I avgåtte direktør Astrid Eidsviks Idéfaserapport, tabell 12.8, fremheves følgende styrker for Storbakken:

Av RASMUS RASMUSSEN, førsteamanuensis ved HiMolde

• Nærmest det geografiske midtpunktet mellom Ålesund sjukehus og St. Olavs hospital.
• En lokalisering bynært Kristiansund gir færre svært lang reiseveg til sjukehus.
• Kristiansund har en sterk, attraktiv offshorenæring, og byen har hatt en positiv utvikling.

Ingen av disse momentene holder vann:

Ser man på de tre nærmeste sykehusene, Ålesund sjukehus, St. Olavs hospital og Lillehammer sykehus, er det geografiske midtpunktet ca. 62°15’N og 9°6’E. Herfra er avstanden til Storbakken 110 km og til Hjelset 100 km. Mye mer relevant er at 121 362 pasienter vil ha Hjelset som sitt nærmeste sykehus i 2030, mens tallet for Storbakken er 111 796, en forskjell i favør Hjelset på 10.000 pasienter.  Tomten på Hjelset er også billigst å bygge ut ifølge Norconsult.

Eidsvik fokuserte på pasientene fra ytre Nordmøre, men ignorerte pasientene i indre Romsdal og de som vil sokne til sykehuset på Lillehammer. For disse vil avstanden til Storbakken tilsvare en reise fra Veidholmen til Hjelset, men de velger Ålesund eller Lillehammer. Effekten vil bli ytterligere forsterket etter en flytting av Lillehammer sykehus sørover til Mjøsbrua. Hjelset er det foretrukne sykehuset for disse pasientene.

LES MER: Sykehusran og historieforfalskning

For hvert tidsintervall er det flere som raskere når sykehuset på Hjelset, og det vil ikke være vesentlig forskjell på antall pasienter med lang reisetid til nærmeste sykehus. Med disse forskjellene i tilgjengelighet vil Hjelset berge flest liv, spesielt i akutte tilfeller der de første minuttene er mest kritiske.

En attraktiv offshorenæring har betydning hvis den har positiv effekt på rekruttering av fagpersonell til sykehuset, eller hvis sykehuslokaliseringen er viktig for å dekke offshore helsetjenester. Imidlertid har Molde vist seg å rekruttere langt bedre til sykehuset enn Kristiansund, og næringslivet er mer variert og mindre sårbart for konjunktursvingninger.

Eidsvik bekreftet at hun ville anbefale Storbakken, og vektla pasientlekkasjer nordover i et økonomisk perspektiv. Igjen ignoreres pasientene i Romsdalen. Mer oppsiktsvekkende er at hun ser bort fra begrunnelsen for sammenslåingen av de to helseforetakene i Møre og Romsdal til ett, som ifølge daværende helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) var behovet for et helhetlig syn. Sammenslåingen fjernet med et pennestrøk de økonomiske konsekvensene av pasientlekkasjene mellom de tidligere to helseforetakene i fylket, selv om pasientstrømmene var uforandret. Nå bruker Eidsvik pasientlekkasjene til Sør-Trøndelag som argument, men uten at Helse Midt-Norge (HMN) får en eneste krone ekstra av den grunn.  For pasientene er problemstillingen uansett irrelevant – de velger nærhet og kvalitet, uavhengig av tilfeldig inndeling av administrative grenser. For pasientene og for beslutningsfatterne, dvs. HMN, er Eidsvik sitt økonomiske argument meningsløst og irrelevant.

For Hjelset fremheves disse styrkene:

• Molde er en sterk bo- og arbeidsmarkedsregion.
• Tyngdepunkt for befolkningen i fellessykehuset sitt opptaksområde.
• En lokalisering bynært Molde har fordeler knyttet til eksisterende fagmiljø ved Molde sjukehus (mange spesialister og bredde i tilbudet).

Ut fra spesialhelsetjenestens formålsparagraf kunne et mer utfyllende sammendrag ha vært:

1. Best kvalitet: Over to tredjedeler av legene og sykepleierne i Molde og Kristiansund har Molde sjukehus som arbeidssted. Risikoen for å miste verdifull ekspertise i interimperioden er mye større om sykehuset i Molde legges ned. Molde har et større og mer variert næringsliv. Sammen med et langt bredere høyskoletilbud gir dette gunstige forhold for ektefelle og barn. Høgskolen i Molde har profesjonsutdanning i sykepleie, lokalisering av fellessykehuset betyr mye for studentenes praksisperiode.
2. Likeverdig helsetilbud: En lokalisering nær Molde vil balansere alle utkantene og sikrer et mest mulig likeverdig helsetilbud til alle.
3. Bedre ressursutnyttelse: En lokalisering nær Molde vil generere minst transportarbeid, reisekostnader og skadelig CO2, og er ifølge Oslo Economics best samfunnsøkonomisk sett.
4. Bedre helsetilbud tilpasset pasientene: Et større pasientgrunnlag innebærer et bedre helsetilbud enn et mindre sykehus på Storbakken, som vil kunne minste store pasientgrupper til Ålesund.
5. Bedre tilgjengelighet for utkantene, inkludert god dekning for offshoreaktivitetene. De nye redningshelikoptrene vil holde seg godt innenfor veiledende tidsfrist på 3 timer. Hjelset har bedre forhold for helikoptertrafikk. Hjelset er en god lokalisering for landbasert industriaktivitet. Ved Storbakken må 70% av pasientene gjennom Freifjordtunellen, mot 30% ved Hjelset.

Idéfaserapporten fikk helslakt av Holte Consulting da den ble kvalitetssikret, og direktør Eidsvik trakk seg. Senere har hun forklart at hun «nullstilte» alternativene i Idéfaserapporten, fordi hun hadde en annen konklusjon enn HMN. Spørsmålet er om grunnen snarere var å gi hennes konklusjon et snev av troverdighet.

LES MER: Rettssak og konspirasjonsteorier

Eidsvik har i avisintervju sagt at lokaliseringen på Hjelset bør gjøre sunnmøringer bekymret for utviklingen av Ålesund sjukehus, og avslører sin agenda. Formannskapet i Ålesund støttet en lokalisering av fellessykehuset for Nordmøre og Romsdal til Storbakken med nettopp denne begrunnelsen. På Nordmøre gikk man samme dag som hun trakk seg over fra å skamrose prosessen til å gi den helslakt, mens Eidsvik selv sa at grunnlagsmaterialet var godt og at prosessen måtte fortsette.

De fleste politiske partier i Kristiansund krever nå omgjøring av tomtevalget i en rettssak, selv om Kontrollkomiteen ikke berører tomtevalget. Lukkede styremøter ble også praktisert under Strøm-Erichsen. Langt mer alvorlig er Kristiansund-ordfører Per Kristian Øyen (Ap) sine brudd på arkiveringskravene. Fremtredende politikere i Kristiansund taler om et sykehusran, uten å se at valg av Hjelset er en logisk konsekvens av konklusjonene i alle faglige analyser og alle tidligere styrevedtak både i 2010 og 2014. Per Olaf Lundteigen (Sp) sier det nok mer treffende: ordfører Øyen i Kristiansund gamblet høyt og tapte.

LES MER: Avstand mellom pasient og sykehus er viktigst

Bakgrunnen er at det også i 2010 pågikk en diskusjon om funksjonsdeling mellom sykehusene, og helseforetaket foreslo å flytte akutt og føde fra Kristiansund til Nye Molde sjukehus.  Frustrasjonen i Kristiansund den gangen var forståelig, men krav om funksjonsdeling vil alltid ligge latent.  Nordmøre sitt svar var imidlertid å satse alt på et fellessykehus – på Nordmøre. Da måtte sykehuset i Molde legges ned. Noen av oss husker fortsatt statssekretær Roger Ingebrigtsen (Ap). Denne strategien fortjener betegnelsen sykehusran.

Et annet påstått sykehusran er myten om at sykehuset i Molde er tilført funksjoner fra Kristiansund. Fakta indikerer noe annet. Ifølge Statistisk Sentralbyrå er antall årsverk i perioden 2008 – 2012 i Kristiansund økt med 51, mens det i Molde har vært en reduksjon på 80. Antall senger i samme periode redusert med 13 i Kristiansund og 19 i Molde.

LES MER: Sykehusmyter og mediatroll

Statlige arbeidsplasser trekkes frem, selv om det neppe er et legitimt argument for lokalisering av et sykehus for de syke. Nå har politikerne startet arbeidet med kompensasjon, men Kristiansund sier de vil aldri gi seg i sykehussaken. Akkurat det står til troende. Erfaringen med omkamper er lang: 2001, 2003, 2005, 2007, 2010, 2012, og senest nå i 2014.

Overlegene både på Sunnmøre og Nordmøre har offentlig uttalt at de ikke vil bidra i arbeidet med et fellessykehus på Hjelset, og på Nordmøre er det satt i gang aksjoner for å ramme økonomien til eget helseforetak slik at det ikke vil bli i stand til å finansiere et nytt fellessykehus. Planen er å beholde sykehuset i Kristiansund. Og Molde sitter da igjen med ett av Norges desidert dårligste sykehusbygg, uten kompensasjon.