Morten Svindland er stipendiat ved Høgskolen i Molde. Foto: Arild J. Waagbø

Kunne det vært en idé å spørre oss?

Den foreslåtte alliansen mellom høgskolene i Molde, Volda og Lillehammer fikk sitt endelige avslag med det samme kunnskapsministeren kom tilbake fra pappaperm, og HiMolde har igjen rykket tilbake til startstreken i forhold til strukturkartet for UH-sektoren.

Av MORTEN SVINDLAND, stipendiat ved HiMolde

Riktignok så vedtok styret i forbindelse med alliansevedtaket i fjor at hvis alliansen ikke fikk sin velsignelse, så ville det fremholde sin opprinnelige posisjon om å være en selvstendig institusjon fremfor å gå i fusjonsprosesser. På allmøtet for ansatte 3. februar så poengterte rektor Gammelsæter at det ville være «rart hvis man ikke fremholdt dette opprinnelige standpunktet» nå som allianseplanene ble skrinlagt av Kunnskapsdepartementet.

Mitt personlige motsvar på allmøtet til dette var at det ville være rart ikke å revurdere sitt standpunkt nå som landskapet i UH-sektoren ser ut til å gå inn i en sluttfase. Denne sluttfasen utarter seg i den retning hvor selv andre høgskoler i distrikts-Norge som Volda og Sogn og Fjordane, som har fremholdt en selvstendighetslinje, kan risikere å bli utsatt for tvangssammenslåing hvis de ikke på eget initiativ finner fusjonspartnere som kan bidra til å møte nye krav til lærerutdanningene. Om ikke høgskolens strategi endres, kan HiMolde bli stående igjen som én av svært få høgskoler som ikke har valgt å inngå i en større konstellasjon.

LES MER: Selvstendighetsspor til besvær

Jeg har siden startskuddet for over et år siden argumentert for at høgskolen bør innta en proaktiv holdning til strukturprosessen og i forhold til søken etter relevante fusjonspartnere. Selv om det har blitt uttrykt støtte til dette synet internt blant flere ansatte, så har det nok likevel vært klart at organisasjon som helhet har hatt et flertall som har ønsket å forbli en selvstendig institusjon.

Ut i fra et fullsatt allmøte og diskusjonen som fulgte rektors fremlegg nå som alliansen fikk tommelen ned, så ser det ut til å være et stemningsskifte ved at flere og flere har blitt kritisk til HiMoldes selvstendighetslinje. Dette med tanke på at ingen tok til orde for selvstendighet, samtidig som flere ansatte uttalte at nå må man være villig til å ta en reell debatt om fusjon.  Det ser ut som alvorets time omsider kan ha innhentet institusjonen. I siste time kan nok også være en betimelige beskrivelse, ettersom Kunnskapsdepartementet har uttrykt at man ikke kan holde frem for alltid med strukturdebatten, og at prosessen går inn for landing til sommeren. Skal HiMolde kunne ha en medvirkende rolle i forhold til eventuell fusjon og potensielle fremtidige fusjonspartnere, så er høgskolen inne i en kritisk fase.

Jeg har tidligere – på et allmøte i fjor – tatt til orde for at man burde utføre en spørreundersøkelse blant de ansatte for å danne seg et bilde av hva ansatte faktisk mener vedrørende høgskolens selvstendighetslinje. Utgangspunktet for at jeg har fremholdt dette, er at det i fora ved høgskolen kun er et fåtall som har uttrykt sitt synspunkt vedrørende strukturdebatten. Det kan derfor sies at ledelsen ved høgskolen ikke med sikkerhet vet hvor stor støtte de faktisk har for valgt strategi. Mitt forslag om en spørreundersøkelse i fjor ble blankt avvist av rektor på allmøtet.

Onsdag tok jeg igjen til orde for en spørreundersøkelse blant ansatte med henvisning til at det har blitt foretatt en avstemning blant ansatte ved Høgskolen i Sogn og Fjordane vedrørende fusjon. Igjen var mottakelsen vedrørende en spørreundersøkelse temmelig lunken fra rektor. Spørsmålet mitt blir da: Hvorfor ønsker man ikke en spørreundersøkelse blant ansatte velkommen?

Fusjon eller selvstendighetslinje for Høgskolen i Molde er noe som berører alle ansatte, og hva som blir det endelige utfallet styret lander på vil kunne få store konsekvenser for organisasjonen sett i et lengre perspektiv. Da skulle man tro at ledelsen mer enn gjerne ønsket en spørreundersøkelse som kan fungere som et rådgivende verktøy for styrets beslutninger. I denne saken er mer informasjon bedre enn for lite informasjon når avgjørende beslutninger skal fattes. Dette også sett i lys av at ansatte har fått for lite informasjon, om i det hele tatt noe, vedrørende hvordan de nye kvalitetskravene vil slå ut for HiMolde, og hvilke potensielt alvorlige følger dette kan medføre for ansatte og studenter hvis man velger å fortsatt fremholde en selvstendighetslinje.

LES MER: KD sier nei til den foreslåtte høgskolealliansen

Min klare oppfordring til ledelsen blir derfor at det utføres en enkel spørreundersøkelse hvor det spørres om ansatte ønsker at styret skal åpne opp for å diskutere fusjon. Dette tatt i betraktning at rektor på allmøtet onsdag mer eller mindre lukket døren for dette. Å fatte beslutningen om å gå inn i fusjonsforhandlinger, og eventuelt med hvem, ligger selvsagt ikke i ansattes mandat. Likevel vil det alltid være klokt for et styre når det skal diskutere strategi i et stadig endret landskap å ha alle alternativer åpne før man begynner debatten. Hva er man redd for? Kan det hende at vinden har snudd og at det ikke er samme støtte som man tidligere har trodd for en selvstendighetslinje?