VG-huset i Akersgata. Foto: Mahlum/Wikipedia

Kommentariatet, cup-overraskelser og elendighetssynsing

Norske fotballedere bør vende det døve øret til elendighetsbeskrivelsene og juble over at lag fra lavere divisjoner slår ut eliteserielag i NM. Idrett skal være omgitt av usikkerhet og spenning, ikke forutsigbarhet og kontroll.

Av HALLGEIR GAMMELSÆTER og KJETIL K. HAUGEN

Tredje runde i herrenes fotball-NM, 2019, fikk VG og Dagbladet til å ta fram elendighetsbeskrivelsene over norsk fotball. VGs kommentator beskriver resultatene som et «sykdomtegn» og påstår at «noe er alvorlig galt med nivået i toppen av norsk fotball».  Dagbladets kommentator smører på med «grenseløs elendighet», «karakterløst» og «skammelig».

Diagnosen fastsettes med sedvanlig kommentatorisk påståelighet og kan oppsummeres som følger: Ettersom veldig mange eliteserielag ble slått ut av cupens tredje runde av lag fra nivå 2 og 3, lider norsk fotball av elendig kvalitet. Dagbladets Morten Pedersen anbefaler «virkelighetssjekk», hva nå det betyr, mens VGs Leif Welhaven benytter anledningen til igjen å omfavne Norsk Toppfotballs kampanje for den symboltunge, men svært usikre løsningen: reduksjon av antall lag i Eliteserien.

Siden eliteserielag ryker ut mot svakere klubber ville det vel være like logisk at de trenger mer trening mot slike lag, og at Eliteserien derfor heller bør utvides?

Man kan saktens lure på hvorfor en tilfeldig cup-runde en onsdag i juni er tilstrekkelig som premiss for slike elendighetsbeskrivelser. Dagbladet foretar rett nok en liten «undersøkelse» av hvor vanlig onsdagens mannefall blant toppklubbene er. De ringer Arne Scheie, som mener det at det er 15 år siden sist. At det ikke er en trend, men mer en tilfeldighet, påvirker ikke avisens kommentator.

I dag, når alt ligger åpent på nett, kunne avisene lett ha gjort et forsøk på å se om topplag også blir slått ut i andre land (noe de blir), men fakta kan jo fort ødelegge en elendighetsbeskrivelse og sparke bein under forutinntatte og vellagrede konklusjoner.

I motsetning til hva Welhaven tror, har vi fasitsvaret på «hva som kan gjøres». Det har vært praktisert i Europa over lang tid, og har effektivt ført til at norske lag knapt lenger kan håpe på å hevde seg i verken i Champions League eller Europaligaen. Annet enn unntaksvis, altså en Europa-variant av «3. runde» på onsdag. Tiltakene er enkle: konsentrer inntektene til et fåtall klubber. Reduser Eliteserien mest mulig og la de beste lagene stikke av gårde med mest mulig av premiepenger og TV-inntektene. Noen få klubber blir rikere, de andre blir amatører, og eliteserieklubbene vil helt sikkert ta seg greit videre i 3. runde. Problemet med den norske cupen er løst, og den skammelige elendigheten er forduftet.

Dessverre vil denne fasitløsningen også avsløre at Norge er et distrikt i Europa, og distriktsklubber er det ikke plass til der de store pengene deles ut. Og vi snakker om STORE penger: Neymar alene viste seg å være mer verdt enn Eliteserien og Obos-ligaen til sammen. Kutt eller ikke i Eliteserien, europeisk distriktsfotball er ikke så attraktiv for russiske oligarker, emiratsjeiker, kinesiske nyrike eller amerikanske self-mades. Så når norske klubber skal måle krefter med klubber fra mer kommersielle markeder, vil dessverre kvalitetsforskjellen bestå. Nye kutt i en allerede redusert Eliteserie vil hjelpe lite.

Det er synd for norsk fotball at kommentariatet i hovedstadspressen ikke er bedre «virkelighetssjekket». Hovedpoenget i idrett generelt og fotball ­spesielt er jo spenningen. Vi skal ikke vite hvem som vinner, og de såkalte cup-overraskelsene er nettopp et tegn på at ingen egentlig har kontroll. Kontroll er fotballens fiende. Norske sportsjournalister og fotballelskere burde juble for 3. runde 2019. Det at David slår Goliat er jo nettopp en manifestasjon av at spenningen lever.

Det er et sunnhetstegn, ikke et sykdomstegn, Welhaven.

Norske fotballedere burde også juble over situasjonen. Idrett uten spenning er neppe særlig interessant å betale for. Tar man spenningen ut av fotballen er sjansen stor for at businessen vil lide. Da vil potensielle betalingsvillige tilskuere finne annet å bruke fritiden på. Sykdomsdiagnosen og kuren som foreskrives kan fort forverre, og ikke forbedre, pasientens tilstand. En slanket Eliteserie vil fort kunne redusere inntektsstrømmen til fotballen, noe som neppe tjener kvaliteten. Men kommentariatet vil kunne fortsette med sine elendighetsbeskrivelser.

*************************************

Professor Hallgeir Gammelsæter:

I fell in love with sport in the late 1960s, before sport was broadly broadcast. 50 years later, the hunger for watching sport has turned into a need for rationing it. Today, the access to publicized sport is limitless, but sport is also highly politicized and globalized. Sometimes that which is not showed is more intriguing than that which is recorded by the cameras.

  • «Tar man spenningen ut av fotballen er sjansen stor for at businessen vil lide»
    Jeg tror at fotballens største problem i dag er at den ikke lenger handler om idrett og spenning.
    Den handler om PENGER, PENGER, PENGER (slik all annen idrett også begynner å gjøre…)
    Fotballklubbene blir investeringsobjekter, og idrettsforbundene er overadministrerte pampevelder…