Her opp i nærheten av skyene har vi aldri lagt skjul på vår nokså slappe interesse for og engasjement i Norges nasjonalidrett – langrenn. De fleste her oppe antyder at langrenn er noe en gjerne kan gjøre sjøl, faktisk også med en viss glede.

Enigheten er imidlertid rungende når det gjelder  rollen, eller kanskje snarere den ikke-rollen, langrenn spiller for teamets sportskonsum. I riktig gamle dager, da norske langrennsløpere gikk klassisk stil i lange løyper (da kunne en i det minste få glede av å se på naturen) sa vi i alle fall ikke nei til å se en 5-mil eller en stafett. Nå om dagen, der en går korte runder i en uestetisk pesende stil (skøyting), og om en fortrekker kvinnelangrenn til alt overmål nesten kan forutsi de 5 første på resultatlista, må vi nok innrømme at langrenn kommer bak de fleste idrettsgrener vi benytter tid på å konsumere.

På tross av en serie gode argumenter for å putte langrenn bakerst på enhver sportslig preferanse-ranking, har allikevel de siste ukenes hendelser i sporten  avstedkommet ganske så mye diskusjon. Diskusjonene har i liten grad dreid seg noe særlig om sporten, men sykdom, diagnoser og medisinering har blitt flittig debattert. VI snakker selvsagt om astma og Ventolin.

(Red.anm.: Artikkelen ble skrevet i uke 36, rett etter landskampene mot Hviterussland og Tyskland.)

Vi har faktisk blitt så vidt interessert i saken, at vi har trålet internettet på jakt etter relevant informasjon om denne sykdommen.

Følgende synes klart: Astma er en relativt alvorlig sykdom. Folk dør av astma. Riktignok ikke veldig mange, men allikevel. Videre er internetts helsefriker slående enige i følgende råd til de som har lidelsen. Det er to typer aktiviteter som gjennomgående anføres som særdeles ugunstige for astmapasienter.

• Kulde
• Anstrengelse

Med dette utgangspunktet har vi et problem med norske idrettsleger. Det er nemlig legene som har rotet det til her, ikke utøverne. Enten har mange norske langrennsløpere astma, eller så har de det ikke.

Det kan selvsagt tenkes at hardtrening på langrennsski i streng kulde skaper grobunn for en kommende astma. Men, vi har dessverre (på tross gjentatt søk i alle mulig forskningsdatabaser) ikke vært i stand til å finne en eneste forskningsmessig seriøs påstand om at Ventolin forebygger astma.

Da står vi igjen med de to opprinnelige mulighetene. Om ingen, eller i alle fall få norske langrennsløpere, ikke har astma, kan vi ikke se hvorfor de (alle som en) skal behandles for astma. Med mindre det er slik at Ventolin forbedrer prestasjonen for friske langrennsløpere. Men, dette er jo å anse som doping, og det driver jo ikke norske langrennsleger med.

Da gjenstår faktisk kun en mulighet: Mange norske langrennsløpere har astma. Om så er tilfelle, skal de selvsagt behandles, gjerne med Ventolin. Det vi allikevel dessverre ikke får til å rime, er jo hvordan legene da kan anbefale knallhard trening i iskulde? Dette anses jo nettopp som de største risikofaktorene for å utvikle farlige, til og med tidvis dødelige, astmaanfall. Dette må jo være århundrets brudd med den hellige hippokratiske eden?

Nei, dette synes å være en gordisk knute, langt over vår ringe fatteevne. Vi får la de som har greie på saken ta den videre. Men, vi imøteser en fullgod forklaring på dette paradokset.

Heldigvis er fotballen snart tilbake igjen. Vi kan ikke med vår aller beste vilje si at landslagsintermessoet de siste to ukene har hatt veldig mye med fotball å gjøre. Fotball krever nemlig en rimelig grad av jevnbyrdighet mellom to lag. Dessverre har ikke ulike utgaver  av norske herrelandslag vært i stand til å by sine motstandere på relevant motstand, enten de nå har vært Tyskland, England (U21) eller Hviterussland. Vi ser derfor fram mot hjemmelagets kommende kamper med fornyet håp og optimisme. Brann, RBK og Haugesund burde være motstand som smaker av jevnbyrdighet, og dermed fotball.

Heia Molde!

–> Hallgeir Gammelsæter, Kjetil Kåre Haugen, Arve Hjelseth og Jenny Klinge er faste spaltister i Panorama.