Den 23. juli 2008 skjedde det underverker på Aker stadion. I cup-kampen mot Brann vant MFK 8-0. En av disse åtte scoringene var helt spesiell. Mame Biram Diouf serverte en heading ut av en annen verden på 6-0 målet.

Av KJETIL KÅRE HAUGEN og OSKAR SOLENES

Et innlegg ut mot 16-meteren ble headet (ja, ikke veldig nært mål) med formidabel kraft rett i kassa. Diouf scoret flere mål i denne kampen, jeg husker ikke lengre om det var tre eller fire, mange var det i alle fall. Mame var (og er) ikke bare en utmerket hodespiller, både akselerasjon, toppfart, dribleferdigheter og gjennombruddskraft gjør han som type til noe i nærheten av en perfekt spiss.

I disse dager der suksessen både sportslig og finansielt (se RB-nett) synes å vokse inn i himmelen (innlegget er skrevet før bortekampen mot Celtic i Europaligaen) er det kanskje lett å føle at en har et optimalt lag. Et lag med perfekt sammensatte spillere, med egenskaper som samlet sett skaper en uinntagelig human festning i forsvar, og et angrepsspill som de fleste storlag synes å ha forsvarsproblemer mot. Her oppe på toppen av Haugen er vi imidlertid fortsatt litt skeptiske. Vi er spesielt skeptiske til angrepskvaliteten. Selvsagt ikke et eneste vondt ord om Kamara, Svendsen, Gulbrandsen eller Bakenga, men lagets avslutningskvalitet innen hodespillfaget kan en saktens ha visse innvendinger mot.

Derfor er det, nå som ting synes å gå veldig bra, enda viktigere å vurdere forsterkningmuligheter. Spesielt synes (i henhold til diskusjonen ovenfor) en spisstype med hodestyrke muligens å være en fornuftig brikke å putte inn i kommende utgaver av hjemmelaget. Som innledningen vel antyder, er teamet her oppe blant de høye toppene usedvanlig begeistret for Mame Biram Dioufs kvaliteter. Ikke nok med at han er en formidabel hodespiller, han har de fleste andre kvaliteter en anvendelig klassespiss skal ha.

Han har vel også en ikke ubetydelig tilknytning til den blå-hvite småbyen vi bor i. Lokalfødt kone og for øvrig lang fartstid i land og klubb. Han er fortsatt ung, godt under 30 og han har vel etter hvert barn som skal gå på skole. Skolene i Stoke-on-Trent er som kjent ikke mye å skryte av.

Med dette som utgangspunkt har deler av teamet på toppen av Haugen tatt seg visse friheter og undersøkt situasjonen for Mame på balløya litt nærmere. Han signerte en fireårs kontrakt med Stoke i 2014 og er altså dermed kontraktbundet ut 2018, men innleide spillere har vi vel god erfaring med i Molde – har vi ikke? I tillegg ble jo Mame i sin tid solgt til MUFC av nåværende manager, og sånn sett burde de riktige relasjonene være veldig på plass.

Det eneste som mangler i kabalen er vel eventuelt manglende tillit i det laget han per i dag spiller for – Stoke City. Det er selvsagt aldri enkelt å gjøre slike vurderinger. Sett utenfra gir imidlertid det fantastiske internettet muligheter for å gå dypere inn i materien

Figuren ovenfor hentet fra Transfermarkt gir bl.a. informasjon om Mames spilletid i Stoke i inneværende sesong. Kolonnen helt til høyre synes å antyde stor tillit i starten av sesongen, men med noe avtagende (om ikke tillit) så i alle fall spilletid i det siste. Nå skal vi selvsagt ikke glemme at Mame ble utsatt for en stor personlig tragedie rundt omkring kamp åtte denne sesongen, da hans mor var blant de over 2000 pilegrimene som ble trampet ned i Mekka. I så måte er kanskje ikke Mames sportslige hverdag i Stoke 100% optimal akkurat nå, og en retur til trygge omgivelser i den blå-hvite byen kunne hjelpe Mame tilbake.

Som kjent prøver vi alltid  å innovere aldri så lite på toppen av Haugen, så også denne gangen. Vi har utviklet et kjekt lite måleinstrument – spilletidsutviklingsgrafen. Denne finnes ved å aggregere faktisk spilletid for en spiller og samtidig aggregere maksimal spilletid. Disse to størrelsene divideres så med hverandre og resultat multipliseres med 100. Tallene for hver kamp plottes så i et XY-diagram med kampnummer langs X-aksen og den beregnede (tilhørende) prosenten langs Y-aksen. For Mames tilfelle, med dataene fra figuren foran framkommer følgende graf.

Den klart nedadgående trenden i figuren mer enn antyder at en overgang tilbake til Molde kanskje kan være av interesse.

Vår amatørmessig frimodighet er kanskje et skudd i mørket, men MFK trenger den spillertypen Mame er framover. Det er det ingen om. Skal en gjenerobre tronen som Norges beste lag, må en nok øke den samlede lagkvaliteten noe. Og en spiss med slike egenskaper synes helt nødvendig.

Heia Molde!

PS! Ettersom noe tid har gått siden innlegget ble skrevet, kan enkelte lesere føle behov for en aldri så liten oppdatering av Mames situasjon i Stoke. De store endringene har ikke skjedd. Figuren nedenfor er oppdatert med tre nye kamper Stoke har spilt siden sist, og den oppvakte leserkretsen vi holder oss med her oppe på toppen av Haugen vil raskt se at endringene er marginale – dog neppe positive. Men her er det selvsagt øynene som ser som avgjør positivitet kontra negativitet. Med hjemmelagets beste for øyet ser vel dette egentlig bare bra ut.

–> Hallgeir Gammelsæter, Kjetil Kåre Haugen, Arve Hjelseth og Jenny Klinge er faste spaltister i Panorama.