Høgskolen i Moldes professor Arild Hervik (64) er utnevnt til regjeringens ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høgskoler.
De siste 20 årene har den profilerte økonomiprofessoren arbeidet i 18 regjeringsutvalg, så han har god greie på hva han går til.
– Jeg får brukt faget mitt i en beslutningssammenheng, så dette er nyttig arbeid som det blir noe konkret ut av, sier Hervik til HiMolde.no.
Les Kunnskapsdepartementets pressemelding om ekspertgruppen.
Ekspertgruppen, som ledes av forskningsdirektør Torbjørn Hægeland ved Statistisk sentralbyrå, har som mål å styrke kvaliteten på forskning og utdanning. Den skal levere sin rapport ved årsskiftet 2014/2015.
Ekspertgruppens gjennomgang vil inngå i en større sammenheng: Høsten 2014 skal regjeringen legge frem en langtidsplan for forskning, og våren 2015 vil den legge frem en stortingsmelding om struktur i høyere utdanning. Det er også nedsatt en produktivitetskommisjon som skal levere sin innstilling i 2015.
Store forskjeller
Prislappen på den enkelte student varierer enormt mellom de norske institusjonene for høyere utdanning. I 2013 kostet f.eks. hver student ved Universitetet i Tromsø 215 000 kroner på statsbudsjettet, mens en student ved Høgskolen i Molde – på den andre enden av skalaen – kostet 78 000 kroner.
– Medisin- og ingeniørutdanninger er dyre, men opp igjennom historien har det også mer eller mindre tilfeldig oppstått store forskjeller i kostnadsnivåene ved institusjonene. Kostnadseffektivitet er noe av det ekspertgruppen skal se på, sier Hervik.
Og tilføyer med et smil:
– Høgskolen i Molde er kostnadseffektiv.
Tredelt
Hervik forklarer at finansieringen av lærestedene er tredelt. I tillegg til grunnfinansieringen har man den resultatbaserte finansieringen – studiepoengproduksjon og forskningspublisering. Og så er det konkurransearenaen, der institusjonen søker Forskningsrådet og EU om forskningsmidler.
– Det publiseres mye mer norsk forskning nå enn før, men hvordan står det til med kvaliteten på forskningen? Det er relativt lite av såkalt gjennombruddsforskning som regjeringen vil ha mer av. Samtidig må vi huske at forskningspublisering er akademisk trening og nettverksbygging som er viktig for at vi skal ha forskningsbasert utdanning. Den resultatbaserte publiseringsfinansieringen virker, selv om det nok er ren akademisk drivkraft som er viktigst. Mange forskere bruker uforholdsmessig mye tid på å søke etter forskningsmidler. Mer grunnfinansiering av forskning kan være en vei å gå, sier Hervik.
– Bygge faglig nivå
Hervik sier at det viktigste av alt man driver med ved universiteter og høyskoler er å bygge opp studentenes faglige nivå.
– Det er viktigere enn både forskning og formidling, selv om vi av og til synes å glemme det, sier han.
Molde-professoren konstaterer at noen faglærere evner å skape faglig begeistring hos sine studenter, mens andre ikke lykkes med det.
– Jeg tror kvaliteten på undervisningen kan økes mye. Det handler om å rekruttere de rette personene. Vi må finne de som har «formidlingsgenet». Det å være en god pedagog og formidler er nok mer personavhengig enn det vi tar inn over oss. Her er det ingen forskjell på de små og de store institusjonene, alle har noen faglærere som fungerer godt og noen som fungere dårlig. Samt de som er i mellomsjiktet, sier Hervik.