BJØRNSONHUSET (Panorama): Sannhet, fakta, fake og konspirasjoner. FAFO-veteran Gudmund Hernes brukte ikke tiden på koseprat og skjønnmaling av fortiden da han lørdag kveld var hovedtaler på høgskolens 50-årsfeiring.

 Av ERIK HATTREM (tekst & foto)

Professoren, forskeren og den tidligere statsråden, Gudmund Hernes, holdt en brennaktuell tale og løftet frem et tema som begynner å kreve spalteplass i etablerte medier:

Sannheten, og alvoret i at den fordreies, og at vi manipuleres.

Fra talerstolen i Bjørnsonsalen under høgskolens 50-års jubileumsfest lørdag kveld, grep Hernes med enkel retorikk og forståelige poeng tak i noe som skremmer alt fra landets redaktører til småbarnsforeldre.

– Det er et spørsmål, ikke om hvem som sier noe, men om hva som sies. Vi er i en omkamp om opplysningstiden, sa Hernes fra talerstolen.

Fake news

Han nevnte fake news-bølgen og at høytstående politikere, blant annet i England, offentlig har ytret unødvendigheten av eksperters uttalelser. Det som nå skjer er særdeles farlig for undervisningsinstitusjonene, hevdet Hernes.

– Det er noen nå som sier at det ikke finnes noen sannhet eller objektiv vitenskap. De sier det ikke er grunn til å ha tiltro til eksperter, som en britisk statsråd nylig sa. Vi ser det også ved at konspirasjonsteorier settes i omløp, ved systematisk fordreining og ved utelukkelse av vitenskapelige resultater. Det skjer ikke bare i regimer som tidligere var kjent for slik, men det skjer for eksempel i et land som USA, et land jeg selv har bodd i, og dette ser vi daglig. Dette er en veldig alvorlig samfunnsutfordring, særlig for lærestedene, fordi de bygger på nettopp den kognitive samfunnspakten.

Med nebb og klør må dette bekjempes, skal vi forstå Hernes kraftige engasjement og innlevelse i temaet:

– Om dette ikke forsvares vil ikke bare lærestedene undergraves, men hele vårt samfunn.

Løsningen

Professor Hernes valgte elegant å balansere frykten med optimisme. Han lanserte utdanning og utdanningsinstitusjonene som en viktig brikke i motspillet til de dystre samfunnsutfordringene han doserte om. Han mente det i hovedsak var gode grunner til ikke å se helt svart på den utfordrende situasjonen.

– Én er fordelingen av talent. Mange ressurser ikke fordelt. Svenskene har ikke olje, vi har olje. Men over alt hvor det er mennesker, er det talent og det kan utvikles gjennom utdanning. Det andre et det som er universiteter og høyskolers aller største ressurs. Den blir aldri tømt, den er sterk og enestående, og heter uvitenhet. Den slipper vi aldri opp for, sa Hernes til hørbar humring i salen.

Med sin brede bakgrunn, blant annet som statsråd for Arbeiderpartiet, var det naturlig at forskeren Hernes også satte utdanning inn i den politiske sammenhengen.

– Å være statsråd vil ofte si å være allminnelig forvirret, startet han humoristisk før han begynte sitt løft av høyere utdanning.

– Det er mange som spør hva skal bli den nye oljen, men jeg tror jeg vil si at ingen ønsker seg en ny olje. Den vil isåfall ha samme egenskap – at den blir borte. Men det man har brukt oljen til i dette landet siden 60-årene, er til å omforme oss selv. Det vil si at vi har brukt kompetansen til å utvikle de ferdighetene folk har, og de kan settes inn på andre områder og skape nye fremtider. Det er poenget med institusjonene som er bygget opp i høyskolesystemet.

Hernes tale ble både godt mottatt og forstått av de Panorama pratet med.

Førsteamanuensis ved Avdeling for logistikk, Per Kristian Rekdal, sa at festkveldens høydepunkt – utover Hernes advarsler – var panelsamtalen med noen av personene som spilte en viktig rolle da DH ble etablert.

– Det synes jeg var en artig vri. Historiene ble levende. Både i panelet og i salen forøvrig var det mange tidsvitner som vi kjente igjen på de gamle bildene som ble vist på lerretet i bakgrunn på scenen. Men også Hernes betraktninger fra 90-tallet, da han var statsråd i Kirke-, utdannings og forskningsdepartementet, var artige å høre, sa Rekdal.