Kompetanseprosjektet Manufacturing Network 4.0 inviterte onsdag kveld til workshop om blockchain i ProtoMores lokaler.

Av LISE LILLEBRYGFJELD HALSE (tekst & foto)

Workshop’en startet relativt jordnært med at Hilde Aspås fortalte om iKubens nye status som NCE-klynge og planene fremover. Deretter fikk tilhørerne et innblikk i arbeidet som foregår i prosjektet gjennom foredrag av WP-leder Bjørn Jæger og stipendiat Karolis Dugnas. Bjørn motiverte foredraget som skulle komme; utfordringen med å få til integrasjon mellom bedrifter og arbeidsprosesser i norsk produksjonsindustri, hvor han så på blockchain som en svært interessant og muliggjørende teknologi.

Kan hende var det kaffepausen, men forsamlingen virket litt mer våken da våre to gjestene fra Norges Bitcoin- og Blockchainforening, Stephan Nilsson og Nicholas O’Malley, entret scenen. Med utgangspunkt i grunnideen til blockchain; single source of truth (SSOT), dro Stephan oss gjennom en verden av muligheter som blockchain og Bitcoin representerer. Sannhetsvitnene er mange og anerkjente, og det påstås at potensialet for disrupsjon er enormt og at dette en av de største oppfinnelser i historien. Intet mindre.

Men hva er så egentlig blockchain? Stephan beskrev det i fire punkter: 1) En ny utviklingsplattform, som innebærer at alt kan utvikles med blockchain. 2) Et nytt «utility» nettverk, som representerer sikker lagring og overføring av verdi i sanntid. 3) Et tillitsbasert lag med tjenester som tilbyr tillit mellom aktører uten mellommenn eller tredjepart, som banker og styresmakter. 4) En ny global markedsplass.

RELATERT: Looking into the blockchained future of money

En virkelig blockchain er åpen, «tillatelsesløs», som betyr at enhver kan lage en adresse og begynne å samhandle med nettverket. Den er uforanderlig, sikker, nøytralt, transparent, og uten kontroll fra en sentral enkelt enhet eller gruppe, det vil si at systemet er distribuert.

Dette i motsetning til «Blochain as a service», som enkelte tilbyr i markedet. Blockchain er en global database som er åpen for alle.  Åpenhet, fri tilgang, transparens og sikkerhet er stikkord som går igjen i foredraget, og som danner grunnlaget for mulighetene som blockchain kan tilby. Underveis i foredraget skled begrepene blockchain over i hverandre, men innholdet til disse begrepene eller teknologiene er fundamentalt forskjellig.

Bitcoin er den uregulerte digitale valutaen som ifølge IBM ble lansert for å omgå staters valutakontroll og for å gjøre transaksjoner enklere ved å fjerne tredjepart og mellomledd, som kredittkortselskaper og banker. Blockchain er den underliggende plattformen som sørger for at transaksjonene kan skje på sikker måte, og Bitcoin er den første anvendelsen av blockchain. En kan si at blockchain er operativsystemet mens Bitcoin er en av mange mulige applikasjoner. I prinsippet kan blockchain benyttes til andre formål, for eksempel i industrielle produksjonsnettverk, som er hovedanliggende til Manufacturing Network 4.0. I løpet av presentasjonen fremkom det imidlertid at det er Bitcoin som er det en ønsker å satse på også for industrielle anvendelser, siden dette nettverket allerede er utbygd. Hvorfor bygge Internett på nytt?

Hva kan blockchain så brukes til? Store muligheter ligger for eksempel innenfor globale verdikjeder, som representerer 2/3 av det globale GDP. 76% av verdens transaksjonsinntekter går gjennom SAP-systemer, som kan digitalt integreres gjennom bruk av blockchain-baserte system. Her kan informasjon som ordrer, deles oppstrøms, og be betalingsinformasjon og faktura nedstrøms. Dette kan gi store fordeler, som for eksempel å redusere tiden det tar å få håndtert faktura, og utnyttelse av ressurser i verdikjeden. Sporing av varer i verdikjeder er også et anvendelsesområde i verdikjeder, og her kan blockchainteknologien sørge for at informasjonen du som forbruker får er sikker, da det er umulig å endre informasjonen etter at denne er registrert og sendt. Smarte kontrakter, digital valuta, lagring og sikkerhet er viktige anvendelsesområder for blockchain.  Etter hvert som mulighetene og fordelene ble presentert, fikk en i økende grad følelsen av å være med på et vekkelsesmøte med Bitcoin som religion.  Avslutningsvis trakk foredragsholderen frem FN’s bærekraftsmål, hvor blockchain kunne bidra til å løse intet mindre enn 15 av 16. Likestilling er visst vanskelig også på dette området.

Etter foredraget og litt forfriskninger vår det åpent for spørsmål fra salen. Kai Olsen stilte et spørsmål som var knyttet til et tema som nylig har vært oppe i media, nemlig energiforbruket forbundet med Bitcoin. Ifølge en artikkel i Dagens Næringsliv krever én Bitcoin-transaksjon nå 232 kwh elektrisitet, som tilsvarer forbruket til en amerikansk husholdning i over en uke. Videre påpekte Kai at en stor del av utvinningen i dag foregår i det indre Mongolia med strøm fra kullfyrte kraftverk. De to representantene fra Norges Bitcoin- og Blockchainforening hevdet at dette problemet blir løst når det kommer flere Bitcoin-brukere, siden en ikke trenger mer energi når antallet brukere øker. De argumenterte også med at det er «blockchain-miners» i Kina hvor de benytter vannkraft som en uansett ikke får distribuert i kraftnettet grunnet begrensinger i overføringskapasitet. Land med grønn energi som Island og Norge er også blitt interessante for selskaper som produserer blockchains.

Harald Hjelle pekte på utfordringen med å ha tillit til systemet. O’Malley pekte på at tillit ikke er nødvendig siden dette er et system som har vært forsøkt hacket uten hell i flere år, og at det har samme kvalitetssystem som er kjent fra vitenskapelig publisering med peer reviews. Alternativet til å stole på dette er å være en sinke. Kai supplerte her med at det alltid må være noe tillit involvert, en må stole på grensesnittet.

Hva skjer med maktstrukturene ved innføring av blockchain og Bitcoin? Hallgeir Gammelsæter pekte på at reglene i et slikt system skapes i et fullstendig distribuert nettverk, som betraktes fra to motsatte sider: En tar makten fra samfunnet slik vi har det i dag, eller gir større makt til alle.

Nicholas O’Malley pekte på at Bitcoin-systet er totalt kapitalistisk, samtidig som at det er totalt anarkistisk og har de samme verdiene som kommunisme uten leder. Hans mening er at Bitcoin forener det gode fra disse to sidene. Institusjoner vil ikke bli fjernet, men 99 % av jobben vil kunne bli tatt over av blockchains. Spørsmålet om systemet undergravet vårt skattesystem kom også opp, som illustrerte poenget til Hallgeir om hvordan dette vil kunne påvirke vårt samfunn. Nasjonalstatens rolle ble aktualisert gjennom spørsmålet: Kan blockchain gjøre “America great again”? Det ble hevdet at dette er et system som ingen vet konsekvensene av, og potensielt kan dette bryte opp nasjonale systemer. Kanskje det er dette er den nye ideologien som må til for å vippe Trump av pinnen?

Temaet aktiviserte tilhørerne, og de gode diskusjonene fortsatte utover kvelden. Dette er helt klart et tema som engasjerer, og engasjementet synes å økende med voksende innsikt i temaet. Skulle sannhetsvitnene eller spåmennene få rett i at dette er vår tids største oppfinnelse, er det viktig at både forskere, bedrifter og samfunnet for øvrig setter seg inn i dette temaet og studerer muligheter og konsekvenser av å implementere dette på alle de områdene som nå sees på som aktuelle. Kveldens workshop var i så måte en viktig arena for å sette temaet på agendaen i Manufacturing Network 4.0 og andre interessenter i vår region.Takk til prosjektet og Bjørn for et strålende arrangement.