Torsdag 24. april møtte president Donald Trump (f.h.) statsminister Jonas Gahr Støre, finansminister Jens Stoltenberg og ambassadør Anniken Huitfeldt i Det hvite hus. Foto: Ole Orset

Framtiden i Trumps hender

Det er svært få som assosierer president Donald Trump med ordet bærekraft. Konsekvensene av Trumps tollkrig kan imidlertid utvikle seg til å bli den mest radikale bærekraftspolitikken verden noen gang har sett.

Knut Peder Heen er førsteamanuensis ved Høgskolen i Molde.

Høye tollmurer fører både til lavere forbruk og til mindre transport. Noe som en organisasjon som Framtiden i våre hender har ønsket seg i årevis. Bør Trump tilbys æresmedlemskap?

Når vi analyserer toll fra et faglig perspektiv, må vi analysere alle konsekvensene av toll, ikke bare de konsekvensene Trump eller andre politikere trekker opp av hatten. Toll gjør det ganske enkelt mer kostbart å transportere varer over en landegrense. Dette medfører at importerte varer får en høyere pris enn de ellers ville hatt. Prisøkningen fører til at varer og tjenester produsert lokalt blir mer konkurransedyktige, samtidig som du og jeg får kjøpt mindre for lønningene våre. Dermed vris forbruket mot varer og tjenester produsert lokalt, samtidig som det totale forbruket reduseres. Tollen vil også gi noen inntekter til staten og øke overskuddet i den delen av næringslivet som selger lokalt.

Vi kan nå sammenligne konsekvensene av toll med konsekvensene av f.eks. en internasjonal CO2-avgift på drivstoff. En slik avgift fører også til at det blir dyrere å transportere varer, men ekstrakostnaden er per liter drivstoff i stedet for per landegrense. Man kan imidlertid sette tollsatsene slik at tollen blir proporsjonal med antall kilometer mellom landene slik at tollregimet blir tilnærmet identisk med en internasjonal CO2-avgift på drivstoff. Jeg tror ikke Trump har tenkt i slike baner. Trumps tollformel er tilsynelatende rettet inn mot å straffe helt andre ting. Eksempelet illustrerer likevel at rent kvalitativt er forskjellen mellom Trumps tollpolitikk og mange andre politikeres bærekraftspolitikk svært liten.

Videre er det slik at Kina har utviklet seg til å bli en versting når det kommer til CO2-utslipp. Utslippet per person i Kina var allerede for noen år siden høyere enn i Norge. Så snart man innser at det bor 200 ganger så mange mennesker i Kina som i Norge, skjønner vi at klimaskjebnen ikke ligger i våre hender.

Hvorfor eskalerer utslippene i Kina? Paris-avtalen legger ingen bindinger på kinesiske utslipp. Det er bare «rike» land som skal kutte sine utslipp. Dermed flyttes all kraftkrevende industri til den kinesiske diktaturstatens kullkraftverk. Billig og lite bærekraftig stål fra Kina kan være fristende nå, men hva gjør vi når diktaturet begynner å ekspandere? Kineserne sikler allerede på Taiwan. Trumps tollmur mot Kina vil i det minste flytte deler av denne industrien tilbake til vesten.

Så snart man innser likheten mellom Trumps tollpolitikk og andres bærekraftspolitikk, oppstår det et par interessante spørsmål. Hvorfor selger ikke Trump tollen sin som et fantastisk bærekraftstiltak? Hvorfor vil Trumps tollpolitikk være en katastrofe for verden mens andres bærekraftspolitikk får gledestårene til å renne i strie strømmer?

Det er både enklest og viktigst å svare på det siste spørsmålet først. Et av demokratiets største problem er at velgerne ikke gidder å sette seg inn i konsekvensen av politiske valg. Hvorfor skal velgerne kaste bort tiden på sånt, når det finnes morsommere ting å bruke tiden sin på?

Dette har alltid, og vil alltid, gi seg utslag i at velgerne stemmer utfra hva som høres fint ut i stedet for hva politikken faktisk fører til. De som er opptatt av «Make America Great Again» omfavner Trump selv om resultatet av politikken hans vil føre Amerika tilbake i retning av 1930-tallets depresjon. De som er opptatt av bærekraft vil stemme for elektrifisering av sokkelen til tross for at dette er å fyre for kråka, og gråte av glede når Paris-avtalen vedtas slik at stålproduksjon under demokratisk kontroll flyttes til ulike diktaturer verden rundt som ikke omfattes av avtalen.

Man kan sikkert skrive en hel bok om hvorfor Trump ikke selger tollpolitikken sin som et bærekraftstiltak. Det korte svaret er at Trump markedsfører seg som den ultimate rampegutten. Hans program er ganske enkelt å gjøre det stikk motsatte av det den såkalte eliten foreslår. Derfor er Trump mot bærekraft og for toll. Det morsomme er at hverken eliten eller Trump forstår at dette er en og samme ting. Massemedia verden over fylles derfor opp av historier om hvor viktig bærekraft er, og hvor dumt toll er.

Etter all svartmalingen av Trump var det vel på tide med litt grønnvasking, men er det nok til et æresmedlemskap i Framtiden i våre hender? Den beslutningen ligger i deres hender.

–> Arve Hjelseth, Knut Peder Heen og Mads Langnes skriver fast i Panorama.