Lørdag 23. januar arrangeres nok en gang et fakkeltog i Kristiansund om sykehussaken. Denne gangen markeres det støtte til sykehuset i byen ved å slå ring om lokalsykehuset. Arrangørene ønsker samtidig å markere kampen mot sentralisering, og mottoet er «Nærhet redder liv».

Av BJØRN GUVÅG og RASMUS RASMUSSEN, førsteamanuenser ved HiMolde

Skal vi tro lokalavisen Tidens Krav var oppslutningen på Nordmøre for et fellessykehus for Nordmøre og Romsdal enorm. Oppslutningen om dette standpunktet holdt seg praktisk talt helt fram til den dagen Astrid Eidsvik trakk seg som direktør for Helse Møre og Romsdal. Og nå, samtidig med fakkeltoget som slår ring rundt lokalsykehuset, har kommunen en rettsak gående mot Helse Midt-Norge og helseministeren, der de ønsker å omgjøre lokaliseringen av fellessykehuset. Kristiansund kommune ønsker å endre lokaliseringen av fellessykehuset fra Hjelset nær Molde til Storbakken nær Kristiansund.

De som har fulgt sykehusdebatten er ikke overrasket over at man på Nordmøre igjen argumenterer for to gjensidig utelukkende alternativer, samtidig og uten noen form for sjenanse eller forståelse for at de to strategiene som forfølges er gjensidig utelukkende og motstridende.

Vil de i fakkeltoget som slår ring rundt lokalsykehuset med mottoet «Nærhet redder liv» også støtte parolen «Nei til fellessykehus»? Eller er fakkelbærerne fortsatt for fellessykehus? Hvordan kan de i så fall fortsatt være for fellessykehus, og samtidig være imot sentralisering og ha parolen «Nærhet redder liv»? Om kommunen vinner rettsaken mot helseforetaket, vil vi da igjen se et fakkeltog med den samme parolen «Nærhet redder liv»? Eller har man da enda en gang skiftet standpunkt og vil igjen kjempe for et fellessykehus istedenfor lokalsykehus?

PS! Vi tør også minne leserne på at samtlige utredninger har vist at størst nærhet til et faglig godt sykehustilbud i Nordmøre og Romsdal gir en lokalisering av et fellessykehus på Hjelset. Kanskje nærhet allikevel ikke spiller så stor rolle for arrangørene av fakkeltoget?