Gledesdrap

Fra toppen av Haugen-redaksjonen har knapt rukket å tørke gledestårene etter seriegullet før sentralt plasserte gledesdrepere begynner å spre usannheter og dårlig fordøyde synspunkter om hjemmelaget over alle hjemmelag.

Professor Kjetil Kåre Haugen er prorektor ved HiMolde.
Professor Kjetil Kåre Haugen er prorektor ved HiMolde.

Denne gangen er det – kanskje ikke helt uventet – Nettavisenes redaktør, Gunnar Stavrum, som forsøker seg på en økonomisk og sportslig analyse. Med sjeldent vidsynt argumentasjon setter vi denne uka Stavrums barnslige forsøk på å initiere en «by/land-konflikt» under lupen, og som forventet; hans vel eksotiske forsøk på å stemple hjemmelaget som et endimensjonalt resultat av økonomisk doping faller på sin egen urimelighet.

Fra toppen av Haugen lar vi oss ikke lett irritere. Denne uka ble imidlertid et unntak. Nettavisens redaktør – Gunnar Stavrum – publiserte nemlig et innlegg i sin blogg under tittelen «Kjøpte gullet hjem til Molde» på mandag.

I innlegget rakker Stavrum uhemmet ned på hjemmelagets tapre krigere, trener og støtteapparat. Hovedargumentasjonen synes å kretse rundt for få moldensere på laget, og urettferdig kapitaltilførsel. Innlegget skjemmes først og fremst ved et ensidig blikk på Molde, uten å se særlig på de øvrige lagenes spillergrupper. Det er kanskje ikke så overraskende at Molde med et innbyggertall på 26 000 har færre lokale gutter på laget en f.eks. Brann, RBK eller VIF som kommer fra byer med mer enn 10 ganger så mange innbyggere. Mener virkelig Stavrum at norske fotballag kun skal få kjøpe spillere fra egne nærområder? Dette er en underlig politikk. Den logiske konsekvensen av et slikt system vil jo lede til ekstreme ineffektiviteter i utvikling av norsk fotball generelt og norske talent spesielt.

Tenk deg at alle trønderske fotballtalenter kun skulle få spilt for RBK i gullalderen. Dette ville ha betydd at verken Roar Strand eller Erik Hoftun kunne ha hatt de utviklende oppholdene begge faktisk hadde i Molde. Begge ble som kjent svært så suksessrike RBK-spillere etter hvert, men et tvangsmessig opphold på RBKs 2.lag – eventuelt i Ranheim – ville kanskje ikke ha gitt de resultatene som faktisk ble oppnådd. Roar Strand er som kjent den norsk fotballspilleren som har spilt flest kamper i Champions League. Misforstå meg rett, det er selvsagt ikke noe galt i å befolke norske fotballag med norske (og gjerne lokale) spillere, men poenget må vel være å utnytte den markedsmekanismen som faktisk eksisterer for å bygge best mulige lag.

Stavrums neste poeng er knyttet til ressursfordeling. Innleggets overskrift mer enn antyder at MFK er rikere enn de fleste andre klubber. Dette er jo selvfølgelig det reneste vås. De siste tilgjengelige budsjettallene (2013) viser at denne tabellen toppes av RBK (195 mill.), med Brann (110 mill.) og VIF (107 mill-) på de neste plassene. Hjemmelagt fra Norges vakreste by befinner seg kun på delt 4. plass sammen med Viking (99 mill.). Det er grunn til å merke seg at RBK altså budsjetterte med mer enn det dobbelte i finansiell ressursbruk sammenlignet med MFK. Det neste og kanskje mer interessant spørsmålet er knyttet til om det å kjøpe seg til suksess faktisk er mulig. Joda, om VIF hadde kjøp alle spillerne på Barcelona, samt støtteapparatet, ville de nok vunnet Tippeligaen, men det eksemplet er vel mer konstruert enn realistisk. Ta en titt på figuren nedenfor:

 

Her har vi plottet oppnådd poengsum i Tippeligaen så langt i år mot klubbenes budsjett for 2013 sesongen. Joda, dette ville selvsagt blitt mer korrekt med 2014-tallene, men som antydet ovenfor er ikke disse tallene enkelt tilgjengelige. (NFF har øyensynlig valgt en mer hemmelig finansiell linje enn tidligere.) Uansett, figuren er vel nokså tydelig. Som de blå punktene glassklart antyder, er sammenhengen mellom finansiell styrke (gjennom budsjett) og prestasjon gjennom poengfangst usedvanlig vanskelig å identifisere. Riktignok gir en enkel lineær regresjon i den blå haglskuren riktig stigningsvinkel, men R2 er altså bare på ca. 0,17. Noe som altså betyr at kun 17% av årets sportslige resultater kan forklares med finansiell styrke målt via budsjett. Den overveiende delen av variasjonen i observasjonsmaterialet – 83% – forklares altså dermed ikke via økonomi. Det er altså de gode beslutningene gitt pengemengden som avgjør. Eller om man vil; korrekt, kanskje til og med nær optimal, utnyttelse av de ressursene en faktisk har. En praktisk tolking ville altså da være at De blå-hvite faktisk har gjort ting riktig, mens RBK, VIF og kanskje aller mest Brann har gjort det meste feil. Odd har antagelig gjort ting minst like riktig som MFK, men hva så?

Nei Gunnar Stavrum, denne gangen mistenkes du for å skyte langt over målet med vitende og vilje. Du er jo en intelligent kar, som åpenbart vil kunne forstå Fra toppen av Haugens enkle, men hardtslående argumentasjon. Kanskje var antall klikk på bloggen viktigere enn en rettferdig og sannferdig analyse denne uka?

Om du faktisk mente det du skrev, ønsker hele teamet her oppe i høyden deg lykke til med din nye modell for utvikling av norsk fotball, der fødested forbyr deg å spille i andre lag enn den lokale klubben og Rema- eller DNB-penger er mer verdt enn Røkke-penger.

–> Hallgeir Gammelsæter, Kjetil Kåre Haugen, Kai A. Olsen og Jenny Klinge er faste spaltister i Panorama.