Professor Lise Lillebrygfjeld Halses gjentatte bekymringer for studiekvalitet ved hjemmeeksamen (Panorama, 29. april 2025), og antydninger om behov for «disclaimer» på vitnemål, tegner et bilde av nettstudier som står i sterk kontrast til min og mange medstudenters virkelighet.

AV RUNE GRØDEM, klassetillitsvalgt, årsstudiet i logistikk, kull 2023

Som yrkesaktiv og nettstudent ved høyskolens nettbaserte utdanningstilbud innen logistikk, føles denne mistenkeliggjøringen urimelig. Dette er en av flere grunner til at jeg ser behovet for å nyansere debatten.

Debatten om kunstig intelligens (KI) og vurdering ved Høgskolen i Molde er viktig, men en ensidig fokusering på utfordringer ved hjemmeeksamen skygger for den strategiske verdien nettstudier har for livslang læring. Løsningen ligger i pedagogisk utvikling og tilpassede vurderingsformer, ikke i å stemple en hel studentgruppe eller studieform som annenrangs.

For mange yrkesaktive og andre studenter er nettstudier selve forutsetningen for å kunne delta i den livslange læringen samfunnet etterspør. Fleksibiliteten gjør det mulig å kombinere krevende studier med jobb, familie eller bosted langt fra campus – uten denne muligheten ville høyere utdanning vært utilgjengelig for mange. Vi er ikke mindre motiverte eller mindre opptatt av kvalitet enn campusstudenter. Tvert imot krever nettstudier ofte en høy grad av selvdisiplin, struktur og engasjement for å lykkes. Denne satsingen på fleksible nettstudier er ikke bare viktig for oss studenter, men er også helt i tråd med nasjonale forventninger om tilgjengelig utdanning i hele landet (Tildelingsbrev 2025) og høyskolens egen utviklingsavtale med Kunnskapsdepartementet, som eksplisitt forplikter til å «styrke fleksibel og livslang læring gjennom digital og desentralisert undervisning» (Utviklingsavtalen 2023-26). Min egen erfaring bekrefter verdien; kunnskapen fra HiMoldes nettstudium i logistikk har jeg allerede direkte kunnet anvende i min arbeidshverdag. Jeg har blant annet implementert nye statistiske metoder og utviklet et dashbord som gir ledelsen bedre beslutningsgrunnlag basert på virksomhetens data. Risikoanalyseverktøyene fra studiet har avdekket flere svakheter i vår ROS‑analyse og gitt et solid grunnlag for forbedringer. Vi tester nå også en skreddersydd språkmodell (LLM) som gir rask tilgang til tidskritisk informasjon.

Bekymringen for akademisk integritet i møte med KI er legitim, men å redusere dette til et spørsmål om eksamensform alene, ignorerer de robuste pedagogiske rammeverkene som allerede finnes. Hjemmeeksamen er ofte bare én del av en helhetlig vurderingspraksis. Obligatoriske arbeidskrav, prosjektoppgaver og tett oppfølging er effektive mekanismer for å sikre både vurdering for læring gjennom semesteret og vurdering av læring ved avslutning. Jeg vil spesielt trekke frem den formidable innsatsen studieledere og forelesere som Bård-Inge Pettersen og Per Kristian Rekdal legger ned. De jobber kontinuerlig med å tilpasse undervisning og vurdering til en ny virkelighet med KI. De møter oss nettstudenter med høye krav, for eksempel gjennom omfattende obligatoriske arbeidskrav som sikrer kontinuerlig innsats og læring gjennom hele semesteret, slik de selv beskrev i sitt innlegg («Ukultur», 26. mars). Dette viser en vilje til å finne løsninger og integrere nye verktøy på en pedagogisk forsvarlig måte, fremfor å kun fokusere på begrensninger. Når man likevel møtes med en retorikk som antyder at vår utdanning er mindre verdt, føles det dypt urettferdig og demotiverende. Spørsmålet er ikke om vi lærer, men hvordan vi best sikrer og dokumenterer denne læringen i KI-ens tidsalder – med tillit til studentenes innsats og faglærernes profesjonelle skjønn.

Den tilnærmingen til KI som professor Morten Goodwin beskriver, hvor sektoren ofte fokuserer mer på fusk enn på læringspotensialet (Khrono, 2. januar 2025), er lite fruktbar. Goodwins poeng om å møte KI med nysgjerrighet er en strategisk nødvendighet, også i lys av nasjonale forventninger om sterke IKT-miljøer og ansvarlig KI-bruk (Tildelingsbrev 2025). Studentene må lære å bruke disse verktøyene kritisk, etisk og effektivt – det er en essensiell fremtidskompetanse.

Initiativet for den  nettbaserte bacheloren i logistikk og prosjektledelse, utviklet i tett samarbeid med næringslivet og med integrering av KI-kompetanse, er et eksempel på hvordan HiMolde møter både samfunnets kompetansebehov og sine egne strategiske mål (jf. Utviklingsavtalen 2023-26). Å undergrave tilliten til nettstudier og hjemmeeksamen generelt, risikerer å ramme slike viktige initiativ som svarer på behovet for relevant kompetanse og bidrar til å knytte studenter til arbeidslivet via digitale plattformer, slik også Tildelingsbrevet oppfordrer til.

Løsningen på KI-utfordringen ligger ikke i å reversere utviklingen eller stigmatisere fleksible studieformer, men i pedagogisk innovasjon. Høgskolen i Molde bør utvikle og pilotere vurderingsformer som tester relevant kompetanse på nye måter. Som Goodwin også praktiserer, kan kombinasjonen av skriftlige arbeider (hvor KI kan være et tillatt verktøy) og påfølgende muntlige høringer eller prosjektforsvar være en vei å gå. Slike metoder kan effektivt vurdere studentens dybdeforståelse og evne til kritisk refleksjon, og kan potensielt gi en høyere treffsikkerhet i vurderingen enn en tradisjonell skoleeksamen.

Jeg inviterer høyskolestyret, avdelingsstyrene og fagmiljøene til å diskutere hvordan vi sammen kan videreutvikle vurderingsformene – med tillit til studentene og uten å sette fleksibiliteten på spill. Nettstudiene er en viktig del av løsningen for fremtidens kompetansebehov, ikke et problem som fortjener mistenkeliggjøring eller en «disclaimer».