Anvendt adferdsanalyse (ABA) var en nyttig behandlingsform for Stian Orms barneautisme, men han legger ikke skjul på at selvendring koster mye krefter.

– Jeg ble veldig sliten! sa Stian Orm (23) fra Moss til studenter og praktikere på Molde campus.

7. mai holdt Orm foredraget «Fra samhandlingsfrykt til samhandlingskompetanse» sammen med dosent Jon Løkke fra Høgskolen i Østfold.

Orm fortalte om sin tidligste oppvekst at han hadde mangelfull øyekontakt og språkutvikling, og at han ikke krabbet. Behandlingen som ble iverksatt var krabbetrening, tidlig og seint.

Da Stian Orm gikk i barnehagen, kunne han få raseriutbrudd om ikke «de riktige» ansatte var på jobb den dagen. Og det skjedde før han gikk inn døra, for den bilinteresserte Orm kunne nemlig se på parkeringsplassen om bemanningen var slik han ønsket seg.

De første skoleårene hans var ingen solskinnshistorie, og i 3. klasse hadde han over 60 medlever i klasserommet:

– De motoriske og vokale symptomene mine eksploderte.

Men hva feilte barnet? Asbergers, autisme, Tourettes eller ADHD? Det manglet ikke på forslag til diagnoser.

Dosent Jon Løkke tok på dette tidspunktet i foredraget ordet, og sa at diagnoser ofte resulterer i medisinering, og at medisinering ofte kan være endestasjonen når gjelder behandling.

– Diagnoser kan være som å sette proppen i flaska. Da er det liksom ingenting mer man kan gjøre, sa Løkke.

I 5. klasse skiftet Stian Orm skole. Første skoledag gikk han «amok med pekestokk», og alle medelevene måtte evakueres. Assistenten orket ikke mer, og hans far – som han bodde hos på dette tidspunktet – måtte kjøre ham rundt i bil for at han skulle være rolig.

Men etter en episode der 10-åringen knuste TV og stereoanlegg hjemme hos sin far med en steinstatue, fikk han et seks måneders opphold på barnehjem og ble diagnosstisert med barneautisme. Så flyttet han hjem til mor og to søsken.

Fontenen skole i Moss ble neste stopp for Stian Orm, der to ansatte viet all sin arbeidstid til ham. Og det var da «Jon på høgskolen» kom inn i bildet.

Dosent Jon Løkke fortalte at han observerte Orm og brukte anvendt adferdsanalyse som verktøy. Prosjektet involverte også Orms lærere og mor.

– Hensikten var å finne årsaker i miljøet, det som utløser reaksjoner – triggere, forklarte Løkke.

Løkke sa at behandlingen delvis var alminnelig angstbehandling, der Orm gradvis ble eksponert for det som trigget ham, f. eks. det å være alene, slik at mor kunne gå i butikken i 30 minutter. Eller at han kunne spille Playstation alene.

Videre fikk Orm trening i sosial kompetanse ved hjelp av bilder og video. Øvingene var hyppige og korte, for å automatisere prosesser som skjer veldig raskt i samspillet mellom mennesker.

– Jeg lærte å gjenkjenne andres følelser og regulere mine egne, sa Stian Orm.

På videregående skole fikk Stian Orm flere ubehagelige sosiale opplevelser, men fortsatte et målbevisst arbeid med selvendring og selvregulering. Det ble ført logg over hva han gjorde, f. eks. sånt som prososiale handlinger og når han tok sosiale initiativ.

– Selvendring tar voldsomt mye krefter. Jeg ble veldig sliten! fortalte Orm om denne tiden.

Denne våren tar Orm en bachelorgrad i  psykologi ved Universitet i Oslo, og han begynner på en mastergradsutdanning i samme fag til høsten.

Løkke og Orm kunne på tampen av foredraget avsløre at Orm ikke lenger kvalifiserer til en autismediagnose, selv om han fortsatt har noen av symptomene.