Høgskolen i Molde har god kjønnsbalanse blant ansatte og studenter når en ser høgskolen som en helhet. På avdelingsnivå og studieprogramnivå er det derimot annerledes.

Er det slik at pensum skrevet av menn formidles av mannlige forelesere til mannlige studenter, og pensum skrevet av kvinner formidles av kvinnelige forelesere til kvinnelige studenter?

Avdeling for økonomi og administrasjon har den beste kjønnsbalansen, men på bachelorprogrammene ved avdelingen er det mindre balanse mellom kjønnene. Avdeling for helse og sosialfag har et klart flertall av kvinner både blant ansatte og studenter, mens avdeling for logistikk er motsatt med et flertall menn både blant ansatte og i bachelorstudiene.

Med utgangspunkt i den varierende balansen har jeg rettet blikket mot bachelorstudienes pensumlister. Hvordan er studentenes første møte med fagfeltet sitt?

Forfattere og kvinnelige forfattere

Forfatteres kjønn har tidligere blitt problematisert på flere områder i samfunnet. Skjønnlitteratur skrives av forfattere og kvinnelige forfattere, det finnes litteratur og kvinnelitteratur, samtidig som menn stikker av med de fleste priser og utmerkelser for sine forfatterskap.

Innen faglitteratur har det blitt poengtert at kvinner er sørgelig underrepresentert på pensumlistene til for eksempel filosofistudier. Forskning på forskningslitteratur har blant annet vist at menn siteres mest – og gjerne av seg selv.

Pensumlister under lupen

For å finne ut av hvordan det står til med kjønnsbalansen på høgskolens pensum, har jeg gjort en provisorisk undersøkelse av pensumlistene for bachelorutdanningenes første studieår. Jeg har tatt utgangspunkt i bøker og kompendier som kan kjøpes på bokhandelen, hvilket innebærer at artikler og lignende ikke inngår i tellingen.

Disse tallene sammenligner jeg med tall fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH) som viser andel kvinner og menn som er studenter på de ulike bachelorprogrammene, og kjønnsfordeling blant ansatte på høgskolens tre fagavdelinger.

Kvinnenorm

Sykepleie er en profesjon som tradisjonelt har vært dominert av kvinner i Norge og flere andre land. Andelen menn på sykepleierutdanningene har vært stabil lav til tross for ulike kampanjer og sterke ønsker om flere mannlige sykepleiere. På Høgskolen i Molde var det i 2021 kun 13 % av studentene på bachelorutdanningen i sykepleie som var menn.

Pensumlitteraturen til sykepleiestudentene har blitt kritisert for å ha kvinnelige sykepleiere og mannlige pasienter som norm, og kritikere har antydet at denne kvinnenormen i faglitteraturen ekskluderer menn som ellers kunne ha tenkt seg å velge profesjonsutdanningen. På forfattersiden ser det likevel ut til å være en langt større kjønnsbalanse enn kvinnenormen skulle tilsi: 55 % av forfatterne av pensumbidragene på førsteåret av bachelor i sykepleie er nemlig menn.

Kjønnsfordelingen blant de ansatte på avdeling for helse og sosialfag følger samme mønsteret som studentene på sykepleierutdanningen. Omtrent 83 % av årsverkene til avdelingen er besatt av kvinner. De ansatte har arbeidsoppgaver knyttet til bachelorutdanningene i sykepleie og vernepleie, samt en rekke videreutdanninger, mastergrads- og doktorgradsprogram, så det er vanskelig å angi en eksakt kjønnsfordeling for de ulike programmene.

Den lengste pensumlisten

Andelen menn som tar vernepleierutdanning har ligget høyere enn andelen menn som velger sykepleierutdanning. For noen år siden var en av fem vernepleiere menn, mens en av ti har vært vanlig for sykepleiere. Andelen mannlige vernepleiere har variert over tid – fra omtrent jevn kjønnsbalanse med opptil halvparten menn, til en fjerdedel menn blant vernepleierstudentene de siste årene. Bachelorutdanningen i vernepleie ved Høgskolen i Molde er et eksempel på dette, med sine 25 % menn blant studentene på vernepleierutdanningen i 2021.

Med tanke på at det historisk sett har vært en høyere andel menn blant vernepleiere enn for eksempel sykepleiere, så er det ikke uventet at andelen mannlige forfattere på pensumlisten ligger høyere enn for sykepleiepensum. Førsteåret av vernepleierutdanningen har for øvrig den lengste boklisten av alle de 11 bachelorutdanningene jeg undersøkte, med 40 (!) bøker, hvor henholdsvis 42 forfattere er menn og 21 er kvinner. Det innebærer at 67 % av forfatterne er menn.

100 % menn

Studentene som velger en av de fem bachelorprogrammene på avdeling for logistikk, møter pensumlister som kun har mannlige forfattere. Studentene har ikke så mange bøker og kompendier på pensumlistene, men i de 3-4 som står der, så er det menn som har ført pennen.

Bachelor i IT og digitalisering er studieprogrammet med størst skjevfordeling mellom kjønnene på Høgskolen i Molde med sine 91 % mannlige studenter. I diskusjonen rundt kjønnsbalanse i IT-fagene har det blitt problematisert om IT har et omdømmeproblem, og bransjen kjemper mot forestillingen om at IT kun passer for gamer-gutta som har tilbrakt tenårene i mørke og svette rom med energidrikk sølt utover tastaturet. Andelen kvinner som velger IT-studier nasjonalt har steget og i 2020 ble det rapportert fra Digi.no om rekordmange kvinnelige søkere: 1 av 3 kvalifiserte søkere var kvinner.

Logistikk- og transport-feltet har vært mannsdominert, men det er en betydelig og økende andel kvinner som velger transport- og logistikkstudier nå. Med unntak av bachelor i IT og digitalisering, har de fire andre bachelorprogrammene ved avdeling for logistikk, kvinneandeler på 29 – 33 %. Kvinneandelen blant de ansatte ligger også på omtrent 30 %.

Fortsatt menn bak boka

Avdeling for økonomi og samfunnsfag har best kjønnsbalanse blant ansatte med 46 % kvinner og 54 % menn. På studieprogrammene er det likevel mer variert. Andelen menn varierer mellom 25 % på bachelor i rettsvitenskap til 86 % på bachelor i sport management. Bachelor i økonomi og administrasjon har best kjønnsbalanse blant studentene med 58 % menn og 42 % kvinner, mens bachelor i politikk, juss og administrasjon har 35 % menn og 65 % kvinner.

Selv i de tilfellene hvor kjønnsbalansen er god mellom studenter og ansatte, er det fortsatt flest menn som har forfattet pensumbøkene. Et eksempel er bachelor i økonomi og administrasjon, som for så vidt er kjent som fagområder med god kjønnsbalanse generelt, hvor det er ganske jevn fordeling mellom kjønnene på studentene, mens det fortsatt er 91 % mannlige forfattere av pensumlitteraturen.

Kvalitet, ikke kjønn

Når pensumlitteratur skal velges, er det kvaliteten på litteraturen som skal være avgjørende. Kvalitetsargumentet kan slik sett brukes til å imøtegå kritikk av manglende kjønnsbalanse i pensumlitteraturen.

Likevel er det verdt å stille spørsmål ved om det virkelig er slik at det ikke finnes potensiell pensumlitteratur av god kvalitet skrevet av det underrepresenterte kjønn. Jeg tror at i en del tilfeller vil det være mulig å oppnå bedre kjønnsbalanse uten at det går på bekostning av kvaliteten – selv innen fagfelt som tidligere har vært dominert av det ene eller andre kjønnet.

Representasjon!

Grunnen til at det er så viktig med kjønnsbalanse, både blant ansatte og pensumforfattere, er at disse er sentrale rollemodeller for studentene. Ved å ha god kjønnsbalanse i pensumlitteraturen kan vi bidra til at flere perspektiver inkluderes og til at flere studenter inspireres!

Mangfold i representasjon viser mulighetene som finnes, og representasjon må naturligvis ikke begrenses til kjønn – det er mange kategorier som påvirker vår opplevelse av verden og virkeligheten.

–> Jeanette Varpen Unhjem, Arve Hjelseth, Synnøve Stokke Fidje og Kjetil Kåre Haugen skriver fast i Panorama.