Studenttillitsvalgt Bent Julius Nyhus (23) er én av de 44 studentene som strøk på eksamen i praktisk programmering.

– Flere studenter har vurdert å bytte skole, sier han.

Nyhus, som er fra Drammen, er tillitsvalgt for de 60 studentene på bachelorprogrammet i IT og digitalisering som ble startet opp ved HiMolde i høst.

– Jeg hadde forventet å stå på eksamen. Jeg jobbet over åtte timer med studier hver dag, utenom helg. Skole er jobb, sier Nyhus.

LES MER: Storstryk og høyt frafall på IT-studiene

Han forteller at han var med i en kollokviegruppe på 8-9 studenter der de fleste betalte 400 kroner i måneden for tjenesten Codeacademy for å lære seg å programmere Python i faget IBE151 – praktisk programmering. Han sier at IT-studentene stort sett ikke fulgte de fire timene med forelesninger i uka.

– Det var håpløst å følge med på dem, så tallet på studenter på forelesning sank ganske tidlig fra 70 til 10 studenter. Det var bedre å se forelesningene på video, som online-student. Da kan man spole og se på nytt om det er noe man ikke forstår, sier Nyhus.

Han syns forelesningene var preget av dårlig engelsk, at det var vanskelig å finne ut hva man skulle lære i neste uke og at det var problematisk at læreboka i faget bare var tilgjengelig som PDF.

– I andre uka lærte vi om boolsk, noe jeg ikke visste hva var, sier Nyhus.

Nyhus sier at han har tatt opp problemene med studieleder, men mener at lite har blitt gjort.

– Jeg brenner for IT, er forelsket i faget og vil gjerne få det til. Jeg syns det er gøy, så nå må jeg bare justere måten jeg jobber med dette på, Jeg tør ikke å ta konteeksamen nå. Til høsten tar vi matematikk, noe jeg tror er en fordel for å programmere. Jeg har to og et halvt år på meg til å klare dette, sier Nyhus.

Førsteamanuensis Anolan Milanés, midlertidig ansatt i seks måneder ved HiMolde og faglærer i IBE151, bekrefter fra Belo Horizonte i Brasil via Skype at det var få studenter som møtte til forelesninger. Også på labtimene med hjelpelærere var oppmøtet dårlig, ofte bare fra seks til ti studenter av de over 80 campusbaserte studentene på bachelor- og årsstudiet i IT.

– Jeg hadde av og til studenter som spilte spill i timene mine. IT-studentene på campus er unge, og det er store forskjeller på hva slags forkunnsaper de har i matte og logikk fra videregående skole. Flere visste f. eks. ikke hvordan man regner ut gjennomsnittet av flere tall. Det er trolig bedre å ha programmeringskurset i vårsemesteret i det første studieåret, for da er studentene litt eldre. Mange trenger nok tid til å venne seg til hvordan man tenker når man skal programmere, sier Milanés.

Hun bekrefter at læreboken i faget var utsolgt fra forlaget, men sier at den var tilgjengelig gratis som PDF eller kunne kjøpes fra flere kilder på nettet. Når det gjelder kritikken mot manglende informasjon om hva som var forelesningstema fra uke til uke, sier Milanés at dette var første gang dette kurset ble holdt, og at det derfor var nødvendig for henne å finne ut underveis i hvilken grad studentene absorberte faget.

Tidligere har programmeringsfagene – IBE150 og etterfølgeren IBE151 – blitt holdt på norsk. Milanés sier at flere studenter måtte få hjelp til å oversette ord fra engelsk til norsk på eksamensdagen.

– Studentene har også klaget på aksenten min, sier Milanés.

Hun etterlyser at høgskolen setter inn pedagogiske hjelpetiltak for studenter som har svake forutsetninger for å mestre programmering.

Milanés hadde forøvrig ikke bare ett kurs på 15 studiepoeng i programmering for de 190 IT-studentene i høst, hun hadde dem også i kurset informasjonsteknologi (IBE110) – 7,5 studiepoeng. Her møtte 122 til eksamen før jul. Strykprosenten i det faget var 4,1.

– Det var en tøff høst! Å ta to nye kurs med så mange studenter … Det vil jeg ikke gjøre igjen, sier Milanés.

Studieleder for IT-studiene, førsteamanuensis Ketil Danielsen, sier at han tidlig merket at det var litt misnøye blant studentene som tok praktisk programmering.

– De sa at det var vanskelig å forstå forelesningsvideoene, blant annet fordi de var på engelsk og på grunn av bildekvaliteten, sier Danielsen.

Han konstaterer at strykprosenten i programmering – den har variert mellom 25 og 47 prosent siden 2013 – «går opp og ned».

– Det var litt dårligere strykprosent i år enn i fjor, men til gjengjeld var det flere som fikk A, sier Danielsen.

Danielsen mener at ett semester – for mange studenter – er for kort tid til å mestre programmering.

– De blir tvunget til å arbeide i form av obligatoriske oppgaver, men kanskje ikke i stor nok grad. Jobber de med faget 20 timer i uka? Det tror jeg ikke det er alle som gjør, sier Danielsen.

Danielsen sier at IT-studentene i vårsemesteret vil få erfaring med å programmere i PHP, VBA og SQL på forskjellige kurs, noe som trolig vil bidra til at de får bedre forutsetninger for mestre Python ved neste korsvei.