På tross av sommer og agurktid er teamet på toppen av Haugen som alltid engasjerte og orienterte. De triste hjemmetapene mot Haugesund og (ikke minst) Bodø/Glimt er for lengst begravet i glemselens slør, og nyvunnet optimisme etter siste ukes taktiske genistrek i Zagreb lokker frem smil og latter.

De fleste jeg snakker med antar (uten videre) at «du som er lærer har vel ferie hele sommeren». Jeg forsøker alltid (korrekt og kunnskapsformidlende) å si at: «Nei, tvert i mot, som professor ved en høyere utdanningsinstitusjon jobber vi hardest om sommeren. Da må krav om publisering, vitenskap og poeng møtes, og både ørk og helg må tas i bruk for at jobben skal bli gjort.» De fleste ser litt tvilende på meg etter denne uttalelsen og jeg får et klart inntrykk av at dette oppfattes som en løgn – til og med en dårlig sådan. Hvorom allting er, slik er faktisk virkeligheten. Vi har bare «vanlig ferie», og for å være helt ærlig, og knapt nok det om vi faktisk mener alvor med å være vitenskapsmenn og/eller –kvinner.

Derfor er det svært så kjedelig at årets viktigste kamper – kvalifisering til europeiske gruppespill – kommer på denne tida av året. På tross av det uhyrlige faglige presset har imidlertid teamet her oppe i de høyere luftlag valgt å legge forskningen på hylla i de to ukene vi er inne i nå. Vi har isteden rettet fullt fokus mot kampene i 3. kvalifiseringsrunde til Champions League – denne edleste av alle fotballturneringer; toppen av kransekaka eller rosinen i pølsa, for å anvende de vanligste klisjeene. Årets klart viktigste kamper må en bare ta seg tid til å følge, analysere og spekulere om. I så måte var tirsdagens kamp mot Dinamo Zagreb en sjelden positiv overraskelse. Enkelte av Fra toppen av Haugens medlemmer har vært både pessimistiske og tvilende: «RBK kjøper og kjøper, vi selger og selger. Hva skjer med det stolte hjemmelaget? Får ikke MFK tak i spillere når trenerspørsmålet er uavklart? Har kritikken fra Fagermo og RBKs suverene tabellposisjon lammet de blå-hvite fullstendig?»

Spørsmålene har vært mange og svarene få. Derfor var selvsagt tirsdagskveldens svar så uimotståelig tilfredsstillende; en perfekt bortekamp i Europa. Aner vi et lys i enden av tunnelen?

Dessverre er det som alltid enkelte som evner å bringe malurten ned i begeret: «Hva med i fjor, da hadde vi nøyaktig tilsvarende utgangspunkt mot et dårligere ukrainsk lag og tapte 2-1 hjemme etter både sjølmål og brent straffespark. For ikke å snakke om Dinamo Zagrebs meritter i forrige runde. 1-1 hjemme i Zagreb og enkel 3-0 seier borte. Riktignok mot et lag fra Luxemburg, men likevel.”

Joda, selv om utsikten denne dagen faktisk var usedvanlig slående; undertegnede så disse argumentene, og den forsiktige optimismen i går kveld ble raskt erstattet av depressiv pessimisme. Dette kan da aldri gå bra.

Men, som alltid: vi forsøker å være løsningsorienterte, kreative og kanskje til og med robuste. Så teamet la hodene i bløt. Kan vi bidra, på en eller annen måte, for å øke sannsynligheten for det så forjettede avansementet til Champions League playoffen? Det endelig nåløyet på veien mot å ta imot Barcelona, Real Madrid eller Manchester United i vår fagre hjemby.

Joda, ideene kom raskt. Den storslagne utsikten på toppen av Haugen har gjerne den effekten. Vi godter oss i vår egen fortreffelighet i dag. Vår plan er nærmest et Columbi egg i sin kreative enkelhet. Nøkkelen ble symboler. Som de fleste vel er kjent med, er enkelte av Dinamo Zagrebs tilhengere kjent for politiske standpunkter langt til høyre for hva vi liker i Norge. Nylig fikk vi se at noen hadde «tatovert» et hakekors inn i gressmatta på banen i Split der Italia spilte kvalikkamp mot Kroatia forleden.  (Se ekstern kilde: Kroatika beklager hakekors-skandalen)

Med dette utgangspunktet ble løsningen nærmest åpenbar: La oss behandle kroatene med egen medisin. La oss dekorere kunstgresset på Aker stadion med et anti-nazistisk symbol. Dette vil skremme spillere – og ikke minst tilhengere – slik at returoppgjøret tirsdag i Molde innebærer sikker MFK-seier. Som illustrasjonen ovenfor viser; jobben er allerede gjort. La dem bare komme, vi er klare til kamp!

Heia Molde!!!

(En spesiell takk til Oskar Solenes og Kjell Marius Herskedal for sjeldent verdifulle innspill i skriveprosessen denne gangen.)

–> Hallgeir Gammelsæter, Kjetil Kåre Haugen og Jenny Klinge er faste spaltister i Panorama.