Hjemmelaget når stadig nye høyder. Nå er de i tillegg i stand til å «time» svake perioder til tidspunkt der konsekvensene er marginale. Dette er fotballkunst. Jeg sier ikke mer.

Som de sier på utenlandsk: «All good things must come to an end.» Dette gjelder både en eksepsjonell fotballsesong, men også undertegnedes engasjement på toppen av Haugen. Jeg er nå i ferd med å pakke sammen fjernskrivere, høyhastighets internett-linjer, flatskjerm TV-er og diverse datautstyr som har vært nødvendig for å holde seg fullt oppdatert her på toppen av Haugen. Det er ikke småtterier som trengs for å kunne studere live-sendinger og opptak fra alle verdens fotballhjørner. Uansett, jeg må nok innrømme at det er knyttet en smule vemod til et slikt oppbrudd, men livet går videre; også etter at november er gjennomført. Den 23/11 spilles nemlig sesongens siste kamp, og umiddelbart etter den datoen vil toppen av Haugen framstå uberørt og ubesudlet av menneskehender – helt uten spor av den intense aktiviteten som har pågått her, helt siden mars i år.

Det planlegges m.a.o. nedlegging av denne spalten, den var jo uansett kun et prøveprosjekt, primært for å skaffe litt «bunnstoff» til Panorama. Når Panorama og dets innhold nå betraktes (med sedvanlig utsikt fra toppen Haugen) er det slett ikke vanskelig å innse at eventuelle barnesykdommer og mangel på innhold er et for lengst tilbakelagt stadium. De fleste aktørene på toppen av Haugen har jo øvrige forpliktelser, som forskning, formidling og undervisning, og et annet forslitt utenlands uttrykk synes passende: «The show must go on.»

Vi er aldri særlig begeistret for klisjeer her oppe, men av og til faller vi for fristelsen og lar det unevnelige skje. Vi lar klisjeene runge. Men, for de som måtte føle seg en smule irritert – eller sagt på en annen måte – har hatt glede av denne lille spalten, et knippe gode nyheter venter. Nedleggelsen skjer ikke umiddelbart. Den opprinnelige kontrakten inneholdt 30 spalter (en for hver serierunde), men ettersom heltene i blått og hvitt til alt overmål har spilt seg fram til cupfinale, gikk jeg (dog etter sterke overtalelser fra enkelte i nærmiljøet) med på å fullføre sesongen.

Dette er faktisk bidrag nummer 30 i serien, og ettersom det faktisk kun har vært spilt 28 serierunder skjønner den intelligente leser at hjemmelagets prestasjoner denne sesongen har frambrakt slik eufori at undertegnede har blitt fristet til å overoppfylle kontrakten. Og ja, hjemmelaget har definitivt overprestert.

I helga sto Sogndal for tur. Et lag vi egentlig har spilt resultatmessig relativt jevnt med historisk. Bortestatistikken mot Sogndal (siden 1982, da Sogndal spilte på høyeste nivå i Norge for første gang) noterer 15 kamper der MFK har vunnet seks, spilt fire uavgjort og tapt fem. Med årets meritter i bakhånd, og til tross for et marginalt feilskjær mot Haugesund i forrige runde, var nok forventningene til MFKs prestasjoner skyhøye. Steffen Iversen snakket nesten lyrisk på Cmore om hevn og revansj, og de øvrige selvutnevnte ekspertene på TV var ikke i tvil. MFK kom til å spille Sogndal av banen. Selvsagt skjedde ikke det. Enkelte rimelig objektive kommentatorer vil nok omtale MFKs 1-0 seier som et ran. Og selv jeg, kraftpatrioten på toppen av Haugen, har visse problemer med å konkludere annerledes. Men, dette var før jeg tenkte ordentlig over saken. Det nøkkelordet som rant meg i hu var «downperioder». MFK har hatt særs få downperioder denne sesongen. Enkelte vil muligens si ingen. To tap, fem uavgjorte og 21 seire vitner om få downperioder. Men, det skarpe Fra-toppen-av-Haugen-blikket har identifisert en liten downperiode. Det ulykksalige tapet mot ukrainerne som effektivt stoppet videre spill i Europa, falt nok sammen med et par andre kamper der prestasjonen kanskje ikke var helt på topp. Det har m.a.o. vært mulig å identifisere en kort periode (to-tre kamper) der hjemmelaget vaklet litt i prestasjonen.

Det er grunn til å tro at de fleste fotballag har slike downperioder. Både Barcelona og Real Madrid har sjelden gått gjennom sesonger uten mer eller mindre kortvarige kampsekvenser der verken spill eller resultater har vært kvalitetsmessig på høyde med hva som har blitt prestert tidligere i sesongen. Selv de gamle mesterne fra byen ved Nidelven har i sine uovervinnelige år ikke alltid vært på parti med godfoten. Jeg kan erindre enkelte sesonger der RBK eksempelvis startet veldig tregt.

Fra toppen av Haugens (per dato) eneste medarbeider har etter hvert laget en liten teori om denne saken:

Downperioder kommer, det dreier seg om å komme ut av dem, og ikke minst prøve å få lagt dem til perioder der konsekvensene er minimale.

Det mest interessant som kampen mot Sogndal brakte av informasjon er vel erkjennelsen av at laget med stor L er inne i en bitte liten downperiode. Godt spill og dårlig resultat mot Haugesund ble avløst med dårlig spill og godt resultat mot Sogndal. Det vi imidlertid kan berolige heftig opprørte cupfinalesupportere med, er at dette er nettopp et eksempel på at Molde har løst gåten. Downperiodene kommer, men når de inntreffer på ufarlige tidspunkter så er de, ja nettopp, ufarlige. Alle med hjerter for de blå-hvite kan dermed gå cupfinalehelga lyst i møte. Fra toppen av Haugen kan nærmeste garantere at i kampen mot Odd vil hjemmelaget igjen framstå i sin sedvanlige drakt/prakt. Når vi i tillegg opplever at en gammel helt som Bugge Pettersen gjør årets keeperprestasjon i sin comeback kamp, har vi slett ingen ting å frykte.

Ikke bare kan MFK spille godt når det trengs, man også spille dårlig (og til og med vinne) når det trengs som minst. Dette er åpenbart fotballkunst på høyt nivå. I den grad det hadde vært støvete på toppen av Haugen, hadde vi bøyd oss i det. Vår beundring for Tor Ole Skullerud begynner etter hvert å nærme seg grenseløshet. Vi får da bare bære over med at KBK gikk på en aldri så liten smell mot Hødd i helga. Vi tror allikevel at det ender med kvalifisering til tippeligaen og det kan jo bli interessant i fotballfylket over alle fotballfylker.

Så kjære MFK-patriot. Her er det bare å reise til Oslo. Vær forsiktig med fartskontrollene, for undertegnede har gått på limpinnen i begge de cupfinalene han har overvært. Hjemmelaget vil definitivt imponere og spille sitt sedvanlige elegante, men tidvis også gjennombrudshissige spill. Vi kan likevel ikke garantere seier, men det er vel hele poenget, er det ikke? Hvem gidder å kjøre i kø til Oslo for å se et allerede definert utfall. Et par små intermessoer mot Strømsgodset og Odd gjenstår selvsagt før den store kampen. Men disse er uvesentlige nå.

God kamp på Ullevaal.

–> Hallgeir Gammelsæter, Kjetil Kåre Haugen, Kai A. Olsen og Jenny Klinge er faste spaltister i Panorama.