenten må være eldre enn 45 år. Presidenten kan heller ikke være gift med en utenlandsk statsborger eller har barn med utenlandske statsborgerskap. Det siste forhindrer effektivt Nobelprisvinner og opposisjonspolitiker Aung San Suu Kyi fra å være aktuell for presidentembedet.
– Et klasseskille
San sa at det er et klasseskille i Burma mellom de militære og det øvrige sivile samfunn. Sivilt ansatte må f.eks. pensjonere seg i henhold til gjeldende lover, mens slike begrensninger ikke omfatter militærpersonell.
Og landets høyesterett har ikke domsmyndighet overfor militæret.
San sa også at det er problematisk at landets konstitiusjonelle tribunal er svakt, og at kun et fåtall mennesker har grunnlovsfestet rett til å reise saker for tribunalet. Dette medfører ifølge San at en rekke juridiske spørsmål knyttet til tolkningen av grunnloven er uklare.
Og ikke minst er det vanskelig å endre grunnloven. Grunnlovsendringer krever et flertall på over 75 prosent i parlamentet, noe de militært utnevnte parlamentsmedlemmene dermed kan blokkere.