– Jeg har ikke tatt pulsen godt nok på institusjonen, sier rektor Steinar Kristoffersen.
HiMolde-rektor Steinar Kristoffersen sier han er overrasket over kritikken som rettes mot ham etter at Høgskulen på Vestlandet-saken ble behandlet av høgskolestyret.
– Jeg har ikke oppfattet at det var noen fusjonspanikk blant de ansatte, så jeg har kanskje ikke lest stemningen godt nok, sier Kristoffersen.
Kristoffersen ble forrige uke kritisert av Hallgeir Gammelsæter, Berit I. Helgheim og Lise Lillebrygfjeld Halse for å ikke involvere høgskolens ansatte i strategiske valg i struktursaken.
Kristoffersen avviser at fusjon har vært et tema i dialogen med HVL.
– Vi har snakket om hvordan vi kan få til et best mulig samarbeid, for å oppnå resultater i fellesskap, sier Kristoffersen.
Han sier struktursaken stadig står på dagsorden for institusjonene han møter på arenaene i UH-sektoren.
– Å være lydhør for muligheter til å samarbeide er en naturlig del av dialogen, sier Kristoffersen, og legger til at det har vært samtaletema mellom representanter for HVL, HiVolda og HiMolde siden høsten 2018.
Kristoffersen sier han har en tidshorisont på 10-20 år for utviklingen av høgskolen, og spør seg selv: «Hvor står vi da?»
– Nå initierer vi en prosess med HVL, som både bør og vil involvere de ansatte. Vi skal bli bedre kjent, og se på mulighetene vi har, sier Kristoffersen.
Han peker på at HiMolde har felles doktor- og mastergradsprogrammer med HiVolda i helseledelse, at institusjoner kan ta ut mer av potensialet sitt ved å samarbeide.
Kristoffersen mener HVL-samarbeid er nyttig og naturlig fordi både HiMolde og HVL har fått finansiering til å skape et robust studietilbud i Kristiansund, og at HiMolde har et særlig ansvar for etableringen av Campus Kristiansund. Videre trekker han fram at HVL har ingeniørutdanninger som kan komme til nytte i eventuelle tverrfaglige studiesatsinger.
– Men tilknytningsform har vi ikke diskutert, det er prematurt. Den diskusjonen er langt unna, og det er ukjent terreng. Jeg mener vi kan få til mer mellom institusjoner enn det vi kan på egen hånd eller ved samarbeid fra forsker til forsker, sier Kristoffersen.
Han mener det må være rom for å være uenige i struktursaken «uten å bli uvenner», og sier han tar kritikken om solospill og mangelfull kommunikasjon alvorlig.
– Jeg må akseptere at det oppfattes sånn, så jeg bøyer meg for det. Men det har vært lite å kommunisere om HVL. Det er ikke fusjonsmøter vi har hatt, sier Kristoffersen.
Neste uke kommer HVL-saken opp et allmøte på Molde campus, og Kristoffersen sier han vil ta grep for å nå bedre ut på høgskolen, enten det blir i form av blogg, spalte, podcast eller flere allmøter.
– Ingen har ønsket å hindre de ansatte i å involvere seg, eller å holde noe hemmelig. Jeg syns det er viktig at vi har begynt å strømme møtene i høgskolestyret – det har jeg troa på, sier Kristoffersen.
Han sier «travelhet», og ikke «ond mening», er årsaken til at han ikke har kommunisert så godt om HVL-saken og annet som enkelte etterlyser.
– Noen må reise og representere høgskolen på møtene i sektoren. De andre institusjonene deltar, så det må vi også. I slike sammenhenger merker jeg at vi er en liten institusjon, og at slik reiser ofte faller på meg, sier Kristoffersen.
