– Jeg vil gjerne se studentene mine på videomøtet! erklærer Sanne Angel, professor i sykepleie ved HiMolde.

Angel syns videokonferansen blir for anonym om mange på kurset skrur av webkameraet i timen, og at hennes jobb som lærer blir vanskeligere om hun ikke ser hvordan studenten reagerer.

– Man mister fort energien om man bare sitter og snakker til en skjerm, sier hun, i et Zoom-intervju der både bilde og lyd stadig fryser.

Angel publiserte nylig artikkelen Synchronous Distance Learning (SDL); an integrated course design using videoconferencing in student-centered learning på firmaet Learning-its nettside. Artikkelen skrev hun sammen med spesialkonsulent Mads Ronald Dahl ved Aarhus Universitet. Den var opprinnelig sendt inn til fagfellevurdering. Så kom koronavirus-pandemien. Da bestemte forfatterne seg for å straks gjøre den nyttige manualen allment tilgjengelig.

Manualen er basert på to PhD-kurs Angel holdt, ett om den den franske filosofen Paul Ricoeur tekster og ett i vitenskapsteori, med seks og ni studenter på kursene.

– Denne undervisningsformen krever mye respekt for mediet. Og den krever også at deltakerne respekterer hverandre, slik at det ikke blir mange avbrytelser, sier Angel, som peker på at undervisningen fungerer bedre etterhvert som underviser og studenter venner seg til formatet.

Den pedagogiske teorien, sier Angel, tilsier at man lærer best om man engasjerer seg. Derfor anbefaler hun at studentene får øvelser eller gruppearbeid som de kan presentere i videotimen.

– Aktiviser studentene! Om man har mange studenter, så er det en fare for at det fort kan bli enveiskommunikasjon fra den som underviser, og da kunne jo studentene like gjerne ha sett det som video på YouTube. Man må være flink til å lytte, og til å gi andre taletid, sier Angel.

Apropos denne utfordringen, så har Amnesty International en fin og kortfattet introduksjon til den effektive teknikken aktiv lytting på sin norske hjemmeside.

Angel mener det er en grense for hvor lenge man kan sitte foran en skjerm og lære, det blir fort utfordrende å følge med og konsentrere seg. Derfor anbefaler hun en maksimal videoklassetid på cirka to timer, med fag i 30 minutter fulgt av fem minutter pause.

– Man får tunnelsyn etter to timer med videokonferanse, sier Angel.

Her er hennes 10 tips for god videoundervisning

Forarbeid:

1. Gjør arbeidsstedet ditt klart på et sted hvor faren for støy og forstyrrelser er minimal.
2. Sørg for å ha god og stabil nettforbindelse, webkamera i høyde med øynene dine, headset med mikrofon, og at videoverktøyet du skal bruke er installert. Test oppsettet ditt, samt det digitale møterommet du skal bruke.
3. Lag instruksjoner og send de til studentene før videotimen starter, slik at de på forhånd vet hvilke forventninger de skal ha til utbytte, dialog og tidsbruk.
4. Planlegg korte introduksjonssesjoner, også til prøver, og sørg generelt for løpende møteaktivitet. Det bidrar til en nødvendig kulturendring når man flyter fra det fysiske til det virtuelle klasserommet.
5. Lag og følg en undervisningsplan – en agenda, så studentene kan følge med på hvor langt i kurset man er kommet.

I timen:

6. Avtal hvor, hvordan og når timer fortsetter om man får tekniske problemer, slik at alle vet hva de skal gjøre da.

7. Ta ansvar som møteleder, f. eks. ved å avbryte og gå videre på agendaen for timen. Vær oppmersom på eventuelle ytre begivenheter som kan forstyrre videotimen.

8. Utpek en student som moderator, og involver alle studentene i så stor grad som mulig. En moderator kan gjøre underviseren oppmerksom på spørsmål, lydproblemer og småtterier som forstyrrer undervisningen.

9. Avslutt videosesjonen med å oppsummere hva dere har tatt opp og hva som er blitt avtalt. Opplys om hva som står på timeplanen for neste møte.

Etterpå:

10. Tenk over hvordan du kan forbedre online-undervisningen din. Følg opp avtaler med studentene, og vis at du har en plan ved å løpende informere, evaluere og anerkjenne. Vær tett på studentene for å lede dem frem mot ønsket læringsutbytte og refleksjon.