I den senere tid har jeg fått et nytt ord i vokabularet, woke, men dessverre også færre. Tjukk og stygg er nå ord som er «forbudte».

Dette er jo ikke noe nytt fenomen. Ord som kan innebære diskriminering bør en selvsagt være forsiktig med å anvende, men «forbud» er kanskje en vel høy pris å betale?

Som de fleste økonomer vet, innebærer forbud å sette en uendelig høy pris på et gode. De fleste økonomer er også rimelig enige i at det skal helt spesielle omstendigheter til dersom en uendelig pris (eller et forbud) skal gi positive virkninger. De fleste økonomer er også enige om at regulering av økonomisk aktivitet er krevende, og at en sjelden, om ikke aldri, oppnår tilsiktede virkninger av reguleringer.

Helt siden Pippi Langstømpes far måtte skifte yrke fra n-konge til sydhavskonge, se «Negerkonge» fjernes fra nye Pippi-bøker, har jeg lurt på om dette egentlig har noe for seg. Vil det bli mindre rasehat ved å gjøre språket fattigere, fjerne ord? Jeg må si at jeg fortsatt har store problemer med å se at dette faktisk kan ha tilsiktet virkning.

For det første: Det å fjerne ord fra et språk kan i alle fall ikke berike språket. Dette er åpenbart. Jo færre ord et språk inneholder, jo fattigere blir det. Det å «forby» tjukk og stygg for å erstatte dem med allerede eksisterende ord, enorm og ekkel (se Krenkende ord fjernes fra Roald Dahls barneboker), gjør definitivt ikke det norske språket rikere. Skulle en fortsette en slik strategi ville en jo ende helt uten språk. De fleste ord kan jo være både krenkende og diskriminerende.

For det andre (og kanskje viktigere): Det er jo setting og avsender som definerer om ordet som brukes har diskriminerende virkning, ikke ordet i seg selv. Dette er jo så åpenbart at selv et barn forstår det. Dermed gir slike woke-strategier antagelig mer rasisme og diskriminering, ettersom dumheten i slikt faktisk gir rasister og diskriminatorer et ekstra argument for sin nedbrytende virksomhet.

Som f. eks.:

– Ikke-rasister er så dumme at de tror at det å forby n-ordet gir mindre rasisme.

Jeg hadde en lengre diskusjon med mine barn etter at n-ordet ble «forbudt» i Pippi-saken fra 2015. Hvilket ord skal vi bruke?  Vi var innom afroamerikanere, som vi raskt forkastet ettersom dette bare beskrev en liten delmengde. Brun ble foreslått, men raskt forkastet fordi ordet selv hadde en noe negativ krigshistorie. Jeg tror vi endte på mørke, da mørkhudete ble forkastet på grunn av ordlengde og kompleksitet i uttale. Jeg er på ingen måte fornøyd med dette resultatet da det selvsagt på ingen måte er beskrivende for menneskene som omtales.

Mange (også mine barn) vil nok hevde med fasthet at dersom de mørkhudete selv ikke ønsker å bli omtalt med n-ordet, er det en liten innrømmelse fra vår side å bruke et annet ord. Jeg skal selvsagt ikke nekte på det.

Jeg ser allikevel en utvikling med tydelige faresignal her. Nå er tjukk og stygg ulovlige. Hva blir det neste? Svenskefan, trønder eller kanskje politiker? Her er mulighetene mange og ettersom de fleste nyord i norsk importeres fra utlandet bør vi vel tenke oss godt om før vi fjerner flere «norske» ord. Uansett, tiltakene vil jo ikke virke. Det blir ikke mindre rasisme, jødehat eller homohets av å fjerne n-ordet, jøde eller homo fra språket. Slik jeg ser det blir antagelig resultatet bare mer av denne traurige og totalt unødvendige aktiviteten. Om en virkelig ønsker å få bukt med rasisme og diskriminering, må det nok adskillig dyrere og omfattende tiltak på banen.

Jeg får vel bare avslutte som jeg stadig oftere gjør og referere til Darwin P. Erlandsens udødelige utsagn som er kunstnerisk gjengitt i bildet øverst i artikkelen.

Etter alle disse dystre tankene ser jeg på kalenderen at vi er i mars måned. Jeg må si jeg etter hvert er mektig lei av både vinteridrett og (ikke minst) vinter. Ut av vinduet ser jeg at det regner skikkelig i dag – et godt tegn. Snart er fotballsesongen i gang igjen. Hjemmelaget, som overrasket de fleste med både cup- og seriegull i fjor, burde ha alle muligheter til å forlenge suksessen. Fofana ble vel egentlig det eneste reelle spillertapet, og Kitolano og Berisha burde vel kunne erstatte den ivorianske juvelen.

Eller tar jeg feil? Jeg har etter hvert fått litt bange anelser om Berisha. En spiller som forklarer årsaken til hvorfor MFK ble valgt ved kort og fyndig si at de betalte mest, vet vel ikke sitt eget beste? Dette er vel antagelig sannheten, men aldeles voldsomt politisk ukorrekt. Dagens fotballspillere forklarer jo alltid et klubbskifte med flott natur, treningsforhold, en veldrevet klubb og trivelige moldensere. En slik ærlighet er vel nærmest uhørt.

Men, her biter jeg meg vel litt i egen hale. Politisk korrekthet er jo slett ikke mitt budskap i dag. Jeg tenker vi bifaller Berishas ærlighet og ønsker ham all mulige lykke til i en for ham forhåpentligvis svært så målrik sesong.

Heia Molde!

–> Jeanette Varpen Unhjem, Arve Hjelseth og Kjetil Kåre Haugen skriver fast i Panorama.