Debatten om bruk av kunstig intelligens (KI) i akademia er viktig, men den må føres i riktige fora og bygge på grundige analyser. Når enkeltfag og undervisningsmetoder blir utsatt for ensidig kritikk i det offentlige rom, uten dialog med faglærere, mener vi at det er et eksempel på en ukultur som skaper polarisering og bidrar til et dårligere arbeidsmiljø.
Av PER KRISTIAN REKDAL og BÅRD-INGE PETTERSEN
I artikkelen «KI-veien til universitetsgrad» i Panorama 14. mars 2025 rettes kritikk mot bruken av KI i akademia, og da særlig i forbindelse med hjemmeeksamen. Faget «MAT100 Anvendt matematikk» trekkes frem som et eksempel på dette. Det vises til strykprosent de to siste årene og en sammenligning med et annet kurs i matematikk hvor både undervisningsformen, eksamensformen og strykprosenten er betydelig annerledes. Når enkeltfag fremheves i Panorama med ensidig kritikk uten dialog med faglærere, mener vi dette er et problem, og er et eksempel på en ukultur som skaper polarisering og opphetet debatt.
Men bør vi ikke tåle kritikk? Jo, det bør vi tåle. Kritikk er både viktig og nødvendig. Vi mener imidlertid at når den eneste kommunikasjonen er en kommentarartikkel hvor aktuelle faglærere ikke kontaktes, med en forutinntatt holdning om KI og ensidig fokus på hjemmeeksamen, blir kritikken både polariserende og unyansert.
Vi vet gjennom egne grundige analyser at det er flere faktorer som påvirker karakterene i MAT100. Etter hver eksamen vurderer vi alltid hvorfor karakterene ble som de ble, og gjør eventuelle justeringer om nødvendig. Dette vil vi også gjøre for 2024 eksamen, slik at vi unngår samme situasjon neste år. Men vi mener at slike diskusjoner bør foregå i andre fora enn i en nettavis, som f.eks. kvalitetsteam. Bruken av kvalitetsteam er en etablert praksis nettopp for å sikre en balansert og faglig forsvarlig debatt. Hvordan hadde det blitt hvis vi diskuterte hverandres fag i Panorama på tvers av avdelingene, uten at faglærerne ble involvert?
Vi forholder oss til gjeldende regelverk om at det er faglærer i samarbeid med dekan som bestemmer eksamensformen. Dette ble nevnt både av rektor på styremøte 5. februar 2025, og viserektor for utdanning på allmøtet 26. februar.
Spekulativt og unyansert
Forfatteren trekker, etter vår mening, en spekulativ og unyansert kobling mellom KI, hjemmeeksamen og Høgskolen i Molde (HiM) sin ambisjon om å bli universitet.
Å veie hjemmeeksamen opp mot ønsket om universitetsstatus er spekulativt etter vår mening. Vi ser ikke hvordan spesifikke eksamensformer vil svekke HiM sin mulighet om å bli universitet – noe vi mener er en urimelig kobling. Det hentydes til at hjemmeeksamen ikke har den kvaliteten som trengs for at HiM skal kunne bli universitet. Vi tar kvalitet på høyeste alvor, og vi er uenig i at hjemmeeksamen er ensbetydende med lav kvalitet hvor studentene har mulighet til å bestå i emnet kun ved hjelp av «copy-paste-funksjonen». Med en slik logikk må vi avskilte alle universitet som praktiserer hjemmeeksamen som vurderingsform. Det er mange.
Forfatteren fremstår etter vår mening også ensidig og unyansert når hun ikke nevner det reelt sett mest kritiske kravet for å bli universitet: Minst 15 doktorgradsstudenter må uteksamineres i løpet av tre år. Både for artikkel- og monografibaserte avhandlinger er det utfordringer med bruk av KI. The AI Scientist, en KI spesialisert på å produsere vitenskapelige rapporter, har nylig publisert en 100% KI-generert fagfellevurdert artikkel. Det er etter vår mening naivt å tro at HiMs doktorgradsstudenter ikke bruker KI i sitt arbeid. Burde HiM da i det hele tatt søke om å bli universitet? Vi er enig med høgskolestyret om at vi bør søke om universitetsstatus. Uavhengig av dette mener vi at debatten om KI må løftes opp til en helhetlig diskusjon, som omfatter hvordan vi skal håndtere KI i et større omfang enn kun hjemmeeksamen.
Vår tilnærming til KI
Vår tilnærming er at vi må søke etter løsninger hvor KI er en del av løsningen, ikke hvordan vi skal unngå KI på eksamen eller i andre situasjoner i akademia. Vi er enige i at kunstig intelligens er en utfordring, men vi mener samtidig at KI kan være et verdifullt verktøy for læring dersom det brukes riktig. Vi jobber aktivt med å tilpasse oss utviklingen, særlig med tanke på eksamensformer.
Forfatteren har i en tidligere kommentar, «Studiepoengfabrikkens problem», foreslått å utstyre vitnemål med en «disclaimer» på studier og emner som er nettbaserte med hjemmeeksamen. Dette synes vi ikke er en god ide. Hva med obligatoriske innleveringskrav, bacheloroppgaver, masteroppgaver og doktorgradsavhandlinger? I rettferdighetens navn bør dermed de aller fleste gradsgivende studier i Norge få KI-stempelet. Hva med utenlandske vitnemål, hvordan skal de «KI-vurderes»? Dette er vanskelige spørsmål som vi mener bør foregå på nasjonalt og internasjonalt nivå, slik at alle universitet og høgskoler får samme retningslinjer.
Et annet forslag som har vært oppe til diskusjon, er hvorvidt institusjonene skal kunne overstyre faglærers autonomi rundt valget av eksamensform. Dette synes vi også er en dårlig ide, og det bryter mot fundamentale prinsipper i akademia. Vi mener at det er faglærer som best kan vurdere eksamensform i sitt fag. Vi er derimot opptatt av at faglærere faktisk setter seg inn i hvordan KI fungerer og skaffer seg gode forutsetninger til å ta dette valget, slik at f.eks. eksamen kan tilpasses best mulig de hjelpemidler som er tillatt.
Vi mener at vi heller bør fokusere på hvordan KI kan brukes pedagogisk og samtidig inkluderes som en ressurs og ferdighet som fremtidens studenter trenger i møte med et arbeidsliv som satser hardt på KI. Vi er enige med professor Morten Goodwin sine refleksjoner om bruk av KI i læring gjennom Khronos KI-skole. Goodwin mener at kunstig intelligens bør tillates på flere eksamener. Vi synes også det er positivt at regjeringen vil innføre ny KI-lov hvor digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung påpeker at: «Norge trenger å stå på startstreken sammen med resten av Europa. Vi ser at Norge henger litt etter på bruken av kunstig intelligens, og særlig i næringslivet». I tillegg har regjeringen satt ned et nytt utvalg som skal gi råd om bruk av KI ved universiteter og høgskoler, som blant annet skal «gi en analyse av hvilke muligheter og utfordringer KI innebærer for høyere utdanning, herunder utforming av studietilbud, undervisning og læringsaktiviteter, eksamen, vurdering, kvalitetsarbeid, studentenes arbeidsvaner og tilegnelse av norsk fagspråk». Vi mener dette er en mye bedre og mer helhetlig tilnærming til utfordringene knyttet til KI i akademia enn den snevre diskusjonen i Panorama, som i all hovedsak er begrenset til hjemmeeksamen.
Nettstudier og hjemmeeksamen
Hva med nettstudiene, hvor hjemmeeksamen er en naturlig del? Er de nå fullstendig meningsløse sett i lys av KI? På ingen måte, mener vi.
I artikkelen «Studiepoengfabrikkens problem» antyder den samme forfatteren at de nettbaserte studiene er «cash cows», hvor alt handler om å få studentene til å avlegge studiepoeng, på bekostning av kvalitet og troverdighet. Igjen skulle vi ønske at forfatteren tok seg bryet med å kontakte oss som jobber med disse studiene, fremfor å ta diskusjonen i Panorama uten mer fakta på bordet.
Vårt mål er ikke å senke kvaliteten på kurs, undervisnings- eller eksamensform for å presse flest mulig studenter gjennom studiet. Målet med nettstudiene er å tilrettelegge for fleksibel utdanning slik at vi kan nå studenter som ellers aldri hadde studert på Høgskolen i Molde. Våre analyser tilsier at vi lykkes godt med dette. Studentdata fra det nettbaserte årsstudiet i logistikk samt våre erfaringer, viser at den gjennomsnittlige nettstudenten som gjennomfører studiet er ca. 32 år, er i jobb og/eller har familiære forpliktelser, er motivert og strukturert, aktiv og jobber hardt, noe som resulterer i over gjennomsnittlige gode karakterer. De tar årsstudiet i logistikk fordi de ønsker å lære mer om nettopp logistikk, men har ikke mulighet til å komme fysisk på campus.
Nettstudentene er både bevisste og opptatte av kvalitet og innhold i fagene. Vi møter studentene på denne forventningen med omfattende obligatoriske arbeidskrav som tvinger dem til å jobbe kontinuerlig og hardt gjennom hele semesteret for å i det hele tatt få gått opp til eksamen. I det omtalte faget «MAT100 Anvendt Matematikk» må studentene ha 12 av 12 godkjente øvinger, hvor hver øving minst må ha 75% korrekte svar for å bli godkjent. Øvingene er i tillegg omfattende og krever mye tid av studentene, selv med hjelp fra KI. Studentene som ikke tar studiet seriøst nok, faller fort av. Til tross for arbeidsmengden viser evalueringene av faget at studentene synes faget er godt gjennomført og at de oppnår læringsmålene. Vi er derfor trygge på at kvaliteten i faget er godt ivaretatt, og at vi på ingen måte presser studentene gjennom for økonomisk vinning.
Konklusjon
Vi ønsker ikke å bidra til en ukultur der enkeltfag og undervisningsmetoder diskuteres i det offentlige rom på en ensidig og ufullstendig måte, uten kontakt med faglærere. For å nyansere denne ensidige vinklingen som har preget flere komentarartikler i Panorama, syntes vi likevel at vi (motvillige) måtte svare denne gangen.
Målet med dette innlegget er ikke å «vinne» en debatt. Vi er mer opptatt av at leserne av Panorama får et bedre, mer nyansert og mer helhetlig bilde av KI-problematikken, som inkluderer både positive og negative sider. På den måten unngår vi polarisering og offentlig ukultur, og i stedet baserer våre meninger på et bredere spekter av fakta og forutsetninger.
Vi deltar gjerne i debatten om KI i akademia, men i et annet fora enn i en nettavis. Derfor er dette vårt første og siste innlegg i Panorama om denne saken. Vi oppfordrer derimot alle som ønsker til å ta kontakt med oss for en god og balansert diskusjon om KI, hjemmeeksamen og nettstudier. Vi brenner for læring og ønsker en bred dialog, uansett om vi er uenige eller ikke.