Høgskolen i Moldes rektorkjede. Foto: Arild J. Waagbø

Hjemme- eller reiserektor?

Vi nærmer oss et spennende rektorvalg, og jeg innser at jeg snart er gamlerektor Gammelsæter. Det er helt mitt eget valg, og jeg gleder meg til å undervise og forske/skrive mer.

Professor Hallgeir Gammelsæter er rektor ved HiMolde.

Nå har fire kollegaer tatt det tøffe valget å stille som rektorkandidater, og de har alle min store respekt for det valget. Jeg har ikke fremmet noen av dem, så jeg blir nødt til å velge bort tre kollegaer som jeg har stor respekt for. Deres standpunkter og positive og mindre positive egenskaper må veies mot hverandre. Det er vanskelig. Kanskje blir det med meg som med mange av dere (slik jeg forstår praten rundt omkring): det endelige valget tas kanskje først på valgdagen eller i avlukket.

For å hjelpe oss til å vite hvor kandidatene står hadde jeg nok ønsket meg mer valgkamp. Nå har jo alle kandidatene blitt presentert i Panorama og i et eget arrangement, noe som er strålende. Likevel, det er mange spørsmål som ikke er besvart godt nok enda, og jeg avslører her hvilke refleksjoner og spørsmål som står øverst på min liste. Disse reflekterer selvfølgelig mine erfaringer og prioriteringer, men jeg antar at svarene kan være viktige også for andre.

Studentkontakt

På min liste står studentene høyt, fordi jeg tror at det å gi studentene våre en minnerik tid ved HiMolde er den beste markedsføringen vi kan få. Nåværende ledelse har arbeidet bevisst med å gjøre HiMolde mer studentvennlig, og den bygningsmessige moderniseringen taler for seg. Initiativet til ansettelse av studiemiljøkoordinator tror jeg også høgskolens ledelse kan påberope seg, og i perioden har vi også utvidet stillingsandelen til studierådgiver, en meget viktig funksjon fordi det i dag er mange studenter som sliter psykisk. Studentsamskipnaden og HiMolde deler kostnadene for disse stillingene.

Hovedarenaen for arbeidet med studentvelferd er styret i SiMolde, der studentene har både styreleder og nestleder. Rektor og høgskoledirektøren er styremedlemmer, og jeg tror ikke vi har skulket mange møter de siste fire årene. Forummøtene 1-2 ganger per semester, der ledere for de frivillige studentutvalgene møter ledelsen i SiMolde og HiMolde, er også svært viktige. Og, ikke å forglemme, studentarrangementer der man som rektor får spørsmål om å åpne, holde en liten tale eller bare delta. Man rekker ikke over alle disse, men det er viktig å stille opp ofte.

Jeg visste ikke så mye om disse arenaene før jeg ble rektor, og jeg regner med at det samme gjelder nåværende rektorkandidater. Jeg har likevel opplevd det som utrolig viktig å delta på arenaene der studentene er. Det er veldig inspirerende, og hvis det er slik at vi skal være et godt lærested så er det også utrolig viktig å møte og lytte til studentene jevnlig. Jeg har to spørsmål knyttet til dette:

  1. Vil du være en hjemmerektor eller en reisende rektor?

Litt rart spurt kanskje, men som rektor er det lett å komme dit at mye av tiden blir brukt utenfor huset. Tilbudene er mange, og man kan selvfølgelig definere sin rolle slik at den krever mye tid utenfor huset, eventuelt i andre møter internt. Og da er det lett å ikke få tid til (og i realiteten nedprioritere) studentarenaene.

En sak som vi sammen med SiMolde prøver å få til å lette fra bakken er flerbrukshus/-hall, altså et nytt bygg som inneholder muligheter for både idrettsaktiviteter og f.eks. konserter. Det kan også gi oss mulighet til å få flere undervisningsrom, grupperom og kontorer. Et slikt bygg vil gi en mer komplett campus etter dagens krav. Min vurdering er at det er nok kapital i systemet rundt oss (SiMolde, HiMolde, Molde folkehøgskole mv.) til å kunne realisere dette uten stor risiko, og Statsbygg som eier grunnen rundt oss er positive. Parallelt foregår det et arbeid for å utvikle hele campusområdet, sammen med andre aktører, slik som ProtoMore.

  1. I hvilken grad synes du dette er verd å prioritere, og i hvilken grad ser du på deg selv som en pådriver en slik prosess framover?

Forskerutdanning

Det er mulighet for at HiMolde kan komme til å få sin første rektor uten forskerutdanning/1.kompetanse til tross for at andelen med PhD (eller tilsvarende) steget enormt siden høgskolen ble etablert i 1994. Ca. 60 prosent av de fagansatte har i dag førstekompetanse, og vi har status som vitenskapelig høgskole. Jeg tror ikke forskerutdanning er en lederegenskap i og for seg. Kanskje er det mer en form for profesjonsferdighet. I ledelsesfeltet skilles det av og til mellom universell ledelse (en god leder kan lede hva som helst, en filosofi som ofte er forbundet med NPM) og fag- eller bransjespesifikk ledelse (ledelse kan ikke frikoples fra fagkunnskap og profesjonsverdier). Kanskje er det et slikt skille som gjør at seg gjeldende her? Er det den første eller andre formen vi trenger?

Da styret nylig tilsatte dekan på HS var det et vanskelig spørsmål om det skulle kreves doktorgrad. Det ble ikke brukt for noen av de nåværende, men «vedtaket» var at kravet om doktorgrad bør inn neste gang dekaner skal ansettes.

  1. Er førstekompetanse på dekannivå et krav kandidatene vil støtte dersom det blir aktuelt i perioden?

I løpet av de siste periodene har spørsmålet om valgt versus ansatt rektor dukket opp med ujevne mellomrom, og det kan fort skje igjen.

  1. Hva er avgjørende for om dere vil gå for fortsatt valgt rektor?
  2. Hvis ansett rektor skulle få flertall i styret, hvordan tenker dere om å ansette en rektor uten doktorgrad?

Begge kandidatene uten PhD har vært åpne på at de vil kompensere for denne «mangelen» ved å trekke på et team rundt seg (viserektorene er nevnt), og at de tror lederegenskaper kan kompensere.

  1. Hvilke lederegenskaper mener dere kan kompensere for det å være doktorutdannet?

Hvis team er løsningen på førstekompetanseproblemet, betyr det kanskje at rektor gjør seg avhengig av teamet i spesielle saker.

  1. Betyr dette at vi som velgere, velger et team, og er de andre i teamet innforstått med dette?

De to kandidatene med PhD tror jeg har sagt mindre om team, så spørsmålet til dem blir:

  1. Vil dere rigge ned strukturen med viserektorer, og selv være mer hands-on på både undervisning og forskning, eller er dette en struktur dere vil beholde selv om dere har forskerutdanning?

Åpenhet og informasjon

På dette området erkjenner jeg at jeg ikke fått til det jeg hadde ønsket meg de siste fire årene. Jeg ønsker meg større åpenhet og bedre informasjon (begge veier), men har ikke funnet nøkkelen. Jeg var nok ikke forberedt på hvor lett det er å bli «isolert» som rektor. Rektor kan ønske å være veldig aktiv ute i avdelingene, men det kan bli svært tidkrevende, og det kan i verste fall undergrave rollen til dekanen. I frykt for å mislykkes med tett kontakt (med fare for å bli oppfattet som partisk) er det lett å bli passiv: Da behandler man i alle fall alle likt. Noen gamle relasjoner må man nesten få lov å vedlikeholde (f.eks. i lunsjen), men det skjer til dels med nagende samvittighet. Oppfattes jeg som partisk? Bør jeg sitte like mye på alle bord? For rektor hadde det faktisk vært strålende om alle spiste i samme kantine.

Vi har nå hatt en evaluering av avdelingsstrukturen (delingen av ØIS) og innføringen av avdelingsstyrer, og dessverre så ser det ut til at mange fremdeles opplever avstand både til egen avdelingsleder og institusjonsledelsen.  Årsaken kan ligge i formen på organisasjonen, men også i lav kapasitet på dette leddet (delt dekanrolle, felles kontorsjef).

  1. Hvilke tanker har dere om endringer på avdelingsnivået?
  2. Hvis dere deler min premiss, hvilke grep vil dere gjøre for å bedre informasjonen og åpenheten?

Det hadde vært fint om kandidatene makter å svare på disse ti spørsmålene innen valget. Helst i Panorama. Jeg er snart undersått igjen, og selvfølgelig like opptatt av hvilken rektor vi får som alle andre menige i organisasjonen.

Godt valg!

–> Hallgeir Gammelsæter, Kjetil Kåre Haugen, Arve Hjelseth og Maren Sæbø skriver fast i Panorama.

LES MER: Steinar Kristoffersens svar.

  • Georg Panzer

    Ad 1 Vil du være en hjemmerektor eller en reisende rektor?

    Jeg vil være en «hjemmerektor».

    Ad 2 I hvilken grad synes du dette er verd å prioritere, og i hvilken grad ser du på deg selv som en pådriver en slik prosess framover?

    Utviklingen av campus er strategisk viktig. En hall for idrett og andre studentaktiviteter bidrar til et godt studentmiljø og dermed også et godt læringsmiljø. Dette husket jeg fra egne studiedager og dette er en stor mangel hos oss i dag. Her vil jeg ta stafettpinnen videre og løpe for harde livet.

    Jeg ser også at det er mangel på grupperom og undervisningsrom og at dette fører til misnøye blant studentene. Dette må løses om vi har ambisjoner om å vokse.

    Ad 3 Er førstekompetanse på dekannivå et krav kandidatene vil støtte dersom det blir aktuelt i perioden?

    Det er en styrke om dekan også er førstekompetent. Det var likevel åpenbart et godt valg i sin tid å ansette Heidi Haavardsen som dekan, selv om hun manglet førstekompetanse. Det ligger implisitt i spørsmålet at det for fremtiden skal være en forutsetning og ikke bare en hovedregel at dekan må være førstekompetent. Jeg tror det blir for rigorøst og at man ikke kan se bort ifra at det også i fremtiden kan forekomme situasjoner hvor man bør gjøre unntak. Jeg vil også peke på Stortingsmelding Kultur for kvalitet som har et eget kapittel om verdsettelse av utdanningsfaglig kompetanse. At man i stadig økende grad vektlegger ledererfaring i denne type stillinger ser man også i andre samfunnsområder, så som at sykepleiere med ledelseskompetanse og -erfaring kan bli avdelingsledere på sykehus.

    Ad 4 Hva er avgjørende for om dere vil gå for fortsatt valgt rektor?

    Jeg er prinsipielt for valgt rektor. Avgjørende for min del er at styringsformen på et universitet/høgskole bør være kollegial og mer lik ansvarlige selskap med ansvarlige deltagere enn børsnoterte selskap med lett omsettelige aksjer og en flytende aksjonærmasse. Universitet- og høgskoleloven legger opp til at valgt og ansatt rektor har forskjellig rolle, selv om det begge har tittelen rektor. En valgt rektor fungerer som en arbeidene styreformann, mens en ansatt rektor fungerer som en daglig leder/styresekretær og vil dermed i stor grad ta over rollen til dagens høgskoledirektør.

    Det er situasjoner der ansatt rektor kan ha noe for seg. Særlig der interne kandidater avstår fra å stille og hvor det ikke foreligger noe egentlig valg. Det kan også være der det er sterk konflikt avdelinger imellom eller i etterkant av en fusjon. I tillegg er det et lite poeng at det er vanskelig å få godt egnede eksterne kandidater til å stille til valg. De vil ikke ha tid eller anledning til å delta i en «valgkamp». Dette var for eksempel årsaken til at Camilla Stoltenberg takket nei til å være rektorkandidat ved Universitet i Oslo nå nylig. Hun fant det ikke mulig å drive valgkamp samtidig som hun var direktør ved Folkehelseinstituttet. Hun uttalte imidlertid at dette kunne ha vært en stilling som hun ville ha søkt på.

    En vanlig innvending mot valgt rektor er at han også er leder av styret og mange mener det er i strid med prinsipper om god ledelse. Dette er ikke helt tilfellet ettersom man ved valgt rektor også har en daglig leder, mens ved ansatt rektor så fungerer rektor som daglig leder. Det er også slik at i motsetning til ved allmennaksjeselskaper hvor daglig leder ikke kan sitte i styret, så er det fullt mulig ved aksjeselskaper og ansvarlige selskaper. Ved ansatt rektor skal man ha ekstern styreleder og det viser seg at dersom disse selv ikke kommer fra akademia så har de ofte overfaldisk forståelse av den nærmere betydningen av det akademiske ideal og den akademiske frihet og liten kjennskap til presedenssaker.

    Som i alle saker så mener jeg det er en dyd at man setter seg samvittighetsfult inn i saken og vurderer både for og motargumenter. Det er bare unntaksvis man skal la seg binde av hypotiske spørsmål år i forveien, fremfor samvittighetsfult vurdere situasjonen konkret om to år når den aktualiserer seg. I forkant av at spørsmålet aktualiserer seg om to år, så vil jeg ha innspill fra avdelingsstyrene og jeg vil ikke gå for ansatt rektor om det er en «rough consensus» om å beholde ordningen med valgt rektor. Etter endringene i høgskole- og universitetsloven så skal dette spørsmålet nå bare avgjøres ved simpelt flertall i styret. Jeg vil likevel legge sterkt press på de øvrige styremedlemmene om ikke å fatte en slik vesentlig beslutning om ansatt rektor dersom det er sterk motstand i organisasjonen.

    Ad 5 Hvis ansett rektor skulle få flertall i styret, hvordan tenker dere om å ansette en rektor uten doktorgrad?

    Det er viktig å kjenne alle sider av virksomheten. Å ansatte en rektor uten doktorgrad eller en rektor uten særlig undervisningserfaring er uheldig i og med at god ledelse vil være avhengig av forståelse av hele organisasjonen. Det kan faktisk være et større poeng at en ansatt rektor har doktorgrad, enn at en valgt rektor har det. En valgt rektor har ved valget vist at han har støtte i organisasjonen. For det andre vil det i vårt tilfellet være et nytt valg allerede om to år og om den manglende forskningserfaringen skulle vise seg å være en for stor last, så er det fullt mulig å bytte rektor etter to år.

    Ad 6 Hvilke lederegenskaper mener dere kan kompensere for det å være doktorutdannet?

    Situasjonen nå er preget av uro internt i organisjonen, i styret og i lokalsamfunnet. I en slik situasjon er diplomatiske og konfliktdempende egenskaper viktige. Videre er det viktig med evne til å samle organisasjonen og å kunne kommunisere situasjonen på nyansert både overfor presse og departement. I en slik situasjon er det viktig å ha en leder som har bred støtte i organisasjonen. Det ser ut som at struktursaken nå har fått et egenmomentum og dermed vil en leder med erfaring fra fusjonsprosesser lettere kunne fremstå som kompetent og rolig overfor en organisasjon preget av usikkerhet. Lederegenskaper som passer godt i ordinære tider, passer ikke nødvendigvis godt i tider preget av fusjonssaken.

    I tillegg mener jeg som nevnt at evne og vilje til å kunne forsvare organisasjonen i media og å bygge bro er viktig. I en tid med uro er det sannsynlig at vi vil få en del uheldig vinklet medieoppslag, noe det siste året også har vist. Jeg vil kunne stå opp for organisasjonen for eksempel på denne måten.

    Ad 7 Betyr dette at vi som velgere, velger et team, og er de andre i teamet innforstått med dette?

    Velgerene velger selvsagt ikke et team. Det er bare tale om et valg på rektorkandidat. Velgerne må således vurdere om de mener at det er best å ha en rektor som kan og vet alt eller en rektor som er opptatt av lagånd.

    Det er mulig jeg misforstår hva du mener med «inneforstått». Jeg har hatt samtale både med nåværende viserektor for forskning og viserektor for utdanning og de har begge sagt seg villig til å fortsette. Jeg synes begge to har fungert godt og ønsker ikke å bytte de ut midt i en periode preget av uro. Prorektor er valgt og har et selvstendig mandat, men det er min intensjon også å innlemme henne i teamet. Jeg ønsker å benytte viserektorene til et systematisk arbeid for å bygge tillit avdelingene imellom og jeg ønsker å samarbeide med prorektor og høgskoledirektør slik at vi får bygget en tillit innad i styret og tillit i samfunnet forøvrig.

    Ad 8 Vil dere rigge ned strukturen med viserektorer, og selv være mer hands-on på både undervisning og forskning, eller er dette en struktur dere vil beholde selv om dere har forskerutdanning?

    Selv om dette spørsmålet ikke er adressert meg, så vil jeg kort tilkjennegi at det normalt er uklokt å snu for mange ting på hodet midt i en periode. Denne perioden vil dessuten være sterkt preget av vanskelige saker som fusjonssaken, endrede akkrediteringskrav, endringer i finansieringssystemet m.m.

    Ad 9 Hvilke tanker har dere om endringer på avdelingsnivået?

    Jeg mener man i utgangspunktet bør endre på minst mulig i den kommende toårsperioden. Det er nok av utfordringer knyttet til struktursaken og til det å bygge tillit mellom avdelingene og i styret. Jeg ser det derfor som viktig å hjelpe alle dekanene med å få avdelingsstyrene på stell med hjelp av små grep fremfor nye reformer. Å få avdelingsstyrene til å fungere etter intensjonen er ett av de tiltakene jeg mener faller inn under tillitsskapende arbeid og som forder en «hjemmerektor» slik du beskriver i spørsmål 1. Velfungerende avdelingsstyrer vil også lettere kunne gi innspill til styret og dermed også en tillitsvekkende styrebehandling.

    Ad 10 Hvis dere deler min premiss, hvilke grep vil dere gjøre for å bedre informasjonen og åpenheten?

    Jeg deler ikke din premiss om at det er for tidkrevende å være aktiv ute i avdelingene. Som «hjemmerektor» ønsker jeg å prioritere å bygge opp tillitsforholdet mellom avdelingene, og da må rektor være ute i avdelingene for å lytte og lære. En rektor som «isolerer» seg vil fort oppleve å miste tillititen hos de avdelingene som han isolerer seg fra. Avdelingene vil ikke vite at han «isolerer» seg like mye fra alle. Derfor vil det lett oppstå mistanke om partiskhet, selv om det kanskje ikke er grunnlag for det. Det er klart at man må være musikalsk slik at dekan ser på dette som støtte og ikke som underminering. En rektor som foregriper «vedtak» mens han egentlig skal være en lyttende og støttende observatør ute i avdelingene, vil lett oppleve at de beste intensjoner leder til uro. Poenget med forsvarlig saksbehandling før vedtak er å sikre at alle interesser blir hørt og alle innvendinger kommer frem før vedtak fattes. Rektors rolle blir å spille dekanene og studielederene gode.

    Dersom det det skulle gå til reelle fusjonsforhandlinger, som forrige ukes tegn indikerer, så vil organisasjonen måtte endre gir og det er sannsynlig at jeg ikke får tid til å være «hjemmerektor» i den grad jeg skulle ønske. I en slik situasjon må en imidlertid organisere forhandlingsutvalg, gjennomføre drøftelsesmøter med tillitsvalgte, hyppigere styremøter etc. Skulle denne situasjonen inntre, så vil det bli mindre armer og bein med meg som rektor enn kandidatene med doktorgrad.

    • Georg Panzer

      Linken til RBnett var ikke mulig å få lagt inn pga den var for lang. Man finner frem til artikkelen ved å skrive «Akademia svarer på tiltale» i søkefeltet til rbnett.no