MFK går inn i helga i en kraftfull tabellposisjon, ett poeng bak RBK etter en mer enn overbevisende seier mot laget fra Norges aller største by. Tabeller i fotball er viktige, men for å lage dem trengs poeng.
Olav Bolland (se bildet under) får ikke lenger beregnet de poengene han trenger og uttrykker irritasjon over dette. Her er det ikke snakk om fotballpoeng, men publiseringspoeng. Det kan tenkes at enkelte av Panoramas lesere ikke er helt innforstått med begrepet, så en aldri så liten forklaring kan muligens være nødvendig. Publikasjonspoeng er ment å beregne forskeres, fagmiljø og institusjoners kvalitet og omfang i forskningsdimensjonen. Her er det nok viktig å legge ekstra trykk på «ment å», for i god akademisk ånd er meningene svært så delte om dette måleinstrumentet egentlig sier noe som helst om forskningskvalitet. Nok om det. Den mer enn interesserte leser kan skaffe seg nødvendig informasjon om saken eksempelvis ved å studere denne artikkelen (ekstern lenke).
Teamet på toppen av Haugen bet seg selvsagt merke i uttalelsen til professor og instituttleder Bolland i Universitetsavisa. En kan jo ikke annet enn undres når den regnetekniske høyborgen på toppen av Gløshaugen ikke engang makter å beregne individuelle publikasjonspoeng. Enkelte røster hevdet at dette må jo være et uslåelig motargument mot fusjon med NTNU. Undertegnede ilte da raskt til og uttrykte en sunn faglig skepsis mot tellekanter i forskning generelt og det norske systemet spesielt.
«Vi kan jo ikke argumentere med et system vi ikke tror på,» sa jeg. «Vi er vel alle enige om at den eneste måten å måle forskningskvalitet på er å lese – og ikke minst – forstå.»
Litt motvillig gikk teamet med på dette, men en liten kommentar må det da gå an å få lagt inn, sier en av doktorgradsstudentene. Jeg måtte til slutt bare gi meg, og kommenterte artikkelen i UA som bildet nedenfor antyder. (Vi hadde nemlig et par dager før fått denne individuelt-fordelte-publikasjonspoeng-informasjonen fra vår lokale sjefsbibliotekar.)
Lite ante jeg hvilke reperkusjoner denne lille uskyldige kommentaren skulle få. Dagen etter prompte kl. 08.00, kom det en meget besk epost fra en byråkrat fra samme fakultet som Bolland. Kunne jeg vennligst forklare hvordan vi i lille Molde kunne greie noe en har strevet fryktelig med på NTNUs mest-publiserende institutt!
Jeg tenkte litt over saken og ga et svar som ikke skal gjengis her, men som innholdsmessig vel antydet at dette var «varer i akademisk arbeid» og at en fra Norges største universitet burde akseptere den den marginale fordelen en har ved å være en liten institusjon, og at det ikke er noe å bråke om.
Mer interessant, og kanskje til og med alvorlig, er at en annen kommentar jeg la inn hos UA, om en annen sak, faktisk ble sensurert (se bildet og legg merke til «Detected as spam»).
Nå får en kanskje tro at sensuren her heller skyldes meldingens form (inkludert bilde, for eksempel) enn reell sensur. Her er det kanskje allikevel innholdet som er interessant. Den lille figuren er selvsagt uleselig i figuren over. La oss blåse den opp litt:
For å lette leseropplevelsen har noen få uthevelser ved hjelp av en rød sirkel blitt gjennomført. Avdeling for logistikk produserte altså 1,51 publiseringspoeng per vitenskapelig ansatt i fjor. Dette er et relativt høyt tall. Blant institusjonene i figuren, som omfatter statlige vitenskapelige høyskoler og universiteter, er det kun to som i gjennomsnitt har høyere oppnådd poengsum – UiO og NIH. Sammenlignet med vårt lokale næringslivs foretrukne fusjonspartner – NTNU, framstår avdeling for logistikk svært bra, ettersom institusjonen med tilhold på Gløshaugen bare oppnådde 1,44 totalt. Samtidig som et flertall av fakultetene ved NTNU også publiserer klart svakere enn avdeling for logistikk. Det er selvsagt fristende, i beste konspiratoriske Fra toppen av Haugen-ånd, å filosofere over om sensuren faktisk ikke bare skyldtes teknologi. Men, dette blir dog for mye spekulasjon. Saken er imidlertid både klar og interessant. Avdeling for logistikk produserte flere publikasjonspoeng per ansatt enn de fleste i sektoren, inkludert alle universiteter med unntak av UiO.
Med dette som utgangspunkt var kanskje ikke Haugen «helt ute på viddene» allikevel, som et lokalt eksternt styremedlem så treffende formulerte det på et annet sted i Panorama forleden. En vil jo gjerne fusjonere for å øke kvaliteten, ikke senke den – eller hva?
Vi får vende tilbake til det temaet denne spalten egentlig skal handle om. Bildet som etter planen skulle ha stått helt øverst i artikkelen viser undertegnede og rektor før kampen mot VIF i går. Rektor framstår både som godt kledd og blid. Noe han strengt tatt kunne hatt god grunn til etter kampen (4-0 mot VIF), men som han kanskje ikke burde – situasjonen for HiMolde tatt i betraktning. Nå er jo rektor Gammelsæter en lur og slu rev, som nok har mer informasjon enn oss gjengse ansatte, og vi får tro at han – på samme måte som Solskjær – styrer skuta inn i smulere farvann og sikrer fortsatt eksistens i «Tippeligaen» for Høgskolen i Molde. Det som tydeligvis skjer i Ålesund er i alle fall intet lovende signal for hva som kan komme til å skje her om NTNU blir fremtidig fusjonspartner.
God kamp og godt resultat mot Sarpsborg 08 på søndag!
Heia Molde!
Forfatterens kommentar: Om noen føler at innlegget virker uferdig og inneholder uklarheter, for ikke å snakke om uhøvisk omtale av enkeltpersoner, har dette en årsak – hastverksarbeid. Redaktøren i Panorama angrep meg heseblesende i går ettermiddag og lurte på om jeg hadde noe stoff liggende. Jeg svarte som sant var at «det har jeg ikke». Han repliserte med å si at rektor, som egentlig skulle ha skrevet dagens innlegg ikke fikk tid denne fredagen heller. Jeg mumlet noe om at det er travle tider, og vi får se. Men, som den ærekjære medarbeider jeg er reagerte jeg konstruktivt og konstruktiviteten endte med dette innlegget. Rektors smilende uttrykk på bildet vi har liggende er kanskje mer forklarbart? Han har igjen greid å delegere arbeid – en god leders aller viktigste egenskap.
–> Hallgeir Gammelsæter, Kjetil Kåre Haugen, Arve Hjelseth og Jenny Klinge er faste spaltister i Panorama.
Jeg må jammen si at det ikke skjer så mye ved Høgskolen i Molde når fast spaltist Kjetil Kåre Haugen i Panorama bruker sine ressurser på å harselere med NTNUs utfordringer med å telle publikasjonspoeng.
Det er mulig å få ut tall på den enkeltes publikasjonspoeng i Cristin, men dette har blitt gjort vanskeligere enn før. En kan stille spørsmål om det er fornuftig å bruke administrative ressurser på poengtelling på individnivå, slik Cristin nå er satt opp. Tellejobben i Trondheim er noe større enn i Molde
I Universitets- og høgskolerådets forskningsutvalg og Det nasjonale publiseringsutvalget har det vært kjørt en prosess hvor krefter som ønsker å tilsløre den enkeltes publikasjonspoeng har vunnet frem. Argumentasjonen går på at publikasjonspoeng på individnivå kan misbrukes, av blant andre instituttledere som meg. Det ligger i denne argumentasjonen en generell mistillit til at ledere er i stand til å bruke andre vurderingskriterier enn bare publikasjonspoeng i forbindelse med medarbeidersamtaler, lønnsoppgjør og andre former for kommunikasjon med ansatte.
For meg, og for NTNU, er det viktig å få til både volum og kvalitet på forskning. Det er viktig å stimulere de ansatte til god innsats. Intervjuet i Universitetsavisa, som Haugen refererer til, er et bidrag fra meg til å gi skryt til mine ansatte, og å fokusere på holdninger og kulturutvikling for god forskning.
Haugens artikkel omhandler også poenger i fotball. Molde ser sterke ut, og fortsetter det høye nivået de viste i Europaligaen i fjor. Det blir spennende å se hvem av Molde og RBK som vinner serien til slutt – det dreier seg nok bare om de to.
Hei, og takk for en både hyggelig og konstruktiv respons på mitt noe harselerende innlegg. Jeg tenker vi heller tar en diskusjon om saken utenfor Panoramas spalter og sender deg derfor en epost. Mvh Kjetil