Strukturprosessen er avsluttet for de fleste små høgskolene, men som flere ansatte har påpekt oppleves ikke det å være status for oss.

Av STEINAR KRISTOFFERSEN, førsteamanuensis ved HiMolde

Ledelsen gir uttrykk for å være fornøyd med situasjonen, og mener å vite at Kunnskapsdepartementet på en diskret måte støtter den ledelsen har valgt. Vi får se. Det er skissert en plan om å avslutte den politiske prosessen i løpet av kort tid, så muligens er det per i dag den eneste muligheten vi har. Det er likevel, med hjelp for eksempel av det lokale næringslivets unisone engasjement (senest i dagens RB), fullt mulig at vi fremdeles har et handlingsrom.

Jeg syns ledelsen skal benytte seg av dette handlingsrommet, i det minste til å agere på en måte som virker mer samlende enn det jeg oppfatter det som i dag. Nå diskuteres det heftig på nettet, i eposter, på pauserommet og i Panorama, men minst av alt på allmøtet, som i praksis er det eneste fora vi som ansatte er tilbudt til å komme til orde, presentere synspunkter, diskutere og utøve et minimum av medvirkning.

LES MER: Beslut på gode grundar?

Alenegang, allianser og fusjoner diskuteres nå enten i det helt offentlige eller helt private rom, og delvis på en måte som ikke er saklig. Det gir definitivt ikke prosessen den struktur og relevans som saken fortjener. Veldig få vil eller kan bruke allmøtet som arena for dette, særlig når det går for «åpen mikrofon» i et tilnærmet tabloid format. Jeg tror ikke det skyldes sjenanse.

Avdelingsstyrene og arbeidet der er i alt og ett ikke involverende eller synlige nok for dem som ikke sitter der. Når vi samles i grupper og komiteer, er det studietilbudet, interesser for fag og prosjekter og hverdagens praktiske problemer som får fokus.

På hvilken måte blir det som vi diskuterer der harmonisert og brakt videre oppover til styret som til slutt skal avgjøre veien videre for Høgskolen i Molde i saken, og vice versa?

LES MER: Næringslivsledere vil ha fusjon med NTNU

Når noen ønsker å se på muligheten for nye masterstudier, samtidig som departementet har retningslinjer på høring som tilsier at det med dagens strategi vil bli mye vanskeligere for oss å opprette dem, virker det som om organisasjonen og dens prosesser ikke er helt patente. Vi må ha som mål å arbeide med å utvikle vår egen strategi på best mulig måte. Jeg oppfatter ikke at dette er situasjonen i dag.

Det brukes mye energi på struktursaken uten at vi får fremdrift eller retning som vi kan være sikre på er gitt en mulighet til å reflektere de ansattes synspunkter. I verste fall blir dette omdannet til et knippe nye saker der personer og avdelinger står mot hverandre, med uklare eller i alle fall uproduktive argumenter. Det vil være skadelig for Høgskolen i Molde.

LES MER: Kunne det vært en idé å spørre oss?

Derfor etterlyser jeg en mer strukturert og samlende prosess, der de ansatte får bidra med synspunkter og oppleve reell innflytelse – samtidig og særlig med vekt på at dette skjer på en konstruktiv måte for miljøet – uten at vi mister fremdrift. Tid er akkurat nå et knapphetsgode. Hvis de ansatte opplever at arbeidsplassene her ikke er sikre, så vil trivsel og motivasjon trues.

Ledelsen bør etter min mening gripe denne muligheten til å sette konstruktiv fokus både på strukturdiskusjonen og de ulike alternativene vi står overfor der. Da blir det tid og lyst til overs for å jobbe mot å oppfylle kvalitetskriteriene, som uansett valgt eller tvunget alternativ, i veldig nær fremtid kommer til å bli langt tøffere enn de vi forholder oss til i dag.