Det pågår mange diskusjoner og prosesser der Høgskolen i Molde spiller en viktig rolle. iKubens arbeidsgrupper, fylkeskommunale utviklingsprosjekter og vår egen videreutvikling av studieprogramsporteføljen er eksempler på dette, for ikke å si utviklingsavtalen vi er i ferd med å inngå med Kunnskapsdepartementet (KD).

Førsteamanuensis Steinar Kristoffersen er rektor ved HiMolde.

Veldig få av disse har enkle og forutsigbare utfall. Jeg tror det kan være nyttig å starte med å se på Høgskolen i Moldes muligheter til utvikling i lys av de regionale oppgavene som vi kan bidra til å løse. Disse muligheten må analyseres på bakgrunn av samfunnsoppdraget vi er gitt nettopp av Kunnskapsdepartementet, og den dialogen vi har med dem om hvordan det best kan løses. Dette innlegget oppsummerer studieåret 2017/2018, slik vi presenterte Høgskolen i Molde for departementet i etatsstyringsmøtet i forrige uke.

Våre rolle i regionen

Høgskolen i Molde har en tydelig ambisjon om å spille en viktig regional rolle. Det skal gjøre en forskjell for oss at vi ligger i Molde og ikke i en annen eller større by i Norge, og det skal utgjøre en stor forskjell for omgivelsene våre at de har en høgskole. Dermed kan vi også tilby studenter og forskere særlig relevante utdanningsmuligheter og innovasjonsprosjekter.

Næringslivet i regionen preges av eksportrettet industri. Mange har arbeid i industriell produksjon med teknisk komplisert skreddersøm. Avansert maskinindustri, elektro og installasjon, serviceselskaper og underleverandører til olje og gass er godt synlige næringer som alle ligger på toppen av Statistisk sentralbyrås (SSB) innovasjonsbarometer for Norge.

Disse bedriftene må kontinuerlig skape nye produkter og tjenester for å forbli levedyktige. Her spiller NCE iKuben en ekstremt viktig rolle, og høgskolen er glad for å ha kunnet bli med i klyngen.

Innovasjon er ikke begrenset til privat næringsliv. Offentlig sektor, inkludert helse og sosialsektoren i Molde, utgjør en enda større del av etterspørselen etter kandidater fra oss enn industrien gjør. Også disse sektorene rapporterer til Statistisk sentralbyrå om en høy andel innovasjon, faktisk høyere enn i industrien og i norsk næringsliv under ett. De høye svarprosentene som SSB registrerer, har fått forskningsavdelingen der til å bemerke at det antageligvis er behov for å stramme inn innovasjonsbegrepet.

Høgskolen i Molde leser de gode tallene som en økende bevisstgjøring omkring behovet for nyskaping i Norge, og vil prioritere utviklingen av både det offentlige og det private arbeidslivets innovasjonsevne og omstillingskompetanse i samarbeid med iKuben.

Vår status som vitenskapelig høgskole i logistikk er tydelig og viktig for innovasjonsbyen Molde, for arbeidslivet i Molde og dermed for oss. Alle fagområdene ved Høgskolen i Molde har utdannings- og forskningsaktiviteter med en selvstendig profil og høyt akademisk nivå, og vi ønsker nå å legge til rette for at en betydelig logistikkompetanse skal inngå i dette for alle.

Samarbeid med arbeidslivet

Siden 2008 har vi som en integrert del av undervisningen vår i logistikk hatt samarbeidsprosjekter med mer enn 30 store virksomheter, som Orkla, Rolls Royce Marine, flyplassene i Bergen og Molde, Statoil, Bama, Ekornes, Asko og Molde kommune, for å nevne noen.

Den regionale næringsklyngen iKuben fikk NCE-status fra januar og vi deltar i de fleste av arbeidsgruppene der sammen med de andre medlemmene i klyngen. Våre ambisjoner og den pågående strategiprosessen hos oss, som også er koblet til utviklingsavtalen med Kunnskapsdepartementet, er påvirket av iKubens målsettinger om bidra til at det skal etableres nye, relevante utdanningsprogrammer i regionen, flere brukerstyrte prosjekter, et SFI (Senter for forskningsdrevet innovasjon) og et TTO (Technology Transfer Office) ved Høgskolen i Molde, samt demonstratorer for maskinlæring og dataanalyse. Vi skal ikke gjøre alt dette, og det vi skal ta ansvar for vil vi utføre i samarbeid med flere. Vår egen strategiprosess bestemmer prioriteringene.

iKuben-samarbeidet har dessuten et enda større strategisk potensial for oss, i og med at de i sin tur er knyttet til andre klynger, nettverk, sentra og universiteter, deriblant NTNU. Det er en fordel både for bedriftene og oss.

Høyt nivå på forskningen ved HiMolde

Vi har et høyt nivå på forskningen vår, og det gjenspeiles både i gode publikasjonstall, for tiden 0,8 poeng per faglig ansatt i snitt, og en høy andel førstekompetente. Så er vi de første til å innrømme at de tette relasjonene vi har til arbeidslivsaktørene i vår region helst skulle ha manifestert seg i flere bidragsprosjekter. Dette jobber vi med. Vi deler på mye av aktiviteten i oppdragsmarkedet med Møreforsking Molde AS, der vi direkte eier 49%, og indirekte i neste ledd som eier i Møreforsking AS ytterligere 18% av deres 51%. En viktig ambisjon for oss i neste periode er å øke bidragsforskningsandelen for Høgskolen i Molde i tillegg til oppdragene som Møreforsking Molde AS tar.

Undervisningskvalitet

Vi ønsker å gi studentene våre den best mulige undervisningen. Pedagogisk kvalitet og arbeidet vi skal gjøre for å heve oss på dette området står sentralt i utviklingsavtalen. Som en del av vårt regionale ansvar vil jeg vektlegge mulighetene som ligger i at studentene kan komme tidlig i kontakt med forskningen som pågår i arbeidslivet og bedriftene selv, og at vi som pedagoger må gi dem tidlig og god tilbakemelding på studentenes egne bidrag til innovasjon og kunnskapsutvikling. Ikke minst, de må settes praktisk i stand til å ta ny kunnskap i bruk. Det er dette som til syvende og sist definerer innovasjon.

Utvikling

Høgskolen i Molde har hatt en veldig god utvikling i antallet førstegangssøkere, med hhv 16 og 18% økning de siste to årene. Vi har 2300 studenter på høgskolen nå. Og med mer enn 1100 førsteprioritetssøkere via Samordna opptak, og omtrent det samme til lokale opptak til mastergrader og videreutdanninger, er det i alle fall grunnlag for å tenke i retning av vekst. En dobling av studenttallet vil gjøre oss mindre sårbare og mer i stand til å påta oss oppgaver for våre omgivelser og eiere på en mer robust måte.

Høgskolen i Molde en aktiv deltager i fylkeskommunens Campus Kristiansund-prosjekt, og skal bidra så langt vi har mulighet til at de kan nå sitt mål om ytterligere 350 studenter der innen 2020.

Ambisjoner

Vi har et bestemt mål om å forsvare vår status som vitenskapelig høgskole. Logistikkfaget er under kontinuerlig utvikling, og vi oppfatter behovet for slik kompetanse som økende. Vi har blant de mest komplette og koherente studietilbudene innen dette området i Europa, og ser på det som et godt utgangspunkt for å ta en internasjonalt ledende posisjon. Da må vi fortsette å utvikle den forskningsbaserte undervisningen vi tilbyr, og ha et campus- og studentmiljø som gjør det mulig å rekruttere de beste forskerne til stillinger hos oss.

Vi har initiert et campusutviklingsprosjekt som vil gi oss en mulighet til å løfte frem koblingen mellom det regionale arbeidslivet og innovasjonsprosjektene de er involvert i. Den skal gjøre det mulig å tilby forskere og studenter de beste fasilitetene til å eksperimentere med ny teknologi, utvikle internasjonale nettverk og treffe likesinnede, ambisiøse forskere og flinke studenter i et godt kunnskapsmiljø.

Strategier

Vår regionale rolle er en viktig del av grunnlaget for en strategiprosess som pågår nå. Vi har fått innspill fra de tre avdelingene ved høgskolen, og nettopp hatt et personalseminar der dette stod på agendaen. Styret skal samles 30. august for å diskutere og oppsummere strategiprosessen. Jeg er opptatt av at Høgskolen i Molde skal ha en særpreget, konkret og unik strategi som passer for våre utfordringer og våre omgivelser. Likevel er det klart at også for oss utgjør sektormålene fra KD den overordnede rammen, og vi er i forbindelse med strategiprosessen også opptatt av at disse er godt kjent blant våre ansatte.

Jeg syns det er viktig at de som samarbeider med oss, og alle ansatte, er kjent med virksomhetsmålene under hvert sektormål, slik de er avtalt med Kunnskapsdepartementet og dermed pålagt oss å strekke oss etter. De er bekreftet i tildelingsbrevet og vi beskriver måloppnåelsen vår i årsrapporten, som omtaler alle virksomhetsmålene.

Sektormål 1 handler om å tilby høy kvalitet i utdanning og forskning

Det første virksomhetsmålet (under sektormål 1) for Høgskolen i Molde er at vi skal tilby forskningsbasert utdanning av internasjonal kvalitet både innenfor satsningsområdene logistikk, helse/sosialfag og sport, og innenfor fagområder som skal støtte den faglige spissingen.

Vi har en løpende vurdering av om studietilbudene innfrir dette, noe som også gir seg utslag i endringer. Blant annet er to tilbud på masternivå avviklet de siste årene, mens MSc in Sport Management – som tidligere har hatt opptak annet hvert år – gikk over til årlig opptak fra og med 2017. Flere alternativer til nye studieprogrammer er under vurdering både i Molde og i Kristiansund.

Vi har etablert et kvalitetsprosjekt som spesielt ser på hvordan de nye kravene i tilsynsforskriften og kvalitetsmeldingen skal implementeres. Det siste året har gjennomføring på normert tid økt fra 49,1% i 2016 til 52,2 % i 2017.

HiMolde arbeider målbevisst med å øke gjennomstrømningen på studiene, og særlig gjennom tettere oppfølging av studenter med lav progresjon. Gjennomføringsgraden er høyere enn for statlige høgskoler totalt. Vi ser spesielt at tiltakene som er iverksatt på bachelorstudiet i sykepleie begynner å gi resultater med økt gjennomføring på normert tid.

Vi har økning i inntakskvaliteten og gjennomstrømning som ligger på eller over de andre statlige høgskolenes nivå.

HiMoldes har drevet doktorgradsutdanning i logistikk siden 2002, og har uteksaminert over 40 kandidater. I 2017 ble det gjennomført fire disputaser og tilsvarende antall ventes for 2018. Per 1.1.2018 er det 25 aktive studenter på programmet. Vår fellesgrad med Høgskulen i Volda er nå godt etablert med 19 studenter på studiet per 1.1.2018.

Sektormål 2 sier at formidling, utdanning, faglig utviklingsarbeid og forskning gjennom innovasjon og verdiskapning skal bidra til velferd og omstilling

Forskningsaktiviteten ved avdelingene våre har vært stigende, og det viser seg aller tydeligst for helse- og sosialfagene (HS). Satsingen på kvalifiseringsløp for de ansatte der har vært betydelig, og andelen av de ansatte som har forskerkompetanse har økt (fra 18% til 20% for HS og 55% til 61% samlet).

HiMolde har økt sin tilstedeværelse i media betydelig de siste årene, blant annet på grunn av en bevisst satsing på synlighet. Vi deltar også på viktige regionale og nasjonale arenaer som er relevante for våre fagområder – spesielt innen helse- og sosialsektoren, innen idrettsledelse og innen transportøkonomi og logistikk.

Sektormål 3 peker på at vi skal gi god tilgang til utdanning

Dette gjør vi blant annet når vi gjennom virksomhetsmål 9 sammen med regionale partnere skal videreutvikle Molde campus som møteplass for kunnskapsutvikling, forsterke høgskolens identitet og attraktivitet, og bidra til at Molde videreutvikles som studentby. Campusutviklingsprosjektet adresserer dette for neste periode.

Høsten 2016 satte HiMolde i gang et etterutdanningsprogram i Industrielt internett rettet mot arbeidslivet, og vi fortsatte med årsstudiet i velferdsteknologi i Kristiansund. Vi jobber med å få på plass oppstart av flere studier med studiested Kristiansund som følge av studieplassene HiMolde har fått tildelt i 2018. Vi ser ut til å ha lykkes godt med å utvikle et nytt bachelorstudium i marin logistikk og økonomi, der vi nå søker ytterligere oppbemanning og vekst gjennom økt egeninnsats. Vi har fått god søkning til opptak til en deltidsutdanning i vernepleie med studiested Kristiansund høsten 2018, med 260 søkere på førsteprioritet til ca. 60 plasser.

Vi gir mange undervisningstilbud med fleksibel formidling og studentaktivitet i prosjekter og på samlinger. Ca. 1/3 av alle emnene våre har en eller annen form for digital tilgang med enten HiMoldeX som videoformidlingsplattform eller Adobe Connect. Dette er et praktisk tiltak som gjør utdanning mer tilgjengelig for alle.

Sektormål 4 sier at vi skal tilstrebe og øke det økonomiske handlingsrommet gjennom rasjonell drift, mer resultatbasert tildeling og økte eksterne inntekter, og dermed bidra til en mer mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem

Den pågående økningen i årsverk og fokuserte satsinger bør resultere i økt produksjon i form av studiepoeng og kandidater de neste årene.

Økning i tallet på årsverk har blant annet vært nødvendig for å få til satsing på helselogistikk, marin økonomi og logistikk og for å kunne tilby desentralisert utdanning i sykepleie. Personalpolitikk og rekruttering må bli et viktig satsingsområde for oss de neste årene, dersom vi skal nå målene for Høgskolen i Molde.

Vi har et godt arbeidsmiljø og jobber systematisk med at det skal bli bedre. Et viktig tiltak som vi tilstreber er reduksjon av midlertidighet, timelærere og deltid. Det er ikke alltid så lett i praksis, siden vekst ofte i en overgangsperiode resulterer i det motsatte, særlig når nye fagområder og studieprogrammer skal etableres.

Utfordringer for Høgskolen i Molde

Vi har selvfølgelig noen utfordringer også ved Høgskolen i Molde, og det er kanskje særlig et par av tilbakemeldingene i studiebarometeret som vi ser gir grunn til ekstra innsats. Dette vet vi at avdelingene er kjent med og selv ønsker å gjøre noe med. Vi har heller ikke helt nådd vår ambisiøse målsetting om 0,9 publikasjonspoeng per FoU-stilling i 2017. Vi ligger likevel betydelig foran gjennomsnittet for statlige høyskoler. Vi har hatt en god økning i midler fra Forskningsrådet, men for liten effekt på EU-relatert finansiering.

Strukturarbeidet, som akkurat nå har en forpliktende samarbeidsavtale med NTNU for alle tre avdelingene som mål, går litt langsommere enn vi hadde håpet. Høgskolen mottok sommeren 2017 2,3 millioner til utredning av dette samarbeidet. De tre fagavdelingene og NTNU fortsetter disse samtalene med mål om å få til en avtale i 2018.

Fjorårets tilbakemeldinger fra Kunnskapsdepartementet

Vår regionale rolle, faglige profil og arbeidet med rekruttering, som var sentrale temaer i etatsstyringen i fjor, har jeg allerede sagt litt om. Vi fortsetter arbeidet med å gi bedre tilbakemeldinger til studentene, og vi implementer fleksible undervisningsformer og kvalitetsteam. Logistikk har fått flere søkere, og vi jobber kontinuerlig med å forbedre praksistilgang for alle studieprogrammene både for profesjonsstudiene og som case i de andre fagene.

Panoramastrategien fra 2015 er viktig for også for oss. Strategien skal legge til rette for et mer helhetlig og langsiktig samarbeid med strategilandene innen høyere utdanning og forskning, med sikte på mer samarbeid av høy kvalitet på områder av særlig interesse for Norge.

Høgskolen har over mange år samarbeidet med universiteter i Brasil, både gjennom større og mindre prosjekter og i UTFORSK-programmet.

Høgskolen har siden 2015 samarbeidet med Gubkin State University i Russland, og Belarus State University i Minsk. Dette arbeidet har potensiale til utveksling og bidrar til et sterkere tilbud innenfor kvantitativ logistikk og IT ved begge institusjonene.

HiMolde bruker spesielt de mulighetene vi har fått gjennom en ny samarbeidsavtale med Patandi Teachers College i Tanzania til en unik og gjensidig læringsarena om hvordan vi best ivaretar barn med spesielle behov der.

Etter delegasjonsreisen til Kina tidligere i år der HiMolde deltok, er ambisjonen å gjenopprette kontaktene i Kina, og vi ser dessuten på mulighetene for å gjenoppta samarbeidet med Sør-Afrika i forbindelse med det neste delegasjonsbesøket som Kunnskapsdepartementet har planlagt dit til høsten.

Innspillet til utviklingsavtalen inneholder følgende tre utviklingsområder for HiMolde:

En viktig del av dialogen med Kunnskapsdepartementet er innhold og formuleringer i utviklingsavtalen, som i hovedsak inneholder følgende punkter i første utkast:

Videreutvikle studieporteføljen og øke utdanningskvaliteten
Bidra til regional utvikling, og at
Alle studenter ved HiMolde skal gis logistikkompetanse

Høgskolens utdanninger skal bidra til kvalitetsforbedring, innovasjon og bærekraftig verdiskapning hos studentenes fremtidige arbeidsgivere. Systematisk kompetanseutvikling av høgskolens ansatte skal prioriteres, og det skal etableres et meritteringssystem for undervisning.

Vi vil stille krav om både faglig og pedagogisk kompetanse ved alle ansettelser av vitenskapelig personale. Dette arbeidet er i rute så langt, ihht kravene i tilsynsforskriften.

HiMolde skal være en viktig aktør i Møre og Romsdal, med ansatte og studenter som aktivt bidrar til regionens utvikling. Et godt samarbeid med arbeidslivet, herunder praksisfeltet og regionale klynger, har høy prioritet. iKuben får særlig stor betydning når det gjelder dette.

Som student på en vitenskapelig høgskole i logistikk skal alle uteksaminerte studenter på alle studieretninger ha fått en ekstra kompetanse, i form av kunnskap i logistikk tilpasset deres fagområde.

Styrets fremste og mest konkrete strategiske arbeid de nærmeste månedene er å fullføre forhandlingene om utviklingsavtalen med KD, slik at den inngår som en fullverdig og integrert komponent i strategiutviklingen forøvrig. Til styrets strategisamling i slutten av august vil innspillene fra personalseminaret 1. juni, avdelingsstyrer og -allmøter og våre regionale samarbeidspartnere også inngå, men de er ikke begrenset til dette, selvfølgelig.

Om dette innlegget kan bidra til at flere leser årsrapporten vår, tildelingsbrevet og andre styringsdokumenter som kommer fra departementene, er det et godt utgangspunkt for kontinuerlige innspill til styrets arbeid.

Referanser

Årsrapporten 2017-2018: http://kortlink.no/O9iD

Tildelingsbrevet 2017: http://www.nsd.uib.no/polsys/data/filer/tildelingsbrev/tildelingsbrev-him-2017.pdf

Innovasjonsbyen Molde og høgskolen