Og lykke til, til alle mine medstudenter som jobber med eksamener.

Av ØRJAN DIMMESTØL, student 3.-året Sport Management

Kai Olsen sin innledende kommentar i den pågående debatten i Panorama er et av flere innlegg som er direkte provoserende. Jeg vil starte med å spørre hva som er problemet med å ønske studenter lykke til? Dette er ikke noe man sier for at en student skal satse på flaks. For noen kan det gi en beroligende effekt på en stressende dag.

Rektor Hallgeir Gammelsæter innleder sitt svar til Olsen med noe så enkelt som at ansatte skal ha respekt for studenter. Det skulle bare mangle, følger rektor opp. Det er helt sant. Å vise studenter respekt krever utrolig lite.

Det kan også være mange grunner til at en student ikke er så forberedt som Olsen snakker om. Å sette denne studenten i en bås som «dårlig», uten noe begrep om konteksten, er mangel på slik respekt. Er det noen som prioriterer feil og stiller til eksamen uforberedt? Selvfølgelig hender det, men man må da ikke skjære alle over én kam av den grunn.

OLSEN: Lykke til?!!

GAMMELSÆTER: Olsens klagesang

OLSEN: Klagesang?

Denne saken, eller kommentaren, er ikke første i Panorama fra en ansatt som er av nedlatende art mot oss studenter. Førstelektor Oddbjørn Sættem har blant annet flere kommentarer i Panorama hvor han er usaklig kritisk mot studenter. Noe som for meg vitner om holdningsproblemer.

Jeg studerer ikke informatikk, og bortsett fra noen kommentarer i Panorama som kan beskrives som utløp for bitterhet, så vet jeg ikke hvem Kai Olsen er. Som Sport Management student har jeg derimot møtt mange andre forelesere, og vil gjerne komme med eksempel på hvor ting kanskje går litt galt.

Et godt eksempel der er nettopp foreleser i finansregnskap, Oddbjørn Sættem. Han er for all del faglig dyktig, og det skal jeg ikke diskutere på. Det som derimot ikke holder mål, er hans fremgangsmåte som foreleser. Derfor vil jeg gjerne diskutere hans kommentarer og illustrere et viktig poeng.

Han velger å uttale at mange av studentene ikke er faglig gode nok. Han følger så opp med å kritisere studentene etter eksamen. Strykprosenten har i senere tid vært på hele 30%. Er skylden da hos studentene, som byttes ut år etter år, eller den ene fellesfaktoren for de årene?

RELATERT: Rekordstryk i bedriftsøkonomi

RELATERT: Mener for mange HiMolde-studenter er faglig svake

I forelesninger bruker Sættem ekstremt lang tid på irrelevante eksempler, krydret med digresjoner til historier som ikke har noe med faget å gjøre. Det er altså mye tid som går bort. Tid som kunne blitt brukt til å svare på spørsmål sendt inn via mail eller som dukker opp i timen. De spørsmålene som studenter har problemer med å finne ut av på egenhånd. Sættem virker sterkt reservert mot å svare studentene, og i noen tilfeller avfeier spørsmål fordi «ingen skal få en fordel». Jakten etter motivasjon kan da bli ekstra vanskelig for noen.

Sættem liker også å snakke varmt om NHH-studenter, og at HiMolde-studentene ikke holder mål i forhold. I følge ham er NHH studentene flinkere og flittigere. De er ikke «deltidsstudenter» som venter på å dra tilbake på deltidsjobben sin. Jeg lurer på hva det er for en ting å si. Spesielt når man leser i Studvest ved NHH at det er store problemer med juksing. Sigrid Grøm Bakken skrev i april om problematikken rundt ekstremt høy andel juksere på eksamen.

Mangelen på selvkritikk og selvinnsikt overrasker meg. At skyldspørsmålet for svake prestasjoner også i ettertid enkelt kan dyttes over på studentene med nedlatende kommentarer, forbløffer meg.

Om lykkeønskningene skriver leder i Studenttinget, Knut Hofgaard Eikre: «Vi ser at vi befinner oss på skole med ansatte og en ledelse som forstår situasjonen vi befinner oss i.» At dette er et problem for noen ansatte, gjør at jeg sitter igjen som et spørsmålstegn. Er det ikke positive holdninger som Eikre trekker frem ansatte ved en læringsinstitusjon burde ha?

HOFGAARD EIKRE: Kunsten å snakke som man har vett til

I noen tilfeller er kanskje studenter dårligere stilt, men årsaken bak kan være så mangt. Denne kommentaren ga en del fokus mot Sættem, men han er for meg et godt eksempel på et stort problem. Et problem, som du Kai Olsen, er en del av.

Problemet med å bli møtt i døren av noen som ikke kjenner deg, men allerede har valgt å dømme deg, valgt å gi opp troen på deg, og bare synes det er enkelt å stigmatisere deg som en av mange. Ikke engang ønske å oppmuntre deg med noe så enkelt som lykke til.

Olsen skriver i sitt siste innlegg at han sitter med alle svarene, mens rektor og ledelsen ikke anerkjenner problemene. Samme Olsen har også innledet en paneldebatt om forelesningsmetoder. Jeg regner med at nedlatende holdninger og de eksemplene på metoder ikke ble nevnt. Samtidig som jeg ikke kan tro at en positiv oppmuntring fra skolen ble tatt opp som en negativ sak.

Selv er jeg en del av en klasse som har et positivt og godt miljø. Vi er inne i vårt kanskje mest krevende semester, men snittet på faglige prestasjoner er høyt. Der kan forelesere få skryt for oppmuntrende tilnærming, hvor ønsket er å veilede studenter. Ikke å avfeie spørsmål som måtte dukke opp, eller ikke engang kunne si to enkle, men fortsatt så viktige, ord som «lykke til».

Så til de som ikke evner å tro på studentene, og som velger å bryte ned fremfor å bygge opp, vil jeg bare si god bedring med deres holdningsproblemer.

Til mine medstudenter vil jeg ønske alle lykke til med eksamen!