Den dype sommerdpresjonen som inntraff i nær fortid (se: Sommer-depresjon og  Manglende samspill) er snudd til gryende optimisme. Bildet over, tatt etter kampen mot Odd, reflekterer (visuelt) kanskje en slik optimisme.

Av HAUGEN, BJØRN GUVÅG og OLAV HAUGE

Omkamper i norsk fotball som følge av dommertabber er heldigvis ganske sjeldne. Hvorvidt det skyldes gode norske dommere eller effektiv  behandling i NFFs klageorganer skal ikke vi mene noe om, men tilfeldigvis har den siste fotballperioden gitt oss et par slike saker. Vi tenker selvsagt på Odds protest nå sist, men også KBKs protest mot feil utvist spiller i kampen mot Sandnes-Ulf den 15. august i år.

Objektivt sett inneholdt begge kamper dommertabber. KBK fikk gult kort på feil spiller, med den konsekvens at denne spilleren (Torske) ble utvist da han hadde gult kort fra før, og KBK måtte fullføre kampen med 10 mann. Ken Henry Johnsen blåste ikke for åpenbare hodeskader i kampen mellom hjemmelaget og Odd, noe han selvsagt burde ha gjort. Når blodet flyter snakker vi åpenbart om hodeskader som kan trenge umiddelbar behandling.

Hva forventer så teamet Fra toppen av Haugen om utfallet av disse eventuelle omkampene. Tilhengere av både MFK og KBK kan slappe av. (Det er faktisk en forutsetning for medlemskap i denne høytflyvende sammenslutningen å ha et visst hjerte for begge disse klubbene.)

Jo da, begge kampene inneholdt åpenbare dommertabber. Men, NFFs regelverk skiller mellom to typer dommertabber. Vi snakker om skjønn. I en del situasjoner i fotballspillet må dommere utøve skjønn, i andre er skjønn åpenbart ikke til stede. Ta for eksempel antall spillere på hvert lag. Det er og blir 11 på hvert lag, og er ikke gjenstand for skjønn. Selvsagt kan dommeren telle feil, men vi har en 4-de dommer som blant annet skal påse at lagene til enhver tid har korrekt spillerantall. I mange andre situasjoner er åpenbart skjønn en helt nødvendig del av det edle spillet.

Hvordan kan en dommer gjøre medisinske vurderinger etter hodeskader om alvorlighetsgrad? Joda, blod er gjerne en god indikasjon, men til syvende og sist er vel MR og røntgen det som gir nok info til å vurdere alvorlighetsgrad. Som kjent har vi foreløpig ikke teknologi eller ressurser til å gjøre slike vurderinger underveis i en fotballkamp. Vi tror heller ikke at vi i den aller nærmeste framtid får teknologi (i en prisklasse) som kan gjøre slike vurderinger i løpet av sekunder. Sånn sett er de to diskuterte tilfellene åpenbart forskjellige. Det ene inneholder dommer-skjønn, det andre ikke.

Et annet nøkkelord er kampavgjørende. For at omkamp i det hele tatt skal komme på tale bør dommerfeilen med rimelighet innebære at kampen kunne/burde ha fått et annet utfall (resultat) enn om feilen ikke ble begått.

I KBK-tilfellet ledet KBK 2-1 før den fatale utvisningen, og de fleste som har spilt fotball vil vel erkjenne at numerisk overtak stort sett er en fordel. Joda, vi kjenner alle unntakene, der laget med den utviste spilleren på magisk vis starter å kjempe på en helt annen måte, og enten sikrer uavgjort eller til og med vinner kampen. Men, dette er unntak. KBK ledet kampen, og kontrollerte (før utvisningen) kampen.

I MFK-Odd tilfellet var det slett ikke snakk om noen åpenbar fordel for ett av lagene. Odd mistet sin klart viktigste forsvarspiller – midtstopper Steffen Haugen, mens hjemmelaget mistet sin klart beste angrepsspiller – Bjørn B. Sigurdarson – begge i om lag 15 sekunder. Vi har store problemer med å se noen som helst fordel for ett av lagene i denne situasjonen.

Her burde det med andre ord være null tvil. KBK fikk feilaktig (helt uten skjønn) utvist en spiller som ble kampavgjørende. Regelverket tilsier at en skal blåse av kampen umiddelbart ved alvorlige hodeskader. Ken Henry utøvde skjønn og lot spillet gå åpenbart uten en klar fordel til noen av lagene. Uten skjønn og kampavgjørende i Kristiansund og med skjønn og ikke kampavgjørende i Molde – her snakker vi 4-0 i argumenter til MFK/KBK – Odd/Sandnes-Ulf.

Vi vil med andre ord bli overmåte overrasket om NFF skulle finne på å trekke andre konklusjoner enn vår. Vi ser derfor med (kanskje til og med litt mer enn) gryende optimisme fram mot en spennende avslutning av årets tippeliga, gjerne med en medalje til MFK. Men enda mer ser vi fram mot to kamper neste sesong; KBK-MFK og MFK-KBK. Dette blir spennende.

Heia Molde og KBK!

PS! Vi gjør oppmerksom på at dette innlegget ble skrevet tirsdag 23. august.

–> Hallgeir Gammelsæter, Kjetil Kåre Haugen, Arve Hjelseth og Jenny Klinge er faste spaltister i Panorama.