Sist fredag var 34 studenter fra juss og administrasjonsstudiet på ekskursjon til Oslo. På programmet stod besøk på Nobelinstituttet, Stortinget, KS og Oslo rådhus. Sammen med vår eminente guide for dagen, Jan Erik Grindheim, var det en spent gjeng som møttes på Det Norske Nobelinstitutt til programmets første begivenhet.
Av FRANK ROBERT LIEN og ERLEND VIK, HiMolde
Vi fikk først en kort innføring i Instituttets historie og samfunnsmandat, samt innsyn i hvordan de velger ut deltakere fra de over 300 kandidatene som blir foreslått som fredspriskandidater årlig. Forskningsdirektør Asle Toje hadde så en meget god forelesning om flyktninger og internasjonal politikk. Her er et forsøk på å oppsummere hans mange høydepunkter:
7-25-50-80
Toje benyttet tallrekken 7-25-50-80 til å kontekstualisere flyktningkrisen i Europa. 7 er Europas prosentandel av verdens befolkning. 25 er Europas prosentandel av verdens verdiskapning, 50 er Europas prosentandel av velferdsytelser og 80 er Europas prosentandel av verdens totale asylsøknader.
Videre er det bare 17 av de 28 EU landene som er mottakere av flyktninger. Portugal innvilget for eksempel bare 1 (én) asylsøknad i 2015. Antall asylsøknader har også doblet seg hvert år siden 2013. I realiteten er det altså bare et fåtall land som er mottakere av flyktningestrømmen, og som må håndtere de enorme økonomiske og politiske utfordringene som følger med.
Likegyldighet, solidaritet og frykt
Et vesentlig poeng i Tojes analyse var hvordan holdningene til flyktningene har forandret seg i Europa det siste året. Fra og ikke helt å forstå eller ta inn over seg den håpløse situasjonen, som tusenvis av mennesker befant seg i, fikk verden for alvor øynene opp for den humanitære krisen gjennom bildet av den døde treåringen Alan. Bildet skapte en enorm solidaritet. På togstasjoner i Tyskland, som tok imot 800 000 asylsøknader i 2015, ble flyktningene ønsket velkommen med applaus.
LES MER: HiMolde-studenter speider etter flyktningbåter
Tre momenter har i senere tid svekket denne solidariteten. For det første har det blitt klart at det ikke bare er syrere som nå flykter inn i Europa. For det andre skapte terroren i Paris fremmedfrykt, og for det tredje førte masseovergrepene i Köln til at opinionen i Tyskland snudde seg mot Merkels åpne innvandringspolitikk.
Toje avrundet med å si at det europeiske prosjektet savnet lederskap, og ville bli stilt overfor stor utfordringer i årene fremover. For å forstå og kunne løse disse utfordringene påpekte han at det akademiske miljøet nå må se utover sine humanistiske verdier og arbeide for å forstå den frykten og frustrasjonen som befinner seg i befolkningen.
The Donald
Det er ikke bare i Europa det finnes en frustrasjon i befolkningen. De engasjerte studentene ønsket videre å høre hva Toje mente om valgkampen i USA, og ikke minst hvordan en karakter som Trump kan bli republikanernes presidentkandidat.
Toje fryktet ikke at Donald Trump skulle kunne gjøre skade på USA politisk sett om han ble president. Han var langt mer redd for at den konservative kandidaten Ted Cruz. I motsetning til Trump har han en dyp kjennskap til systemet i Washington, og ville kunne sette i gang irreversible og uheldige systemendringer.