Tingenes tilstand er utilfredsstillende. Høgskolen står foran det mange omtaler som et skjebnevalg og veiskille, mens hjemmelaget strever. Personlig frykter jeg høgskolens framtid langt mindre enn hjemmelagets.

Riktignok har den etter hvert så mye omtalte struktursaken skapt bølger, med ikke mindre enn en rektorer, en prorektor og en prorektor-kandidat som har trukket seg. Dette er slett ikke vanlig kost her på hjeminstitusjonen, og ganske så mange av Fra toppen av Haugens medarbeidere har uttrykt både uro og angst. Jeg har hele tiden forsøkt å berolige med mitt vanlige mantra: «En rektor eller prorektor har forbausende lite makt i vårt system, og vi fortsetter stort sett som før komplett uavhengig av hvem som styrer og steller på toppen. Husk hva som skjedde i den perioden jeg var prorektor – ingenting.»

Derimot er min frykt knyttet til hjemmelagets prestasjoner, spesielt de framtidige, langt mer reell. Hjemmelaget åpnet årets serie med seks poeng på de to første kampene, etter borteseier mot KBK og hjemmeseier mot LSK. På papiret så dette riktig godt ut, men for de av oss som har sett og studert kampene er det vanskelig å påstå at prestasjonene var gode. Heller ikke i de to etterfølgende bortekampene mot RBK og Haugesund, ett tap og en uavgjort, satt spillet. Riktignok framsto neste hjemmekamp mot VIF som solid, men vi oppe på toppen stilte seriøse spørsmålstegn ved hovedstadslagets form på det tidspunktet. Etter dette har prestasjonen mildt sagt vært grå, og vi har tatt 2 poeng på de neste 5 kampene[1]. Joda, det har vært skader og litt uflaks, men Sogndals 2-1 scoring forleden, der fire MFK-forsvarere ble «ballwatchere» og lot to sogndalspillere stå helt ledig, var urovekkende.

Så reiser MFK til Skien, en stadion vi aldri har vunnet. Hva skjer? Jo, en seier i aller siste sekund innkasseres. Fotball er merkelige greier.

Det er selvsagt fristende å hente en forklaring fra psykologiens verden. For første gang på lenge var kanskje ikke presset så stort på MFK. Hjemmekampene mot både AAfK og Sogndal skulle vinnes, og bortekampen mot Brann burde vinnes. I søndagens batalje var det vel få som forventet noe som helst av de blåhvite, inkludert de fleste av teamet på toppen av Haugen.

Da skjer selvsagt det uventede. MFK spiller kalkulert og kynisk og slett ikke så ille defensivt, og vinner et fysisk slag der bautaen Sarr spiller en ikke ubetydelig rolle. Det faktum at Sarr har vært ute i de siste kampene kan muligens forklare noe, men i denne kampen framsto allikevel laget veldig forskjellig fra det vi har sett de siste kampene.

Teamet på toppen av Haugen har selvsagt ikke tatt situasjonen før Odd-kampen med knusende ro. Vi har gjort våre analyser, og selv om de kanskje kan fremstå noe negative sett i lys av Odd-kampen, velger vi allikevel å presentere dem. De kan kanskje være til nytte både for publikum og lag i fremtidige, akk så viktige, kamper.

Møtereferat: Fra toppen av Haugen 20/5-2017

Til stede:         NN₁, NN₂, NN₃, NN₄

Referent:         NN₁

Hva er det om skjer? Hvorfor presterer ikke hjemmelaget bedre? Vi har selvsagt tatt saken opp til grundig analyse og som vanlig konkludert; utvetydig og klart. Troppen var for svak i utgangspunktet. Mangelen på nok rutine og mer kvalitet blir dessverre etterhvert mer og mer tydelig. Det skal mye til for at et lag som ofte har entret banen med en snittalder nær 20 skal kunne hanskes med motstandere med langt mer erfaring i bagasjen. Dette er så sin sak og vel egentlig ikke så interessant, det interessante spørsmålet er hvorfor. Hvorfor starter MFK sesongen med en tropp som de fleste må vurdere som risikabel når målsetningen tydeligvis er å vinne Eliteserien?

Vi har tidligere stilt spørsmålstegn ved Mark Dempseys rolle i laget (se Tar over etter Høgmo?). Nå tok ikke OGS over etter Høgmo, men vi må nok innrømme at vi etter hvert fikk en klar følelse av at lysten på jobben var tilstede.

Kan det tenkes at MFK hadde kalkulert med et nytt forsvinningsnummer fra Solskjærs side og at Mark D. egentlig ble ansatt som hovedtrener? Det virker uansett underlig at Dempsey, etter suksess som hovedtrener i både Haugesund og svenske Djurgården, skulle juble over en stilling som assistenttrener i MFK.

Det bringer oss over på kostnadsspørsmålet. Hjemmelaget burde nemlig ha penger. Ekstrainntektene fra Europaligaeventyret i 2015/16, på minst 60 millioner kroner[2], kom vel inn på konto sommeren 2016 og det er vanskelig å forklare den faktiske transferhistorikken (se tabell nedenfor[3]) med et slikt utgangspunkt.

Med dagens Bosman-system er det selvsagt alltid komplisert å vurdere innkjøpskostnader og salgsinntekter uten en noe mer spesifikk analyse enn det vi gjør her. Men, antallet som har gått ut er i alle fall klart høyere enn antallet som har kommet inn. Dessuten vil nok de fleste ha en klar følelse av at utgående kvalitet (og dermed pris og verdi) samlet sett i alle fall ikke burde være lavere enn inngående.

Det er m.a.o. vanskelig å se at MFK som lag har kommet styrket ut av det siste årets spilleroverganger.

Kan det være noe i våre ville spekulasjoner om en plan der Mark D. var ansatt som hovedtrener (med dertil tilhørende høy lønn) og at OGS var tenkt å forlate MFK igjen? Det er i alle fall vanskelig å se beholdningsanalysen over i relasjon til en tydeligere målsetning foran sesongen om i større grad å konkurrere om medaljer.

Nå kan selvsagt våre spekulasjoner i møtereferatet ovenfor være det reneste sludder. Kanskje kan ledelsen for klubben i våre hjerter ha lagt en (for å sitere Rowan Atkinson som Blackadder) ’cunning plan’. La oss spille vårsesongen med en relativt svak tropp og heller gjøre de avgjørende investeringer i sommervinduet, når RBK har brukt opp alle penger før sesongen. Vi velger som alltid å tro det beste, og må nok lett imponert innrømme at en slik plan har noe djevelsk utspekulert over seg. Uansett, det hjelper ikke våre blåhvite helter om publikum vender dem ryggen, nå er tida inne for å begynne å frekventere Aker stadion igjen. Jeg skal i alle fall stille på alle hjemmekamper framover.

Heia Molde!!!

[1] Før kampen mot Odd.

[2] Vi får stole på sjefen sjøl: Øystein Neerland til TV 2

[3] Vi håper inderlig vi har fått med de aller fleste overgangene.

–> Hallgeir Gammelsæter, Kjetil Kåre Haugen, Arve Hjelseth og Maren Sæbø skriver fast i Panorama.