B-bygningen ved Høgskoelen i Molde mot Moldemarka. Foto: Arild J. Waagbø

Beslut på gode grundar?

Återigen är nedläggningen av Högskolan i Molde och överföring av verksamheten i annan regi, uppe för diskussion. Högskolesektorn i Norge är inne i förändringsprocess och det är möjligt att det bästa alternativet för forskningen och undervisningen i Molde till slut kommer att vara att upphöra som självständigt lärosäte.

Av JOHAN HOLMGREN, førsteamanuensis ved HiMolde

Det är dock viktigt att påpeka att detta är långt ifrån självklart och beroende av framtida politiska beslut. En viktig poäng är också att om vi skall lägga ner Högskolan i Molde och fortsätta under annan flagg, så bör vi vara ärliga med orsakerna till det.

Ett argument som hörts i diskussionen är att kvaliteten på verksamheten skall öka om vi blir en del av en större enhet. Många av oss som arbetar på högskolan har tidigare arbetat på stora universitet och vet därför att storlek inte är en garant för kvalitet. Forskning bedrivs av individer, forskare som arbetar på egen hand eller i forskargrupper. Vid många stora universitet finns utmärkta forskare som är mycket produktiva och det finns de som inte publicerat något på lång tid. Storlek är ingen garanti för ökad kvalitet eller volym i forskningen.

LES MER: Næringslivsledere vil ha fusjon med NTNU

Den viktigaste förutsättningen för att bedriva god forskning är finansiering. Som självständig Högskola är det Kunnskapsdepartementet som i första hand kontrollerar och beslutar om dessa förutsättningar. Som en del av NTNU (som förefaller vara ett vanligt föreslaget alternativ) är det ledningen i Trondheim som kontrollerar dessa förutsättningar. Det är inte uppenbart vilket alternativ som är bäst.

När det gäller kvaliteten i utbildningen bestäms den i huvudsak av tre ting: god finansiering, goda lärare och studenter som är engagerade i sin utbildning. När det gäller finansiering är förutsättningarna liknande de som gäller för forskningen – det är långt ifrån uppenbart vilket vägval som ger bäst förutsättningar, men om regeringen och Kunnskapsdepartementet accepterar att ha kvar en självständig forsknings- och utbildningsmiljö i Molde är det naturligtvis möjligt. När det gäller övriga faktorer finns ingenting som tyder på att de skulle förändras om verksamheten i Molde styrs på distans.

LES MER: Kunne det vært en idé å spørre oss?

Ett tredje argument som framförts i diskussionen är att samarbetet med det lokala näringslivet skulle stärkas om forskning och utbildning i Molde styrdes från Trondheim. I ett brev publicerat i bl.a. i Panorama, pekar ett antal näringslivsföreträdare från regionen att de redan idag har samarbete med Högkolan i Molde och med NTNU. Det är alltså uppenbarligen möjligt att redan idag involvera expertis från Trondheim vid behov. Faktum är att det inom akademien är mycket vanligt med samarbeten mellan olika högskolor och universitet i projekt. Eller rättare sagt: samarbeten mellan individuella forskare med anknytning till olika forskningsmiljöer. Det finns därmed inget som hindrar lokala näringslivet och forskare från Högskolan i Molde att samarbeta med andra forskare.

På senare tid har det i media i det närmaste framstått som att ledningen står ensam i sin önskan att bevara Högskolan i Molde. Det bör i detta sammanhang påpekas att rektorn är vald av de anställda –  med tydlig majoritet – och att de anställda har valda representanter i styrelsen.

Efter val är det inte ovanligt att de som er missnöjda önskar bryta ut enskillda spårsmål och ställa dem till omröstning. Detta är oftast ett dåligt alternativ till de normala beslutsvägarna, men om det överhuvudtaget skall vara möjligt krävs att alternativen är mycket tydliga. När det gäller beslutsprocessen är det också viktigt att stå fast vid den akademiska friheten och fatta detta beslut baserat på de framtida förutsättningarna för forskning och undervisning, och inte på påtryckningar från näringslivet.

Avslutningsvis vill jag återupprepa att det är fullt möjligt att behålla Högskolan i Molde som självständig institution så länge det finns tillräcklig finansiering av verksamheten. Bollen ligger hos regeringen och Kunnskapsdepartementet.

10 kommentarer til “Beslut på gode grundar?”

  1. Et aldeles utmerket innlegg, Johan. Godt å høre edruelig argumentasjon i denne saken. I den senere tida har det dessverre vært mangelvare.

  2. Fint om du kan påpeke hva som ikke var edruelig argumentasjon i mitt innlegg eller bedriftslederne sitt innlegg Kjetil Når det kommer til argumentet med at Hallgeir vant med stor majoritet i rektorvalget som et uttrykk for massiv støtte til selvstendighet blir å tolke altfor mye ut av et valgresultat – det var som sagt et valg på personen som man mener vil fungere best som rektor, ikke på fusjon eller ikke. Til informasjon så vet jeg om ansatte som ønsker at høgskolen skal fusjonere, men som likevel stemte på Hallgeir i rektorvalget. Jeg betviler ikke at det nok har vært et klart flertall for selvstendighet blant ansatte i hvert fall tidlig i prosessen, men det flertallet tror jeg nok har skrympet betrakelig inn. Kan vi ikke utføre en spørreundersøkelse blant ansatte for å finne ut svaret? Det er jo nettopp det som er poenget mitt, ingen vet hvor stor støtte de ulike alternativene har – verken rektor eller meg for den saks skyld.

    1. Med respekt å melde Morten; Her synes jeg du motsier deg selv. På den ene siden skal man ikke legge for mye vekt på en demokratisk beslutning (rektorvalget), på den andre siden roper du om mer demokrati i form av ‘folkeavstemning’. Denne logikken har jeg dessverre problemer med å se. Når det gjelder edruelighet antyder kanskje svaret mitt ovenfor hva jeg kan mene med slikt. For øvrig: jeg har ingen problemer med en spørreundersøkelse i organisasjonen i denne saken.

      1. Har du lest innlegget mitt Kjetil? Hvor antyder jeg mer demokrati gjennom en «folkeavstemming». Jeg presiserer i innlegget at en spørreundersøkelse kun kan fungere som et rådgivende verktøy og for det andre så skrev jeg klart og tydelig at det ikke er ansattes mandat å beslutte om man skal gå inn i fusjonsforhandlinger eller ikke. Ansattes svar i en spørreundersøkelse skal altså ikke avgjøre hva styret bestemmer seg for og slik må det selvsagt være. Dessuten så er hele poenget mitt i denne kommentaren at man ikke kan bruke et rektorvalg for å måle støtte til et enkeltspørsmål. Stiller man derimot et enkeltspørsmål i en spørreundersøkelse så kan man måle støtte gitt at spørsmålet er tydelig og svarprosenten er høy nok. Ikke så komplisert altså. Les innlegget mitt på ny så håper jeg du ser logikken

        1. hvilket innlegg refererer du til? Det begynner etterhvert å bli endel i denne saken. Jeg er forsåvidt enig i at et rektorvalg dreier seg om mer enn bare denne ene saken. Men jeg synes slett ikke Johans argumentasjon kan avfeies. I dette tilfellet framsto nok rektorvalget som svært viktig mht. kandidatenes standpunkt i denne saken. Og det å tolke et flertall for nåværende rektor også som et flertall for hans synspunkter i fusjon/ikke fusjon synes i alle fall jeg slett ikke er så dumt.

          1. Leserbrevet mitt Kjetil, kanskje greit å lese det før du kommenterer Det finnes nok en korrelasjon mellom Hallgeirs støtte i rektorvalg og at man ønsker selvstendighet. Men husk, jeg slo Hallgeir med klar margin (67 %) i antall stemmer i rektorvalget i 2013 og tapte kun med liten margin på grunn av svært ujevn vekting mellom ansatte og studentstemmer. Man kan ikke se bort i at motkandidatens innstilling i et rektorvalg har mye å si. Jeg ga alt inn for å vinne (på tross av at jeg kun var masterstudent) og var konfrontrenede mot Hallgeir i rektordebatten. Heidi Høgset ble tross alt bønnfalt av nominasjonskomiteen om hun kunne være så snill å stille slik at man i det hele tatt skulle få et rektorvalg.

  3. Noen kommentarer til Johans innlegg:

    1. Rektorvalg kan ikke benyttes som «barometer» for å måle meninger om enkeltspørsmål, det er undertegnede et eksempel på. Steinars siste refleksjoner mener jeg er en god beskrivelse på virkeligheten. Et annet poeng er at en relativt isolert institusjon kan skape sin egen virkelighetsoppfatning om et spørsmål, som gjør det helt essensielt å lytte til omgivelsene, enten det er næringsliv, andre utdanningsinstitusjoner eller politikere. Har vi gjort det i tilstrekkelig grad i vår prosess?

    2. Jeg er erfaring i fra et nyere og relativt stort prosjekt med NTNU og regionalt næringsliv, og kjenner ikke igjen synspunktene om hvor lett det er å få til slike prosjekt på tvers. Det kan også tenkes at kostnader knyttet til koordinering og administrasjon i slike prosjekt ville vært redusert om vi hadde tilhørt samme institusjon. Jeg mener fusjon med NTNU vil gjøre oss bedre til å søke og gjennomføre prosjekt med ekstern finansiering og i samarbeid med næringslivet.

    3. Store enheter ikke nødvendigvis fører til bedre kvalitet. Det kan og bør vi mene noe om, men de veivalg vi står overfor nå handler ikke om dette. Det er ikke vi som legger føringer på de strukturendringer som nå skjer innen høyere utdanning i Norge, det er det vår eier som gjør. Nye krav til kvalitet og de økonomiske rammebetingelsene vil bestemme om vi kan fortsette som selvstendig høgskole i fremtiden. Ballen ligger imidlertid ikke bare hos Regjering og kunnskapsdepartementet som Johan påstår. Den ligger i høyeste grad også hos vårt marked som studentene våre representerer. Med NTNU like utenfor stuedøra kan det vise seg å bli krevende.

  4. Til Lises punkt 2: Det har gjennom årene vært kjørt tallrike prosjekter mellom høgskolemiljøet og universitets- og instituttmiljøer i inn- og utland, av flere i staben her. Jeg kan ikke helt se at en felles institusjonstilhørighet ville hatt noen vesentlig betydning (det kan selvsagt tenkes eksempler på det motsatte, men jeg har til gode å oppleve det). Jeg vil faktisk ikke utelukke at ulik tilhørighet kan ha virket stimulerende. For ordens skyld, NTNU er inkludert i denne porteføljen, der samarbeidet i skrivende stund går aldeles sømløst. Dette handler etter mitt syn i det alt vesentlige om personer, og ikke institusjoner.

    1. Det er svært positiv at vi har fått en intern debatt, men det er synd at denne foregår i et offentlig medium i stedet for internt i mer organiserte former som er Steinars hovedpoeng i sitt innlegg. Jeg må innrømme at jeg er relativt fersk i denne sektoren, min arbeidserfaring kommer fra andre sektorer. Jeg betviler ikke de erfaringer som du og flere av staben har erfart i forhold til prosjekt. Jeg er derfor overrasket over det som jeg har opplevd som manglende intern erfaring i forhold til søknadsskriving og organisering av større prosjekt rettet mot regional industri. Den samme industrien har forøvrig i tidligere innlegg og andre fora etterlyst denne typen engasjement fra Høgskolen. Det var dette som var mitt hovedpoeng i min kommentar, ikke det som du antyder her.

    2. Det er svært positivt at vi har fått en intern debatt, men det er synd at denne foregår i et offentlig medium i stedet for i mer organiserte former. Jeg må innrømme at jeg er relativt fersk i denne sektoren, men jeg betviler ikke de erfaringer som du og flere av staben har erfart i forhold til prosjekt. Jeg er derfor overrasket over det som jeg har opplevd som manglende intern erfaring og rutiner i forhold til søknadsskriving og organisering av større prosjekt rettet mot regional industri. Den samme industrien har forøvrig i tidligere innlegg og andre fora etterlyst denne typen engasjement fra Høgskolen. Det var dette som var mitt hovedpoeng i min kommentar, ikke det som du antyder i ditt.

Det er stengt for kommentarer.