Valg av rektor er ikke bare et personvalg. Gode rektorkandidater belyser på hver sin måte aspekter ved «profesjonell» ledelse, åremål og ansattes representasjon.

AV INGRID UTHAUG, høgskolelektor

Årets rektorvalg setter søkelys på prinsipielle aspekter ved ledelse av Høgskolen i Molde. Der flere andre høgskoler og universitet gikk for enhetlig ledelse, valgte vi å beholde to-delt ledelse, med valgt rektor og ansatt direktør. Da rektor også er styreleder, medfører dette at det er ansatte og studenter som velger styreleder i høgskolestyret, og at denne ikke blir oppnevnt av Kunnskapsdepartementet (KD).

Høgskolestyret består nå av fem ansatte, to studenter og fire oppnevnt av KD. Det faktum at rektor er valgt og fra egne rekker medfører at høgskolens ansatte er representert med ett styremedlem mer enn de fire eksternt oppnevnte.  Ved stemmelikhet vil rektor i tillegg ha dobbeltstemme.

I avstemmingen i høgskolestyret om ledelsesmodell for høgskolen fremkom det at ansattes valgte representanter, inkludert valgt rektor, tok hensyn til den rådende stemning blant høgskolens ansatte knyttet til ledelsesmodell, som altså er valgt rektor. Alle styremedlemmer oppnevnt av KD ønsket derimot enhetlig ledelse med ansatt rektor og styreleder oppnevnt av KD.

To-delt ledelse forskyver makt i favør av høgskolens ansatte og deres valgte representanter. Og med valgt rektor og åremålsstillinger vet både rektor og ansatte at valgt rektor skal tilbake til sin faglige stilling etter endt periode, så lenge rektor er valgt blant høgskolens egne faglige ansatte.

Jeg tviler ikke på kandidatenes evne til å bekle rektorrollen, men for min egen del er det en prinsipielt avgjørende om rektorkandidaten er intern eller ekstern.

Godt valg!