De 13 kostholdsrådene fra 2011 skal forenkles til seks råd nå i 2024.[1] Når jeg leser status på forskningen innen feltet, burde antallet sannsynligvis vært redusert til ett: Spis det som passer deg!

Når det kommer nye kostholdsråd på bordet går tankene automatisk tilbake til den gamle, fantastiske sketsjen til Wesensteen fra 1969 som ble kalt Supperådet. Her intervjuer Rolv Wesenlund lederen i Norsk supperåd, Balle Clorin, som spilles av Harald Heide-Steen jr. om rådets aktiviteter. Clorin forklarer at de har 400-500 ansatte som ganske enkelt bare driver med tull. Sketsjens popularitet viser nok at det norske folk allerede for mer enn 50 år siden var lei av å bli fortalt hva de skal spise av byråkrater i Oslo.

Aldri har vel grunnen til å lytte til kostholdsråd vært mindre enn hva den er nå. Fagfeltet ernæringsepidemiologi har fullstendig klappet sammen og befinner seg nå i en vitenskapelig krise hvor det er behov for radikale reformer etter årevis med svak forskning, forskningsfjusk, og generell mangel på integritet. Spørsmålet man stiller seg er om man skal redde stumpene eller starte med blanke ark.[2] Professor John P. A. Ioannidis ved Stanford University gikk tøft ut i Journal of the American Medical Association tilbake i 2018. Ioannidis hevdet at det bildet han har av feltet var vanskelig å forene med god vitenskapelig praksis, og at radikale reformer innen feltet krevdes.[3]

Dråpen som fikk glasset til å renne over for mange var at New England Journal of Medicine først trakk tilbake og deretter re-publiserte en artikkel som viste at den såkalte Middelhavsdietten reduserte kardiovaskulære sykdommer med en tredjedel.[4] Studien var en randomisert kontrollert studie som innebærer at folk tilfeldig ble plassert på tre ulike dietter. Studien ble utført i Spania. Tilsynelatende var problemet med studien at det hadde skjedd noe galt med randomiseringen slik at folk i samme familie eller samme område havnet på samme diett. Dette ble oppdaget av anestesilegen John Carlisle ved sykehuset i Torquay (tydeligvis et «sykehus i særklasse»). I ettertid kan man jo lure på om spanjolene bare rotet til randomiseringen eller om de faktisk tok en spansk en. Man kan selvfølgelig også stille spørsmål ved om folkene faktisk fulgte diettene de hadde blitt satt på.

Hva har dette med de norske kostholdsrådene å gjøre? Jo, her skal dere høre. De nye rådene er at vi skal bevege oss mot nettopp denne Middelhavsdietten kombinert med noen eldre fy-råd som å unngå rødt kjøtt, og for all del pølser i alle varianter.

For ett drøyt år siden skrev jeg en kronikk i VG om matsvinn. Det jeg ikke hadde i tankene den gang var at de norske kostholdsrådene faktisk bidrar kraftig til matsvinn hvis de følges. Heldigvis er det nesten ingen som følger rådene så det er ikke et stort problem, men la oss tenke gjennom problemstillingen. Hva skjer hvis vi faktisk følger disse rådene. Vi skal helst holde oss til magert kjøtt og magre meieriprodukter. Når man slakter en okse, gris, eller melker en ku får vi både mager mat og fet mat. Skal vi kaste den fete norske maten og tømme i oss utenlandsk olivenolje? Dette er jo økonomisk galskap. Man kan også stille spørsmål rundt bærekraften av å kjøre fett fra Middelhavet til Norge når vi har mer enn nok fett her hjemme. Vi må selvfølgelig benytte hele dyret og alle deler av melken. Heldigvis fungerer markedsmekanismen slik at de mindre attraktive delene av dyret eller melken får en lavere pris enn de mer attraktive delene. Dermed får man solgte unna hele pakken. Det er dette som er grunnen til at bearbeidet kjøtt er billigere enn indrefilet.

Når man hører debatten rundt ernæring kan man få inntrykk av at matprisene er en konspirasjon mot folkehelsen. Sunn mat er dyr og usunn mat er billig. Hvorfor er det slik? Jo, når ernæringsfolk stadig vekk er i media og sier spis skinke, ikke spis bacon, blir resultatet at skinken stiger i pris mens bacon synker i pris fordi man ikke får gjort noe særlig med hvordan dyret er sammensatt. En gris kommer som kjent med skinke, bacon, og ribbe i et låst forhold. På samme måte er avkastningen på landbruksareal ganske låst av klimatiske forhold. Med det mener jeg at avkastningen på potet og gress i Norge er betydelig bedre enn på oliven og druer. Middelhavsdietten vokser kanskje på trær, men disse trærne vokser ikke der sauen går om sommeren.

Et spørsmål man til slutt må stille seg er hvorfor vi skal betale for disse kostholdsrådene når hele fagfeltet fullstendig har ramlet sammen. Burde ikke disse folkene være ærlig å fortelle oss at fagfeltet sliter med dårlig forskning, og si at de kommer tilbake med nye råd når de har fått ryddet opp? Balle Clorin hadde i hvert fall nok integritet til å innrømme at Supperådet bare drev med tull.

Det er kanskje enklere å innrømme sånt for en komiker som spiller byråkrat enn det er for forskere som motvillig har fått hovedrollene i en tragikomedie.

[1] https://www.vg.no/nyheter/i/wAMp4P/foreslaar-nye-kostholdsraad-vil-at-vi-skal-spise-aatte-om-dagen

[2] https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/10408398.2021.1985427

[3] https://jamanetwork.com/journals/jama/article-abstract/2698337

[4] https://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMoa1800389

–> Lise Lillebrygfjeld Halse, Arve Hjelseth, Mads Langnes og Knut Peder Heen skriver fast på fredager i Panorama.