Professor emerita Eva Gjengedal i aksjon på IHSRC 2019 i morges. Foto: Arild J. Waagbø

Om Ivan Iljitsj’ død, Antichrist, planter, dødsønsker og pasientbiografier

Professor emerita Eva Gjengedal (UiB) trakk fram bøker av blant annet Lev Tolstoj og Tarjei Vesaas da hun i dag holdt foredrag om hva kunsten kan lære oss om menneskets erfaringer.

Tittelen på Gjengedals foredrag var Art as a source for understanding human experiences, og ble holdt i plenum for de rundt 100 forskerne som denne uka deltar på konferansen International Human Science Research Conference (IHSRC) i Molde. Tema for årets konfernase er Joy, suffering and death – understanding contrasting existential phenomena in the lifespan.

Konferansedeltagerne i Haavelmo auditorium under Eva Gjengedals foredrag. Foto: Arild J. Waagbø

Eva Gjengedal siterte amerikaneren Elliot Eisner på at kunst hjelper oss å se livet på nye måter, og illustrerte dette ved å sitere både fra den litterære giganten Lev Tolstojs roman «Ivan Iljitsj’ død» og fra Tarjei Vesaas «Fuglane«.

SE VIDEO: Dylan-låter preget konferanseåpning

Hun mener Tolstoj-romanen gir forståelse av hvordan det er å være ensom i møte med døden, mens Vesaas-romanen gir et bilde av en psykisk utviklingshemmets indre liv.

Benny Bang Carlsen fra VIA University College i Aaarhus tok for seg Triers uhyggelig mesterverk Antichrist. Foto: Arild J. Waagbø

Da dagens parallelle sesjoner startet, tok førsteamanuensis Benny Bang Carlsen fra VIA University College i Aarhus i Danmark tok for seg filmen Antichrist av Lars von Trier i et foredrag med tittelen Antichrist – Anti-Oedipus. A reception study of Lars von Trier’s clash with the Symbolic Order.

En av forskerne som hørte foredraget spurte hvor mange det var i lokalet som hadde sett filmen, og bare tre-fire hender gikk i været.

Carlsen kunne fortelle at enkelte av hans studenter ikke kunne forstå hvorfor det var nødvendig å se denne filmen om man f. eks. skulle bli lærer. Til disse hadde Carlsen følgende svar, sa han:

– Bildung!

Altså det vi på norsk ofte kaller dannelse.

Valérie Bourgeois-Guérin holdt et foredrag om hvordan planters liv og død (naturens gang/livshjulet) kan bidra til dialog og refleksjon for både sørgende og døende. Foto: Arild J. Waagbø

Valérie Bourgeois-Guérin, professor i psykologi ved Université du Québec à Montréal i Canada, holdt et foredrag med tittelen Plants, Humans and Death.

Hun presiserte at hun i dette foredraget snakket om små planter, la oss kalle det blomster, og startet med å peke på plantenes rolle i mytologi, religion og ritualer, eksemplifisert med påskeliljeslekta (Narcissus), planter knyttet til den kjente korsfestelsen og bruk av blomster i begravelser.

LES MER: Konferanse om glede, lidelse og død

Bourgeois-Guérin sa i foreraget at plantenes livshjul – naturens gang med regenerende skjønnhet – har en rolig, lindrende og avslappende rytme. Hun sa at selv om døden er noe man møter alene, kan kontakt med planter knytte denne erfaringen opp mot noe større og kan bidra til at den døende klarer å se sitt liv og sin død det store bildet.

Planter er derfor et godt utgangspunkt for dialog og refleksjon for både sørgende og døende, sa Bourgeois-Guérin.

Els van Wijngarden forsker på eldre mennesker som ikke syns livet er verdt å leve. Foto: Arild J. Waagbø

Førsteamanuensis Els van Wijngaarden ved Universiteit voor Humanistiek i Utrecht i Nederland snakket også om død, men hennes foredrag Dying to maintain autonomy and authenticity handlet om eldre mennesker som ønsker å dø, og som ikke har diagnoser som gir dem rett til eutanasi etter nederlandsk lov.

Et lysbilde fra Els van Wijngardens presentasjon forteller om de komplekse følelsene som er i sving hos eldre som ønsker å dø. Foto: Arild J. Waagbø

Van Wijngaarden har undersøkt hvordan enkeltindividers dødsønsker i denne gruppen utvikler seg over tid. Hun sa at selv om ikke livet er over, så opplever mange i denne gruppen at livshistorien deres er det. De ser ikke muligheter, og de vil unngå lidelse.

Hun bruker filosofen Martin Heideggers idé om «autentisk holdning til døden» til å diskutere funnene hun har gjort i sine undersøkelser rundt eldres dødsønsker.

Kirurg og urolog Jacek L. Mostwin mener det er mye å lære av å lese sykdomsskildringer. Foto: Arild J. Waagbø

Urolog og kirurg Jacek L. Mostwin – professor ved Johns Hopkins University i Baltimore i Maryland i USA – slo et slag for å lese sykdomsskildringer av forfattere, journalister, bloggere, fotografer og amatører i foredraget Approaching the illness experience through patient biography and memoir.

Han nevnte og siterte fra flere slike verk under sitt foredrag, og sa at han og en medforsker har identifisert over 3500 pasientberetninger som er publisert mellom 2000 og 2017.

– Å lese pasientbiografier åpner opp for nye måter å se folk på, sa Mostwin.

Han forklarte noe av denne effekten for sin egen del med tidsbruk. Mens han bruker f. eks. seks timer på å lese en pasientbiografi, så sa han at tiden han har i møtet med pasienter på klinikken ofte begrenser seg til 30-40 minutter.

Se hele programmet for konferansen på Molde campus her.