Styret har vedtatt at Høgskolen skal gå samlet i den videre fusjonsprosessen. Dvs. de har egentlig sagt at de ønsker dette. Heller ikke dette vedtaket er gitt noen begrunnelse. Det vi ser, etter at avdelingsstyrene har behandlet saken, er at vi er alt annet enn samlet.

Av KAI A. OLSEN, professor ved HiMolde

Helsefag vil at Høgskolen skal fusjonere med NTNU. Avdelingsstyret for ØS sier at de ikke kan støtte en tilråding om fusjon med NTNU i dag og ber om en utgreing av alternativene. Avdelingsstyret for logistikk har en lignende uttalelse.

Med dette utgangspunktet vil det bli uhyre vanskelig om en skal gå samlet videre. Skal ØS og logistikk backe ut, eller skal helsefag gjøre det? I praksis er det umulig å gå inn i en fusjonsprosess med så store motsetninger i organisasjonen. Jeg ser det også som lite sannsynlig at ØS og logistikk skal bli entusiastiske til NTNU etter en utgreing av alternativene. Til det er det for mange faglige og praktiske argumenter mot en slik fusjon.

LES MER: Bare én avdeling ønsker fusjon med NTNU

Løsningen ligger jo åpenbart at en også ser på mulighetene for at Helsefag velger sin løsning, mens det gamle ØIS velger sin. Det vil kanskje innebære en innrømmelse av at sammenslåingen mellom DH og Sykepleierskolen i 1994 ikke var noen god idé. På den annen side var dette en tvungen sammenslåing og ikke basert på noen strategi verken fra DH eller Sykepleierskolen. Her kan vi altså skylde på departementet.

Dette betyr ikke at vi nødvendigvis skal lete etter løsninger hver for oss, men for å få størst mulig fleksibilitet og å kunne finne beste løsning må vi ikke i utgangspunktet utelukke muligheten til at Helsefag og ØIS fusjonerer på hver sin kant.  Målet må jo være at vi finner løsninger som i størst mulig grad kan sikre faglig sterke institusjoner i Molde.

Selv om vi velger å stå alene vil det nok ikke være «samlet» slik som i dag. (Ja, jeg vet at enkelte velger å bruke ordet selvstendig. Det er litt underlig. Hadde vi vært selvstendig hadde jo dette med fusjon aldri kommet opp. Sannsynligvis vil alenegang kreve tøffe avgjørelser og strengere økonomikontroll mellom avdelingene. Vi vil være samlet under et felles styre, men hver avdeling vil nok få et ansvar for å oppfylle de overordnede kvalitetskravene.