Skuepillerne Elisabeth Granneman (t.v.) og Arve Opsahl i en scene fra fra Husmorfilmen 1963: "Tips om trivsel".

Tilbake til 50-tallet: Husmorfilm-foredrag på Molde kulturskole

Torsdag kveld holder forfatter og filmkritiker Jan Storø, dosent emeritus ved OsloMet, gratisforedrag på Molde kulturskole om den norske husmorfilm-serien.

Foredraget, som begynner klokka 19.00 i den store salen på Molde kulturskole, lyder tittelen Husmorfilmene 1953 – 1972. Fra husmorens gullalder til en nyfeministisk tid, skriver arrangøren, Molde-laget i Foreningen Norden, i en pressemelding.

Forfatter og filmkritiker Jan Storø vil vise utdrag fra noen av «husmorfilmene» under foredraget. Arrangementet på Molde kulturskole er gratis og åpent for alle. Foto: Privat

Men hva er husmorfilm? Foreningen Norden forklarer det i pressemeldingen:

«I den siste tida er husmorrolla igjen blitt tema for debatt. Unge kvinner ønsker å bli tradwife. De har som ideal det familiemønstret som dominerte i nordiske land fram til omkring 1970, med en mann som forsørget familien, mens hans hustru hadde ansvar for omsorgsoppgavene i hjemmet.

Husmorarbeidet var lenge en tøff og ulønnet fulltidsjobb, hun skulle lage mat og klær, og sørge for vask og renhold, barnestell og hjelp til gamle og syke i familien. På 1950-tallet – husmorens gullalder – begynte det å komme husholdningsapparater (vaskemaskiner m.m.) som bidro til å lette husarbeidet.  Økt velstand og nye varer rettet mot husarbeid gjorde husmødrene til interessante konsumenter.  ‘Alle’ ønsket å være velstelte, effektive husmødre som sørget for et trygt, rent hjem og trivsel for familien.

Husmorfilm er betegnelsen på en serie norske filmer som ble produsert fra 1953 til 1972. De første årene ble det laget én film i året, men fra 1962 kom det én film hvert halvår. l alt ble det produsert 28 utgaver. Filmenes målgruppe var norske husmødre. De ble vist som gratis formiddagsvisninger på kinoer rundt om i landet, og det vanket ulike smaks- og vareprøver, som sjokolade, tannpasta, såpe og brylkrem.

Filmene var langfilmer – komedier – der handlingen stadig vekk ble avbrutt av reklameinnslag av flere minutters varighet. Rollene, også i reklameinnslagene, ble spilt av datidens mest populære skuespillere og kjendiser.»