Høgskolens Lise Lillebrygfjeld Halse, Ove Bjarnar og Dag Magne Berge fikk i dag Sparebanken Møres forskningspris for 2020.
Prisen ble delt ut under en plenumssesjon på dag to av Fjordkonferansen i kantina på Molde campus. Halse og co. får prisen for artikkelen “Digitalisering og regional kunnskapsutvikling”.
Les den prisvinnende artikkelen i Fjordantologien 2020.
Det var leder for styringsgruppa i Fjordkonferansen, Lars Julius Halvorsen ved Høgskulen i Volda, som leste opp begrunnelsen for at moldeforskernes artikkel var en verdig vinner. Halvorsen satt også i redaksjonen for Fjordantologien 2020.
«Vinnarartikkelen set søkelys på korleis innføring av digitale verktøy etablerer nye sosioøkonomiske praksisar og at det er det konkrete samspelet mellom teknologi, sosiale relasjonar og lokale praksisar som avgjer utfallet. Ein styrke ved artikkelen er at den løfter fram eit regionalt perspektiv på digitalisering og globalisering.
Artikkelen tek utgangspunkt i klyngeteori og nyttar empiri frå den maritime klynga i Møre og Romsdal. Forfattarane unngår ukritisk digitaliseringsoptimisme og demonstrerer at taus og kontekstuell kunnskap framleis spelar ei viktig rolle i organisasjonar, sjølv i ei verd med auka globalisering og digitalisering. Dei argumenterer overtydande for at regional og lokalisert læring framleis er viktig i utvikling og deling av kunnskap.»
Sparebanken Møres forskningspris er på 20 000 kroner.
Se prisutdelinger og mer fra dagens plenumssesjon på Fjordkonferansen i Molde:
Også forskere fra Vestlandsforsking og Høgskulen på Vestlandet ble hedret i dag. Kyrre Groven, (Vestlandsforsking), Liv Norunn Hamre (HVL), Karen Richardsen Moberg (VF) og Torbjørn Selseng (VF) ble hedret med Sparebanken Møres forskningspris for 2021 for artikkelen «Fortetting og byspreiing: Praksis og haldningar gjennom tretti år i fire norske kommunar».
Her er redaksjonens begrunnelse:
«Redaksjonen finn at artikkelen held høg vitskapleg kvalitet. Artikkelen er gjennomarbeid både metodisk, analytisk og språkleg og det blir vist til eit omfattande empirisk materiale.
Artikkel bidreg til å tette fleire kunnskapshol. Ifølgje artikkelforfattarane er kunnskap om fortetting og byspreiing, både som fysisk fenomen og som politikkområde best utvikla for dei større byområda, medan ein veit mindre om korleis byspreiing og fortetting har utvikla seg i og rundt små og mellomstore tettstader. I tillegg er det òg behov for meir kunnskap om korleis desse prosessane har endra seg over tid. Artikkelen er dermed med å fylle ny kunnskap inn dette kunnskapsholet i tillegg til at bidraget er viktig for det ålmenne ordskiftet fortetting og byspreiing.
Sentrale funn i studien er mellom anna at arealbruken i undersøkingsområda varierte sterkt mellom dei fire kommunane Horten, Sogndal, Malvik og Trondheim, og at Sogndal skilde seg ut med klart større forbruk av jordbruksareal og naturområde per ny innbyggjar og år, samanlikna med dei andre kommunane. Funn frå spørjeundersøkinga viser at arealforbruk i dag i sterkare grad blir oppfatta som ei kjelde til alvorlege miljøproblem enn for 30 år sidan.»
Vinnerartikkelen kan leses i Fjordantologien 2021.