Hele teamet på toppen av Haugen har, kanskje ikke veldig overraskende, benyttet noe tid til å følge årets fotball VM i Russland. Enkelte av våre livspartnere vil kanskje til og med hevde at vi har benyttet mer enn noe tid, men slike små interne konflikter får en tåle hvert 4. år.

Av HAUGEN og KNUT P. HEEN (medforfatter)

Denne gangen har imidlertid dette nymotens påfunnet – populært omtalt som VAR – påvirket fotballopplevelsen negativt. Faktisk så negativt, at enkelte team-medlemmer bestyrtet har innrømmet å velge både Eliteserie og (gud forby) OBOS-liga som substitutt ved tidsmessige kollisjoner med VM-kamper.

VAR, eller Video Assistant Referees, som vel er betydningen betyr altså ikke Value At Risk, Value Added Reseller eller Vector-Auto Regressive som allerede gir innhold til forkortelsen. Kreativiteten i FIFA er dessverre ikke stor.

Påfunnet innebærer at dommeren har en øreplugg der han under kampen kan motta meldinger knyttet til situasjoner i kampen, primært av såkalt alvorlig karakter (mulige straffespark eller utvisninger) for så etter eget ønske å kunne velge å se situasjonen om igjen på video.

Et slikt system griper åpenbart fysisk inn i fotballen. Dette introduserer nemlig stopp i spillet utover de vanlige stopp-situasjoner som dødballer, skader og pausen. Mange av oss vil nok hevde at det er mer enn nok stopp i fotballen allerede, og slik sett er det visse farer knyttet til endring i populariteten. Det er lett å frykte en utvikling i retning av dødskjedelige idretter som håndball og amerikansk fotball, der «time-outene» (og, kanskje ikke helt tilfeldig, reklamepausene) stadig blir lengre og hyppigere.

Hovedproblemet med VAR er imidlertid av en ganske annen og adskillig mer fundamental karakter. Det dreier seg om rettferdighet. I vår naive ungdom for lenge siden, var vi ustyrtelig opptatt av rettferdighet. Den gang brant vi for fattige og undertrykte med begrunnelse i urettferdighet. I dag brenner vi selvsagt fortsatt for de som blir utsatt for denne typen urettferdighet, men vi har kanskje forstått mer?

Hovedbegrunnelsen for å introdusere VAR er nemlig rettferdighet. Hvorfor skal en dårlig, feig, eller kanskje til og med bestukket dommer, få avgjøre kampen på liv og død – som fotball beviselig er? Vi må skape mer rettferdighet, og sørge for at de som jobber hardest og tar de beste beslutningene, vinner til slutt. Her nærmer vi oss problemets kjerne. For hvem er det som jobber hardest og tar de beste beslutningene? Jo, det er de beste fotballagene.

I sportsøkonomien har vi et eget navn på denne urettferdigheten, vi kaller den «uncertainty of outcome». Poenget er at det er etterspørsel etter denne typen urettferdighet. Mye av grunnen til at vi bruker tid på å se idrett er vel nettopp det at vi ikke vet hvem som vinner, og at David av og til slår Goliat.

Introduksjon av VAR innebærer altså mer rettferdighet, men mindre «uncertainty of outcome». Om mengden av tildelte straffespark øker, vil det naturligvis favorisere de beste lagene. De er oftere innenfor den dårlige motstanderens 16-meter og vil dermed få flere straffespark.

Om en slår ned på holding i feltet ved corner, vil de dårlige lagene miste den fordelen som ulovlig adferd gir dem og de må henfalle til andre strategier, den mest åpenbare antagelig å forsøke å unngå corner imot.

I ytterste konsekvens kan faktisk fotballen utvikle seg til et spill der det ene laget forsøker febrilsk å skaffe seg corner. En corner vil med VAR nemlig enten gi stor sjanse for straffespark (og dermed ca. 80% sjanse for mål) eller stor sjanse for direkte mål på corneren grunnet ferdighetsmessig overlegenhet. Det andre laget vil da selvsagt satse alt på å unngå corner imot. Her risikerer vi altså ikke bare å fjerne verdifull urettferdighet fra spillet, men også at fotballspillet som sådan utvikler seg i helt håpløse retninger. Nils Arne Eggen uttalte en gang at «Ingen vil betale for å se innkast i fotball». Vi tror vel det same gjelder for corner.

Kanskje kunne fotballen tålt en reduksjon i «uncertainty of outcome» som følge av denne typen tiltak, om en ikke allerede hadde sett negative resultater av mer eller mindre idiotiske historiske regelendringer.

Fra The competitive evolution of European football – signs of danger

Figuren over viser utviklingen i «uncertainty of outcome» i de siste 50 åra i engelske Premier League. Som en lett kan observere, er denne verdifulle urettferdigheten allerede godt på vei i gal retning. VAR vil bare styrke en slik utvikling, noe vi så absolutt ikke trenger.

Her burde konklusjonen være såre enkel. La nå dette VAR-eksperimentet være nettopp det, et eksperiment. La oss slippe at fotballen ødelegges av regelendringer som åpenbart ikke har vært tenkt godt nok gjennom. Vi lider allerede med 3-1-0 poengsystemet, samt en rekke andre regelendringer som stort sett gir de beste lagene flere fordeler.

Utviklingen må reverseres, la de dårlige lagene få tilbake muligheten til å vinne. La dem holde, filme, dra ut tid og få hodeskader de slett ikke har. Kort sagt, la fotballen beholde denne mytiske miksen av rett- og urettferdighet som gjør den severdig.

–> Kjetil Kåre Haugen, Odd Williamsen, Arve Hjelseth og Steinar Kristoffersen er spaltister i Panorama.