Forleden løp jeg på en kollega som mer enn antydet at kvaliteten i innleggene i denne spalten er klart nedadgående.

«De tre siste bidragene har dreid seg om doping, gambling og forskningspoeng,» utbrøt han. «Jeg trodde du skrev om fotball.»

«Noe fotball har det da vært,» forsøkte jeg.

«Tull og tøys, en troverdig fotballspalte dreier seg om fotball, punktum. Du, som tror du forstår fotball, kunne jo for eksempel prøve å forklare hvordan hjemmelaget kunne gå fra 4-0 seier mot VIF til begredelige 4-0 tap mot stakkarslige Sarpsborg 08,» foreslo han lett triumferende med et dårlig skjult glis.

Jeg ble både litt paff og rådvill, og innså umiddelbart at en slik oppgave kunne bli vanskelig å løse.

Men, oppe på den fagre toppen er vi etterspørselsdrevne som enkelt moderne logistikere ynder å karakterisere det. Vi reagerer konstruktivt på kritikk, og jeg satte meg ned og tenkte.

En ting slo meg ganske raskt, hva var spesielt med kampen mot «Særpingene»; jo, med unntak av en særdeles mørk himmel – hjemmelagets drakter. Denne rosa utgaven var ny for meg. Jeg kunne ikke la være å tenke på et par andre lignende situasjoner. Den siste bortekampen i Champions League i 99-sesongen, der jeg vagt synes å erindre av MFK spilte i knallende røde trøyer, samt den første kampen Solskjær hadde som MFK-manager, for øvrig også borte mot Sarpsborg 08. Her stilte MFK i noen gyselige signal-gul-grønne drakter. Begge disse kampene gikk vel ikke særlig bra. Resultatet i bortekampen mot Porto synes jeg å erindre ble 3-1 til Porto, lurer på om ikke også DBH scoret Moldes mål. Kampen i de ekle gul-grønne draktene endte, som mange nok vil huske, med 3-0 tap mot Sarpsborg 08, en sesong MFK for øvrig vant gull i, det aller første på 100 år. Kollasjen nedenfor oppsummerer:

Øverst til venstre, Joona Toivio (i frisk rosa), til høyre Trond Strande (i MUFC-rødt) øverst og i midten (kanskje) Mathias Moström (i refleks-vest-gul) mer eller mindre dekket av tidligere MFK-spiller Hoåas.

Et åpenbart fellestrekk ved kampene var resultatene, som på ingen måte var oppløftende for hjemmelaget. Joda, 3-1 tap mot Porto i 99 var det ingenting å si på sportslig sett, men de to andre kampene – spesielt den siste – vakte kollektiv depresjon oppe i høyden. Nå hadde vi endelig heng på RBK fra starten av, og så taper vi (til og med stort) mot middelhavsfarerne (i beste fall) fra Østfold-byen. Kan det ha noe med draktene å gjøre? Kanskje spesielt ettersom de ikke har vært anvendt før?

Som alltid når jeg skal nærme meg en problemstilling søker jeg innledningsvis tilflukt i forskningslitteraturen, så også denne gang. Hva sier forskningen om farger på drakter og prestasjonsnivå? Jo, forbausende mye. Det synes riktignok å være begrenset til det en noe løst kan definere som psykologisk vitenskap, men det kan vel være interessant nok. En studie i Nature – for øvrig et særdeles prestisjetungt tidsskrift – antyder at røde drakter er bedre enn blå. Det antydes videre at årsaken er knyttet til fargenes psykologiske symbolverdi; der rødt symboliserer kraft og aggresjon, noe en kan håpe gir mer vinnervilje og dermed flere vunne kamper. En rekke etterfølgende arbeider drodler videre på disse tankene også med motsatte synpunkter og funn. Dessverre er forskningen tynn på både rosa og refleks-vest-gul. Et unntak med hensyn til rosa kan kanskje interessere noen med tung pengepung – artikkelen krever betaling.

Et kjapt team-møte om saken antydet liten tro på, og interesse for fargepsykologi generelt, som forklaring på MFKs slette resultater spesielt.

«Problemet her er knyttet til endring av draktfarger – eller den deriverte av draktfargen,» kom det fra et eldre og matematisk orientert medlem av fra toppen av Haugens innerste krets. ”Kan problemet være av mer fysiologisk karakter, kanskje knyttet til hjernens automatisering og beslutningskraft.»

Han drodlet videre: «Jeg vil tro at når en fotballspiller har mottatt ballen, må en viktig beslutning fattes. Grovt kan valget deles i tre: skal jeg («fotballspilleren,» la han til med en lett latter, få vil mistenke denne distingverte herren for å være i stand til å spille fotball) drible, passe eller skyte?»

Han besvarte sitt lett retorisk spørsmål selv.

«Jeg vil tro at hjernen – i automatisert modus – etter mange treningstimer med medspillere i en gitt draktfarge mye raskere vil kunne ta denne beslutningen enn i en situasjon der medspillerne har uvante draktfarger. Den automatisk innlærte observasjonen av medspillere i blå, eventuelt hvite bortedrakter, vil sannsynligvis raskere gi spilleren et oversiktsbilde av mulige pasningsalternativer, uten først å måtte dekode om spillerne er med- eller motspillere, og slik kan en oppnå et raskere pasningsspill, noe jeg i alle fall har hørt av såkalte eksperter er viktig for å oppnå gode resultater i fotball.»

Fra toppen av Haugen medlemmet pustet tungt etter denne lange talen (og setningen), og de øvrige møtedeltakerne humret, nikket, og en bifallende summing oppsto. Denne forklaringen virket både plausibel og logisk. Undertegnede, som alltid har rollen som djevelens advokat, måtte selvsagt ha en innvending.

«Men,» sa jeg, «vi må vel anta at fotballekspertene ikke er dumme. Om det du sier er korrekt, hvorfor driver MFK (og de fleste andre fotballklubber) stadig vekk og introduserer nye draktfarger da?»

Jeg besvarte som vanlig mitt eget spørsmål: «Det er selvsagt økonomien som rår. I en moderne fotballøkonomi er salg av trøyer en viktig komponent i fotballags inntektsstrøm. Enkelte blodfans kjøper hele kolleksjonen i hver sesong, og jo flere drakter, desto mer inntekt.»

Møtet endte som vanlig med tilfredshet med at MFK sannsynligvis har gjennomført en korrekt optimalisering i avveiningen mellom økt inntekt og sportslig nedtur, og at det forventede inntektsbortfall etter tapet mot østfoldingene måtte være mindre enn den forventede inntektsøkningen som reklameeffekten av å spille med rosa trøyer mot Sarpsborg ga.

Et yngre team-medlem kunne denne dagen ikke gi opp saken helt.

«Hva med det estiske? Rosa trøyer er jo ikke pent, i alle fall ikke på barske mannfolk,» kom det litt forsagt fra dette relativt ferske kvinnelige medlemmet.

Reaksjonene var raske og sterke: Nå er saken utdebattert! Det å bringe inne kjønnsfascistiske argumenter leder oss på villspor. MFK bør tvert i mot ha all mulig ros for å introdusere rosa drakter i Tippeligaen.

På vei hjem etter dette oppfriskende møtet kunne jeg ikke helt forlate det kvinnelige medlemmets synspunkt. Jeg var for så vidt meget oppløftet av dagens sjeldne utslag av politisk korrekthet, men kunne ikke fri meg fra en vag tanke om at jeg hadde sette en lignende sak debattert i internasjonal presse. Noen google-søk senere fikk jeg klarlagt saken – se figuren under. Øvrige kommentarer er kanskje overflødige?

Uansett, til helga kommer naboene i sør på besøk. Vi får håpe og tro at hjemmelaget i blått eller rosa rister skuffelsen i Østfold av seg og presterer på normalt nivå.

Heia Molde!

–> Hallgeir Gammelsæter, Kjetil Kåre Haugen, Arve Hjelseth og Jenny Klinge er faste spaltister i Panorama.