Filosof Anne Granberg, førsteamanuensis ved UiBergen, diskuterte aspekter ved lykke/glede i et plenumsforedrag på Molde campus i dag. Foto: Arild J. Waagbø

Om den unnvikende gleden, det å plutselig bli jøde og tomhetens struktur

Det er vanskelig å huske lykke, mens det f. eks. er lett å huske angst.

Det sa filosof Anne Granberg fra Universitetet i Bergen da hun diskuterte den unnvikende lykken i foredraget The elusiveness of joy på Høgskolen i Molde i morges, og siterte sentrale filosofer og forskning på temaet.

Filosof Anne Granberg i Haavelmo auditorium på Molde campus. Foto: Arild J. Waagbø

De 100 forskerne som deltar på den internasjonale forskningskonferansen IHSRC i Molde denne uka fikk høre at det å føle glede blant annet handler om flyt, total involvering og tap av selvbevissthet, og at det er et umiddelbart og kroppslig uttrykk.

Professor Christine Sorrell Dinkins ble i fjor klar av at hun er jødisk, og holdt i dag et beveget foredrag om hva det har ført med seg for henne og hennes familie. Foto: Arild J. Waagbø

Christine Sorrell Dinkins, filosof og professor ved Wofford College i Spartanburg i South Carolina i USA, hadde et klasserom fylt til randen med tilhørere da hun holdt presentasjonen Suddenly Jewish: A phenomenological reflection on coming to know a new identity, suffering, death, and joy, all at once.

Kort fortalt: For ett år siden tok Dinkins en DNA-test som viste at hun er 51,6 prosent askenasisk jøde. Deretter fikk hun vite at hennes farmor ble gasset ihjel i konsetrasjonsleiren Auschwitz og at farfaren hennes døde etter sju måneder med slavearbeid i konsentrasjonsleiren Buchenwald. Dinkins far, som da var 13 år, og hans tre eldre søsken, kom levende fra tiden som fanger i Buchenwald.

LES MER: Om Ivan Iljitsj’ død, Antichrist, planter, dødsønsker og pasientbiografier

Dinkins far, som nå er 88 år, hadde i alle år holdt det skjult for sin kone og barn at han var jøde fra Romania og overlevde Holocaust.

– Det ble et emosjonelt foredrag, det her. Jeg trodde det skulle bli lettere, sa Dinkins, som flere ganger var tydelig beveget under presentasjonen.

Flere forskere i salen takket Dinkins for den personlige beretningen, og ga uttrykk for at dette kan det blir god fenomenologisk forskning av.

Forsker William A. Adams mener at det fins struktur i tomhet. Foto: Arild J. Waagbø

Den uavhengige forskeren Dr. William A. Adams fra Tucson i Arizona i USA vekket nok en hel del interesse med tittel på sin presentasjon i dag: The Structure of Nothingness.

Han fortalte at han i forbindelse med meditasjon opplevde en kort periode uten selvbevissthet og noen form for opplevelse. Denne tomheten, eller ingenting, har han kalt «et sort hull av ikke-opplevelse».

Ved hjelp av fenomenologisk metode mener han likevel at han har funnet en struktur i tomheten.

I diskusjonen som fulgte etter presentasjonen innvendte en av forskerne at det mildt sagt er utfordrende å forske på en ikke-opplevelse.

Marcianna Nosek har forsket på mindfulness som PTSD-behandling. Foto: Arild J. Waagbø

Marcianna Nosek, førsteamanuensis ved University of San Francisco i California i USA, holdt en presentasjon om sine fenomenlogiske undersøkelser av 12 amerikanske veteraner som har brukt mindfulness-teknikker til å håndtere PTSD knyttet til strid og seksuelle overgrep.

Hun kunne fortelle at veteranene blant annet hadde gode opplevelser av å akseptere sin sårbarhet etter å ha fulgt et program i regi av organisasjonen Veteran’s PATH, en organisasjon som ble stiftet av to kvinner med bakgrunn fra zenbuddhistisk praksis.

Jeanette Varpen Unhjem presenterte forskning på sykepleieres relasjon til pasienter. Foto: Arild J. Waagbø

Jeanette Varpen Unhjem, førsteamnuensis ved Høgskolen i Molde, presenterte sin forskning på sykepleiere i psykiatrien og deres relasjon til pasientene. Hun fortalte at sykepleierne som hovedregel ikke innleder noen privat relasjon til sine pasienter, men at det fins de som gjør unntak fra denne regelen og har pasientkontakt på fritiden, og det med vekslende hell.

Unhjem fortalte blant annet om en sykepleier som etterhvert ble fanget i en marerittlignende situasjon knyttet til frykt for at en pasient skulle begå selvmord.