KRISTIANSUND (Panorama): Kulturforskjeller mellom Molde og Kristiansund var tema for et møte i Nordmøre historielag i Kristiansund mandag kveld.
Innleder var cand. polit. Kjell Bugge, som har en fot solid plantet i begge leire. Oppvokst i Kristiansund, men store deler av livet ansatt i ulike roller ved Høgskolen i Molde, som faglærer, direktør og rektor.
– Dette er et forsøk på å forstå hvorfor forskjellene mellom to jevnstore byer med bare en times reiseavstand kan være så dyptgripende, sier Kjell Bugge. Dette er noe annet enn vanlige søsken- og nabokrangler. Det er som forskjellen på Østland og Vestland. Det handler om mentalitet og verdier.
Molde har nok tradisjonelt hatt en mer positiv oppfatning av Kristiansund, enn omvendt. Det har vært underholdende og eksotisk å besøke naboen i nord, med spennende kulturtilbud, annerledes næringsliv og fargerik historie. Men sykehusstriden har ødelagt mye; nå ser vi mer konflikt og nedsnakking begge veier, mente Bugge.
Ikke individer
Kulturforskjeller er vanskelig å spore på individnivå. Vi må sosiologisk på det; se etter tendenser i store befolkningsgrupper. Det handler om omgangsformer, stygt/pent, riktig/galt, moral og etikk.
Kanskje ligger noe av svaret på hvorfor byene er så forskjellige, på forholdet til havet. Sjøfart og fiske forsvant fra Moldes næringsliv utover 1800-tallet. Kristiansund, på sin side, er byen som ligger midt uti havet og lever av det. Da blir det mer bask og strev, og mindre overskudd til hagestell. Og det blir store konjunktursvingninger med fiskepriser og oljepriser. Kristiansund har alltid vært orientert ut mot eksportmarkeder og mot Nord-Norge, og har mottatt impulser utenfra i et heseblesende tempo. Molde har fått holde på mer på det jevne, med stabil drift der man har gjort omtrent det samme som året før.
Samfunnsklasser
Kristiansund er bygd på et formidabelt klasseskille. Det var nærmest en forutsetning for den tradisjonelle klippfiskindustrien. Utover 1900-tallet overtok arbeidsfolket makta, og 1. mai ble en like stor festdag som 17.mai. Barnetog begge dager! Molde har samtidig vært en by for landbruksbefolkningen i sin region. I Molde kopierte arbeidsfolket borgerskapets idealer og adferd – boliger og språk, mens det i Kristiansund var det arbeiderkulturen som dominerte, og folk måtte bo tett på grunn av plassmangel.
Folk i Molde kan regne med å leve nesten tre år lenger enn sine naboer i nord. Fordi de lever sunnere, men kanskje noe kjedeligere, men unngår livsstilsykdommer. I Molde går man til kirke med nattverd og gir kollekt; slikt er sjeldent i Kristiansund. Men Kristiansunderne er mer konservative med hensyn til dåp og konfirmasjon: de gjør det slik det har vært «brukelig», mens akademikerne i Molde er mer opptatt av human-etikk. I Kristiansund er det utbredt å skifte jobb, bolig og kanskje også samboer, noe som er mer uvanlig i Molde.
Moldenseren framstår som mer ansvarlig, langsiktig og stabil. Man klipper plen og vasker bil. Holder alle frister, kildesorterer. Kristiansunderen er mer avslappet, omtrentlig og bekymringsløs; fører et friskere og mer høylytt språk, er glad i farger og snakker gjerne med fremmede. Moldekulturen er skriftbasert og kalkulerende. Kristiansunderen blir andre veien gjerne oppfattet som sjarmerende frisk og direkte.
Fylket
Kjell Bugge dvelte også en del ved Møre og Romsdal fylke som fenomen. Det er en merkelig konstruksjon som kom ut av tilfeldigheter i byråkratiet i København, mener han. En bastard i grenseland mellom Vestlandet og Trøndelag. Fylket har litt av alt, men lite som samler. Det er også en del av forklaringen på hvorfor bykulturene er så ulike her.
Foredraget kom straks etter fotballkampen der Kristiansund slo Molde, og stemningen i publikum var nok preget av det. Tilhørerne støttet opp om foredragsholderens analyser og flere kom med selvopplevde eksempler på kulturforskjeller. Vi kan kanskje best framstille ulikheten med Hedvig Wists yndlingshistorie. Hun er poet oppvokst i Molde, men med et langt liv i Kristiansund. Hun liker å oppsummere slike seanser med byjubileet 1992 som eksempel, da begge byene var 250 år. Molde kjørte fram Bjørnstjerne Bjørnson i enhver sammenheng. I Kristiansund sendte man kongeparet på selvironisk revy.
Noen har tenkt disse tankene før. Blant andre forfatteren Kristian Elster noterte seg dette allerede i 1872 da han skrev «Om Modsætningerne mellem det vestlige og østlige Norge». https://millenblogg.wordpress.com/2009/03/16/east-is-east-and-west-is-west/