Psykotisk eller kriminell? Professor Stål Bjørkly leverte et tankevekkende foredrag om psykose og drap på Plassen mandag kveld.

Høgskolens Avdeling HS dominerer på scenen under Forskningsdagene 2018 i Molde, i det som er et samarbeid mellom høgskolen og Molde bibliotek. Først ute var psykologiprofessor Stål Bjørkly med foredraget «Psykose og vold, sant eller usant?».

I begynnelsen av foredraget gjentok Bjørkly en kritikk han tidligere har kommet med i forbindelse med vurdering av psykoser (vrangforestillinger) og strafferettslig tilregnelighet i Norge, og viste spesielt til de rettspsykiatriske rapportene om Anders Behring Breivik.

– Selve voldsutøvingen er lite nevnt i de to rapportene, sa Bjørkly, og opplyste at bare 28 linjer i den første rapporten og 45 linjer i den andre var viet Breiviks tanker og følelser knyttet til selve voldshandlingene.

Bjørkly mener at det bare er når psykosen har relevans for voldshandlingen at det er bør være snakk om strafferettslig utilregnlighet, og sa at det i dag bare er Georgia og Norge som praktiserer prinsippet om at psykose – uansett relevans for voldshandlingen – skal gi behandling i stedet for straff.

– Norge må snart snuble etter resten av verden, sa Bjørkly.

NOU 2014 10: Skyldighet, sakkyndighet og samfunnsvern

Bjørkly trakk fram et eksempel: En torpedo som hadde slitt med rusutløste psykose, ble sint og brukte vold i forbindelse pengeinnkreving. Torpedoen ble dømt til behandling.

Videre i foredraget pekte Bjørkly på en rekke nye studier om psykisk sykdom og vold, blant annet én som viser at det er sterk statistisk  sammenheng  i dapsforekomsten blant schizofrene og andre.

– Er det felles forklaringsvariabler? spurte Bjørkly retorisk.

Studier vsier at f. eks. rusmisbruk, voldsutsatthet og risikofremmende omgivelser virker inn på voldsrisikoen.

– Voldsofre er også voldsutøvere, det vet vi fra normalbefolkningen, sa Bjørkly.

Særlig kombinasjonen kriminell erfaring, lav alder og rusmisbruk  øker voldsrisikoen for personer med psykoser. En studie viste psykotiske personer med litt kriminell bagasje hadde dobbelt så stor voldsrisiko, mens de med mye kriminell erfaring hadde nær fire ganger å høy voldsrisiko som normalbefolkningen, fortalte Bjørkly.

Vrangforestillinger og rusmidler er også svært uheldig: Da øker voldsrisikoen med 350 prosent ved cannabismisbruk, 400 prosent ved alkohomisbruk, og er stoffet som misbrukes metamfetamin – viser en undersøkelse – så øker det risikoen for at personer med psykose dreper med hele 1000 prosent, sammenlignet med folk flest.

Bjørkly illustrerte sammenhengen mellom vold og rus med å peke på at menneker med  bipolar lidelse har omtrent samme voldsrisiko som alle andre. Om den bipolare misbruker rusmidler, øker imidlertid voldsrisikoen med 650 prosent.

Det kan også vær verdt å merke seg, sa Bjørkly, at personer med psykisk sykdom har nær tre ganger så stor risiko for å bli drapsoffer som andre.

På tampen av foredraget kom Bjørkly med et aldri så lite stikk til  mediene, som han mener forenkler forklaringene på hvorfor noen dreper:

– Mediene skriver at gjerningspersonen var psykotisk, ikke at det er en person som tidligere har begått kriminelle handlinger.

PS! Torsdag skal to doktorgradsstipendiater fortelle om sin forskning på Plassen. Ingrid J. Hogstad starter klokka 18 med å fortelle om hva barn forstår om døden. Klokka 19 vil Ole Kristian Berg fortelle om aldring, muskelstyrke og effekten av trening.