Flere og flere studenter jukser på eksamen, og du lurer kanskje på hvorfor. Her har du fem gode grunner til å jukse på eksamen!

Én. Eksamen er vanskelig. Eksamen kan være vanskelig selv om du har forberedt deg. Kanskje får du ikke eksamensoppgaven du hadde håpet på. Kanskje forstår du ikke helt spørsmålsstillingene. Hva er det egentlig som spørres om i eksamensoppgaven? Kommer sensor til å forstå hva du mener?

Eksamen kan også være vanskelig hvis du blir stresset under press. Da er det ikke sikkert det hjelper at du har forberedt deg. Du får jernteppe – eller hjerneteppe som noen feilaktig kaller det. Alt du har lært er borte. Det eneste du klarer å tenke på, er hvor dårlig karakter du kommer til å få.

Hvis du ikke har forberedt deg, er eksamen enda vanskeligere. Joda, en sjelden gang kan du slippe unna med GPP (generelt pisspreik) og flyte på allmennkunnskapen, men stort sett vil du komme til kort hvis du ikke har lest pensum eller fulgt med på forelesningene. Det kan være sjarmerende at en sykepleiestudent skriver at hjertet er den største muskelen, men anatomisk riktig er det ikke.

De som venter med å kjøpe skolebøkene til uken før eksamen, får oftere trøbbel med å svare på eksamensoppgavene enn de som har lest jevnt og trutt, for å si det sånn.

To. Det er enkelt å jukse. Jukselapper. Skrive svarene på armer og lår. Gjemme notater på do. Dette er eksempler på tradisjonelle metoder for å jukse. Enkelt å gjennomføre hvis du ikke er plaget av moralske kvaler.

Moderne metoder for å jukse kan innebære å samarbeide på hjemmeeksamen når det ikke er tillatt. Eller hva med å bare google deg frem til svaret? Kanskje du er heldig og finner en besvarelse som noen andre har skrevet. Klipp og lim. Hva kan være enklere enn det? Kjøp en besvarelse!

Dessuten er det ytterst få som blir tatt i juks. Liten risiko, stort utbytte. Det ser ut som et enkelt regnestykke.

Tre. Det er ikke din skyld at du jukser. Noen lærere lager eksamener som er så lette å jukse på at de har seg selv å skylde når studentene faktisk jukser. Hvis lærerne ikke hadde villet at studentene skulle jukse, så hadde de vel ikke laget eksamen som flervalgsoppgaver der man bare raskt kan sammenligne svar før innsending. Hvis lærerne virkelig ikke ønsket juks, så hadde de unngått alle eksamener hvor det er mulig å få andre til å svare for seg.

Dessuten er det andre studenter som jukser. Når de gjør det, må jo du også gjøre det. Hvis ikke, blir det jo urettferdig.

Hvis du i tillegg ikke har fått god nok informasjon om hva som regnes som juks, eller informasjon om at det er ditt ansvar å finne ut av det, er det skolens som burde ta ansvaret for det. Hvordan skal du som ny student vite hvilke hjelpemidler som er tillatt, hvis skolen ikke informerer om det?

Fire. Det er nødvendig å sikre gode resultater. Med karakterpresset som er i samfunnet nå, kan det virke helt nødvendig å sikre at du får et godt resultat på eksamen. Uten gode resultater kan du miste mulighetene til videreutdanning eller til å få den jobben du vil ha. Det er hard konkurranse om plassene.

Det ville være hasardiøst å overlate eksamenskarakteren til tilfeldighetene. Om du tilfeldigvis får eksamensoppgavene du har forberedt deg mest på. Om du tilfeldigvis får en sensor som har en god dag og lar tvilen komme studentene til gode. Om du tilfeldigvis klarer å holde eksamensnervene i sjakk akkurat den dagen. Om du tilfeldigvis får sove godt natten før eksamen, eller om du er så trøtt at du har klærne på vrangen og legger igjen telefonen i kjøleskapet, mens frokosten blir gjenglemt på badet.

Fem. Syk samvittighet kan kureres. Hvis du fortsatt vegrer deg for å jukse, kan det hjelpe å vite at det finnes midler mot dårlig samvittighet.

Hvis du klarer å plassere skylden for juksingen hos noen andre eller på ytre omstendigheter, vil det lindre dårlig samvittighet. Trikset er å unngå at søkelyset kommer på deg som handlende aktør – altså den som er ansvarlig for det som er gjort. Finn noen andre å skylde på.

Når medstudenter rynker på nesen, ser på deg med misnøye og sier at det er usolidarisk, rett og slett dårlig gjort mot de som ikke jukser, så må du peke ut noen andre eller noe annet som egentlig er grunnen til at du jukser. For eksempel at det er systemet som gjør at det er enkelt/nødvendig (sett inn det som passer) å jukse. Eller at samfunnet har blitt slik at en må gå langt, for å nå langt (eller noe lignende). Dessuten er det jo pandemi! Om ikke det er en unntakstilstand, så vet ikke jeg.

Fra ironi til alvor. Om du skulle være i tvil – jeg oppfordrer deg ikke til å jukse på eksamen.

Det er mange gode grunner til at juks på eksamen er en dårlig plan. For å nevne noen: Det er uærlig. Du gir et feilaktig inntrykk av hva du kan – både til sensor og til arbeidsgivere som skal vurdere vitnemålet ditt. Du gir læreren og lærestedet en usann tilbakemelding om læringsutbytte som vanskeliggjør forbedring av undervisning og studieprogram. Blir du tatt i juks, er det ikke bare pinlig – det kan også ha økonomiske konsekvenser og gi deg et solid forklaringsproblem foran arbeidsgivere. Og juks er ikke minst innmari urettferdig overfor medstudenter som gjør en hederlig innsats.

Når det er sagt, at juks på eksamen er ikke bra, kan det også sies at eksamen ikke alltid er bra heller.

Eksamensjaget får oss til å tro at målet med å lære er å prestere på eksamen. Kunnskap teller liksom ikke hvis det ikke vises på vitnemålet som en god karakter. Noen eksamener og karakterer må det selvsagt være i høyere utdanning. Men trenger vi virkelig alle eksamenene?

I tillegg kan eksamensoppgaver og eksamensspørsmål være elendig utformet. Studenter har også vidt forskjellige forutsetninger for å mestre de ulike typene eksamen – noen får panikk av skoleeksamen, andre blir blek av muntlig høring – det betyr ikke nødvendigvis at de er kunnskapsløse. Sensur er et kapittel for seg selv med vanvittig variable vurderinger og skrinne sensorveiledninger som kan gjøre det hele til et sjansespill hvor sensors skjønn er styrende.

Kunsten å konte. Likevel jeg vil heller ha en dårlig karakter enn å jukse meg til en ufortjent god karakter. Jeg har fått alle slags karakterer opp gjennom mine mange år på skolebenken. Og hvis du må ha en bedre karakter: Ta opp igjen eksamen! Det meste er enklere andre eller tredje gangen du gjør det.

Eksamen er heller ikke endestasjonen for det du har lært. Kunnskapen du får gjennom utdanning er forhåpentligvis bare begynnelsen på et langt og lærerikt arbeidsliv.

–> Jeanette Varpen Unhjem, Arve Hjelseth, Maren Sæbø og Synnøve Stokke Fidje skriver fast i Panorama.